<p>Et snev av horror. Den nusselige, men også strømførende gnageren Pikachu er et eksempel på hvordan søthet overskrider kategorier som god og ond, ifølge filosof. (Bilde fra kinoaktuelle «Pokémon: Detektiv Pikachu».)</p>

Et snev av horror. Den nusselige, men også strømførende gnageren Pikachu er et eksempel på hvordan søthet overskrider kategorier som god og ond, ifølge filosof. (Bilde fra kinoaktuelle «Pokémon: Detektiv Pikachu».)

Fra Pokémon til Donald Trump

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Nytt filosofisk verk forsøker å forstå den gule gnageren Pikachu – og, i forlengelsen, tidsånden.

«Mitt mål med denne vesle boken er å undersøke en sensibilitet og en stil som er overalt omkring oss og som filosofien likevel har sagt nærmest ingenting om», begynner den britiske filosofiprofessoren Simon May sin nye bok «The Power of Cute».

«Med andre ord, hva er det ved vår tid som favoriserer veksten av Cute? Og hvordan kan vi bruke Cute til å forstå tidsånden?»

Fakta:

«The Power of Cute»

Ny bok om søthetens kulturhistorie
press.princeton.edu

Simon May
Princeton University Press
256 sider

Søt kultur

May skriver konsekvent ordet med stor forbokstav – slik hans forbilde Susan Sontag gjorde da hun i sin tid utforsket begrepet «Camp» – og forstår det ikke som synonymt med «søtt», men som to ord på samme spektrum, hvor det søte bare blir Cute idet det tilsettes et «snev av horror». Hans eksempel: Ole Brumm er per definisjon søt. Ole Brumm med nesen sittende fast i en honningkrukke er Cute.

May, som har forelest ved universitetet i Tokyo, dveler særlig ved kawaii, den japanske søthetskulturen (representert ved alt fra Takashi Murakami til Pokémon og emoji-symboler), som han mener springer ut av landets avmilitariserte etterkrigsår og er «direkte knyttet til den mektige nasjonens vilje til å overbevise seg selv og verden om dens fredelige intensjoner».

Trut

Men å være Cute er ikke det samme som å være uskyldig, legger han til: Pikachu, den gule og kinoaktuelle Pokémon-maskoten, er ikke bare harmløs, teoretiserer May, men snarere «fri fra manikeiske motsetninger som god og ond».

Og det bringer ham over til en annen gulnende, småfingret figur: «Hva betyr det fremovergredde, lysblekede håret og den snurpede trutmunnen? Hva slags elementer av hans personlighet beskriver de repetitive håndbevegelsene? Tror han på sannhetene sine? Tror han på løgnene sine? Vi vet ikke.»

Alt vi vet, foreslår Simon May, er at «cuteness er nøkkelen til å forstå Donald Trump».

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk