Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Hun havnet på Times Magazines liste over årets 100 mest innflytelsesrike mennesker

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Nikole Hannah-Jones er arkitekten bak «The 1619 Project», podkasten som fikk Donald Trump til å se rødt.

Arkitekten. Nikole Hannah-Jones står bak «The 1619 Project», som har hisset på seg akademikere og den konservative høyresiden.

Arkitekten. Nikole Hannah-Jones står bak «The 1619 Project», som har hisset på seg akademikere og den konservative høyresiden.

En augustdag i 1619 ankom de første slavene Amerika. Omtrent tyve afrikanere kom med britiske koloniherrer til Port Comfort i Virginia, og deres inntog var begynnelsen på nesten 250 år med slaveri. Fire hundre år senere, i 2019, ga årstallet tittelen på New York Times-multimediale satsing, «The 1619 Project». Essay- og podkast-serien utforsket hvordan slaveriet ikke bare har formet fortiden, men også gjennomsyrer nåtidens USA.

Nikole Hannah-Jones er arkitekten bak prosjektet, som argumenterer for at 1619 er et like viktig år for amerikansk historie som 1776, da USA erklærte seg uavhengig av Storbritannia, og 1865, da slaveriet ble avskaffet: Slaveriet og dets konsekvenser fortjener en sentral plass i fortellingen om USAs tilblivelse, og 1619 bør stå som den amerikanske nasjonens fødeår.

Hannah-Jones ble tildelt en Pulitzerpris for prosjektet, og nylig havnet hun på The Times Magazines prestisjetunge kåring over årets 100 mest innflytelsesrike mennesker.

Men ikke alle har latt seg begeistre for «The 1619 Project».

Fakta: «The 1619 Project»

Bokutgivelsen av New York Times multimediale prosjekt.

Utkommer på Penguin Random House 16. november

Består av en rekke essays, blant annet skrevet av Nikole Hannah-Jones.

Stor ståhei

I kjølvannet av publiseringen, ble det stor ståhei i amerikanske debattspalter. Hannah-Jones hadde nemlig hisset på seg akademikere. Sean Wilentz, professor ved universitetet i Princeton, skrev i New York Review of Books at Hannah-Jones’ påstand om at den amerikanske revolusjonen og frigjøringen fra Storbritannia utelukkende var utløst av amerikanernes ønske om å beholde slaveriet, «simpelthen er usann».

Wilentz sendte siden et brev til avisen underskrevet av fem historikere, som mente Hannah-Jones feilfremstilling av verifiserbare historiske fakta var villet og «ideologisk». Prosjektet, skrev de, viser et «forenklet syn på slaveri».

Dernest skrev historikeren Leslie M. Harris, som hjalp til med å faktasjekke prosjektet, at Nikole Hannah-Jones og New York Times konsekvent avfeide hennes faglige innspill – før hun diskrediterte Wilentz’ og hans kolleger for å ikke ha satt seg nok inn i svarte amerikaneres historie.

Så kastet Donald Trump og den konservative høyresiden seg inn i den betente debatten.

Patriot

Da noen amerikanske skoler begynte bruke «The 1619 Project» som et supplement til historiefaget, bestemte Trump seg for å true disse skolene med å trekke støtten, og han lanserte motsvaret «1776-kommisjonen» – en rapport som promoterer en «patriotisk utdannelse».

I motsetning til historikerne, som stort sett applauderte prosjektets tankegods – men kritiserte faktafeilene, var Trump rett og slett klar for å viske vekk 1619 fra historiebøkene.

I kjølvannet av de verdensomspennende Black Lives Matter-protestene, vil nok den kommende bokutgivelsen av «The 1619 Project» skape debatt – både om fortiden, nåtiden og hvordan vi forholder oss til hvem det er som har skrevet historiebøkene.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner