Lys i skogen

Tekst
Skogvokterne. – Vi er hele tiden drevet av hva vi synes er spennende akkurat nå. Vi er fort over haugen, sier Simen Svale Skogsrud (til høyre), som for ti år siden startet nettsamfunnet Underskog sammen med Even Westvang. Deres firma Bengler vant nylig en invitert anbudskonkurranse om å bygge nettstedet til Rem Kolhaas’ arkitektkontor OMA

Skogvokterne. – Vi er hele tiden drevet av hva vi synes er spennende akkurat nå. Vi er fort over haugen, sier Simen Svale Skogsrud (til høyre), som for ti år siden startet nettsamfunnet Underskog sammen med Even Westvang. Deres firma Bengler vant nylig en invitert anbudskonkurranse om å bygge nettstedet til Rem Kolhaas’ arkitektkontor OMA

En gang var de større enn Facebook. Deretter ble det stille. Så oppdaget stjernearkitekten Rem Kolhaas gründerne av nettsamfunnet Underskog.

I november 2005, da Facebook fortsatt bare var en virtuell årbok for amerikanske universitetsstudenter, registrerte Simen Svale Skogsrud, Even Westvang og Alexander Staubo seg som de tre første profilene i deres eget nettsamfunn Underskog.no, et medlemsbasert diskusjonsforum med en reklamefri kulturkalender og minimalistisk design.

Dette var, som de senere skrev i en evalueringsrapport, «praktisk talt i silurtiden hva gjelder Norges forhold til personlig publisering og sosial programvare, nettsamfunn var sjekking, chatting var for tapere og nettdebatt en måte nettavisene kapitaliserte på kverulanter og psykiatrisk raseri».

Fakta: <br>

UNDERSKOG.NO
Medlemsbasert nettsamfunn med kulturkalender og diskusjonsforum, lansert 7. november 2005.
Grunnlagt av Simen Svale Skogsrud, Even Westvang og Alexander Staubo.
Jobber nå med den ­nederlandske arkitekten Rem Kolhaas.
Feirer til høsten tiårsjubileum med en kulturfestival finansiert av Underskogfondet.

Selv var de ikke ute etter å kapitalisere på noe som helst, egentlig. De var dataprogrammerere av den gamle skolen, flasket opp på Basic og Commodore 64, som i voksen alder hadde forsøkt å verge seg mot forsmedelse i selskapslivet ved å gjøre noe mer kulturelt relevant – skrive bok og lage filmprogram for NRK (Skogsrud), ta en doktorgrad og lage installasjonskunst (Westvang), flytte til New York (Staubo).

De var, som Simen Svale Skogsrud oppsummerer, interessert i å være «hva skal vi si, samfunnsengasjerte medieprodusenter». Det var, til deres forbløffelse, med Underskog de ble det.

 

Urskog

«Her er Norges kulturelite», fastslo Dagbladet. «Her har kultureliten det siste halvannet året knyttet vennskap og delt erfaringer», fortalte Nettavisen.

«– Ingen kulturelite, sier mann bak lukket nettsted», lød tittelen på et Aftenposten-intervju med Skogsrud.

Han og Westvang hadde vært på vei inn i småbarns-tilværelsen, og ville derfor «lage ett eller annet som kunne samle alle nisjekulturvennene våre på én side ... også i perioder hvor vi kanskje ikke hadde tid til å være så mye ute i byen og møte alle sammen». Men våren 2007, da Underskog nådde riksmediene, var langt flere enn nisjekulturvennene deres involvert. Medlemstallet hadde nådd 5000 og «skogvokterne», som de forsøksvis ansiktsløst kalte seg, måtte sette midlertidig inntaksstopp av kapasitetshensyn.

Dette skapte kaotiske tilstander. «Vice magazine satser i Norge og ønsker å være i skogen», begynte for eksempel en epost som samme år ble sendt til mange av landets avisredaksjoner, fra en pr-representant for det nordamerikanske mediekonglomeratet Vice, som spurte: «Har du en invitasjon å gi bort?»

Underskog (IRL). Teknologibedriften Bengler handler ikke bare om å skrive kode. Grünerløkka-kontoret har egen sveisebenk, hvor Simen Svale Skogsrud jobber med patentet til en 3D-printer, Even Westvang med et akkordtastatur (ikke spør). Andre medarbeidere driver hjemmesveiset nanobryggeri og hustrykkeri basert på risografi, en avdanket japansk kultprinter

Underskog (IRL). Teknologibedriften Bengler handler ikke bare om å skrive kode. Grünerløkka-kontoret har egen sveisebenk, hvor Simen Svale Skogsrud jobber med patentet til en 3D-printer, Even Westvang med et akkordtastatur (ikke spør). Andre medarbeidere driver hjemmesveiset nanobryggeri og hustrykkeri basert på risografi, en avdanket japansk kultprinter

 

Treigt nett

– Jeg syntes internett var nyttig, men kjedelig. Men så kom alle menneskene, sier Simen Svale Skogsrud (42).

– Og så var det noe med hvilke mennesker som kom og på hvilken måte, sier Even Westvang (41).

De befinner seg i en ombygd stall midt på Grünerløkka i Oslo. (Medgrunnlegger Alexander Staubo, 39, jobber fortsatt fra New York.) Under dem er et titall programmerere i sokkelesten spredt utover et langbord, armert med snusbokser og støyreduserende hodetelefoner. Arbeidsdagen deres er fleksibel – kjernetiden er at de må være her klokken ti, altså bare akkurat på slaget ti – men de ser ikke ut til å være på vei noe sted.

Fakta: <br>

De ti mest populære arrangementene i Underskog-historien:
1. Øyafestivalen 2008
2. Øyafestivalen 2009
3. Julaften 2006
4. Øyafestivalen 2010
5. Skogsmarked 30. august 2009     
6. Revolusjon
7. Øyafestivalen 2006
8. Oslo Live Festival
9. Musikkfest Oslo
10. Fakkeltog og massemøte

… Og fem band som i kulturkalenderen er blitt sammenlignet med Arcade Fire:
1. Hidden Cameras («den skeive (lille)broren til Arcade Fire»)
2. Truls and the Trees («den optimistiske lillebroren til kanadiske Arcade Fire»)
3. My Latest Novel («Glasgows eget Arcade fire»)
4. Shout Out Louds («Sveriges svar på Arcade Fire»)
5. Kissaway Trail («det danske Arcade Fire»)

Dette er kontoret til Bengler, moderselskapet til Underskog, som for ti år siden var større enn Facebook i Norge – og dessuten kom opp med en digital valuta før bitcoin, og et investeringsfond før Kickstarter – men aldri ble startup-milliardærer av den grunn. Det er til og med litt tregt nett oppe på sjefloftet.

– Jeg tenker mer på det som en suksess at vi ikke gjorde det til Facebook, sier Simen Svale Skogsrud.

– Det er noe veldig fint med et nettsted som er en gave, noe du bare gir bort. Det gjør at folk kan gjøre rause ting der, på en annen måte enn hvis det er plastret ned med annonser, sier Westvang.

– Vi kjørte veldig hardt på at dette kan du trygt bruke. Dette er en kjøkkenfest og vi stiller med ølen, fortsetter Skogsrud.

– Det ville føltes veldig rart å bare gjøre det om til Quartfestivalen midt oppi det.

 

Et anarkoparadis

Til forskjell fra Quartfestivalen, som på en måte gikk fra å være et sørlandsk kulturløft til en knutepunktfestival for mobiloperatører, forsøkte Underskog å holde markedskreftene i sjakk. På samme tid som nettstedet ble lansert, hadde Oslo kommune innført et forbud mot opphenging av plakater på offentlige plasser, som gjorde Underskog til en alternativ reklamekanal for konsertarrangører, og for Oslos uavhengige galleriscene. Men dette bidro bare til å snu opp ned på hierarkiene i kulturfeltet, opplevde Even Westvang: Samme kveld som det var konsert i Oslo Spektrum, kunne suggesjonskraften i arrangementskalenderen – som forble åpen også for ikke-medlemmer – fylle en smal poesiopplesning, mens Spektrum-konserten ikke engang ble listet i kalenderen.

Det oppsto et bruktmarked, hvor det som ble solgt måtte være billigere enn i butikkene. Mens på det løpende samtaleforumet spente diskusjonstrådene fra hverdagsfilosofiske temaer («Hvis du har vært på skitur, men ikke fortalt det til noen. Har det egentlig skjedd?») til forbrukerrettet borgerjournalistikk   («Er det egentlig godt brød på Godt Brød?») til høyttravende litterære debatter.

«DJs diskuterte amerikansk utenrikspolitikk med statsvitere og bedrevitere, og Lillebjørn Nilsen skrev limericks linje for linje sammen med folkemusikere og Sintef-forskere», himlet Simen Svale Skogsrud da Bengler toppet plakaten på foredragsarrangementet Pecha Kucha i 2009: «Det var ærlig talt blitt et lite anarkoparadis.»

Men anarkoparadis varer ikke alltid evig. Diskusjonsiveren antok etterhvert en slik verkshøyde, opplevde de, at en idé tok form: en egen valuta – «gryn» – som medlemmene kunne belønne innlegg med.

– Men det ble litt sånn komplisert legalt. Du er halvveis i ferd med å bli en bank, sier Even Westvang.

– Med en gang du begynner å innføre litt penger, fucker det med alt, mener Skogsrud.

De endte i stedet opp med å tilby frivillige halvårskort à 150 kroner, hvorav to tredjedeler gikk til drift av siden og resten til et Underskog-fond øremerket kulturformål, som i dag teller rundt 300.000 kroner. Og det var ikke bare medlemmene som viste seg i investeringsvillige: Mediekonsernet A-pressen (i dag Amedia) hyret dem til å lage «noe sånt som Underskog». Det ble et sosialt nettsted for lokalaviser- og politikere, kalt Origo, som Skogsrud og Westvang i dag ikke helt vet hva de skal mene om.

– Underskog var enkelt av nødvendighet. Mens da vi lagde Origo, fikk vi så mye penger vi kunne bruke. Resultatet er at det ble veldig komplisert, sier Skogsrud.

– Vi gikk direkte fra kjellerband til den symfoniske skiven, utdyper Westvang.

– Strykere? Klart! Vi flyr dem inn fra Praha! 40 stykker!

 

Festen over?

I dag har Underskog flere medlemmer enn noensinne, og fortsatt flere sidevisninger daglig i Norge enn for eksempel Twitter. Men det er ikke lenger noen som spør – som VG gjorde da avismagnaten Rupert Murdoch i 2006 kjøpte MySpace for 580 millioner dollar – hvorfor Underskog ikke er kjøpt opp.

– Gullalderen varte til 2009, tenker jeg, sier Westvang.

– Aktiviteten på Underskog er større enn noen gang, men det interessefellesskapet langs uforståelige vektorer, som skapte den trykkokeren av nysgjerrighet – hva er dette her? – den er borte.

– Det er vemodig, men det er ikke krise, sier Skogsrud.

– Det har vært en fin fest, sier Westvang.

I november, da nettstedet fyller ti år, har de planer om å feire jubileet ved å bruke Underskogfondet på en brukergenerert kulturfestival – en fysisk Underskog. Det er i mellomtiden kontoret deres også langt på vei blitt. De har innlosjert en rekke smått udefinerbare, men bestemt kreative virksomheter, som designstudioene Skrekkøgle (lager armbåndsur som ikke viser klokken, men blekk-emulsjoner) og Voy (app-styrte treugler). De er også i ferd med å patentere styringsalgoritmen for en 3D-printer, og skal snart lansere et geocaching-inspirert nettspill for transaksjon av rubrikkannonsekjøp.

Så nei, Rupert Murdoch vil nok ikke renne ned dørene deres med det første. De er imidlertid overbevist om at hvis de holdt til i Silicon Valley, ville de fått midler kastet etter seg fra pengesterke engleinvestorer.

– Det er fare for det, sier Skogsrud.

– Det er fare for det, sier Westvang.

 

Utlandet neste

Samtidig har Bengler faktisk fått sin første store internasjonale avtale: De skal sammen med designstudioet Node utvikle nettstedet til den nederlandske stjernearkitekten Rem Kolhaas. De fløy nylig inn til Kolhaas’ Manhattan-kontor for et jobbintervju som Skogsrud beskriver som «den verste og mest fantastiske opplevelsen vi har hatt».

De er svorne Kolhaas-disipler: Skogsrud, som fordypet seg i nederlenderens designteoretiske pamfletter i tidlige 20-år, holder ham høyere enn Apple-skaper Steve Jobs. Westvang mener det eneste som ville vært større i hans verden, er å lage nettstedet til den franske filosofen Michel Foucault, og han er død.

Og selv om Rem Kolhaas, såvidt vites, ikke falt for Bengler på grunn av arbeidet med Underskog, er ikke Simen Svale Skogsrud i tvil om at de ikke ville vært der de er i dag, hvis det ikke var for nettsamfunnet deres.

– Underskog er den tingen som gjør at vi nå er en bedrift som driver med kultur og teknologi, sier han.

– Men den linjen, fra Commodore 64 til dette, føltes ikke helt opplagt i 1984. Det kjennes veldig rart, at de utrolig sære tingene man var opptatt av er blitt ...

Simen Svale Skogsrud leter etter en passende simile.

– Det er som om du drev med modellfly som hobby da du var ti. Og så, når du er 30, handler hele samfunnet om modellfly, foreslår han til slutt.

– Du får ikke flyttet penger til kjæresten uten modellfly. Du får ikke bestilt flybilletter til Latin-Amerika uten modellfly, fortsetter Even Westvang.

– Du får ikke gjort en dritt uten modellfly!

Knapt noe tema er blitt mer diskutert på Underskog, gjennom ti år, enn Arcade Fire. Her er et anonymisert utvalg av nettstedets 573 samtaletråder som det kanadiske indierock-bandet har dukket opp i:

Se  også:
KOKKEN & HAVET: Bocuse d'Or-vinner Ørjan Johannessens beste lakseoppskrifter.

ESCARGODT: En fransk delikatesse snegler seg frem i Askers hager.

SIGNATURRETTEN: Lag kamskjell slik To rom og kjøkken i Bergen gjør det.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.