Fjell, Furberg, Range og Vimana er norske brettprodusenter.

Vårt lille land har spilt en helt sentral rolle i snøbrettsportens historie.

Norske fjell innbyr til snølek, og vårt arsenal av små alpinanlegg har fostret noen av sportens største stjerner. Men på utstyrssiden har vi ikke vært like dominerende – inntil nå. Fra fire ulike steder i landet utvikles det snøbrett som tar opp kampen med de største internasjonale merkevarene.

– Da snowboard ble populært var alle opptatt av de amerikanske merkene, og hvem som kjørte på deres brett. Da var det ikke rom for norske aktører, sier Rune Lundsør (47).

Den tidligere snowboard-proffen driver brettbutikk og -museum i Uvdal, og har vært trener for brettkjørerne ved Norges Toppidrettsgymnas.

– Nå blomstrer bransjen på ny.

Surfin' USA

Hvem den første snøbrettkjøreren var vites ikke, men amerikanerne Jake Burton og Tom Sims, begge født på 1950-tallet, anses som to av hovedmennene i den moderne snøbrettsporten.

Inspirert av surfing, skating og den såkalte snurferen – et lekebrett for snø som ble svært populært i USA på 1960-tallet – utviklet de to hver sin merkevare, Burton og Sims. Snøbrettene, med stålkanter og bindinger, skjøt fart i den internasjonale brettsportutviklingen.

Fra slutten av 1970-tallet skapte den tilhørende anti-establishment-kulturen grobunn for dagens snøbrettkjøring, og også i Norge lekte skatende ungdommer med tanken om å surfe på snø. I 1979 – mange år før det første Burton-brettet kom til Norge – laget 16 år gamle Anders Wittusen sine første snøbrett i kjelleren på Makrellbekken i Oslo.

– Jeg startet med å lage skateboard, men snowboard fulgte tett på, fordi vi ikke visste hva vi skulle finne på om vinteren, forteller Wittusen.

Omtrent 200 skateboard og 200 snowboard ble tilvirket, og i begynnelsen het brettene Mad Rabbit, deretter Utopia. Inkludert binding kostet de første 350 kroner stykket.

– Jeg synes bare det var så gøy å stå på brett, sier Anders Wittusen (59).

– Vi tenkte ikke på konkurranser eller organisering. Vi ville bare drive på med vårt, finne på triks, hoppe langt og ha det gøy i dyp snø.

I helgene samlet vennegjengen seg bortenfor Tryvannskleiva – i området hvor Tårnbakken nå ligger. Heisen fikk brettkjørerne ikke lov å ta, men etter hvert kom de i kontakt med ungdommer i Molde, som hadde kontakter i Tusten skisenter. Dermed bar det til Møre- og Romsdal for å kjøre skiheis.

Sitt siste Utopia-brett laget Wittusen midt på 1980-tallet.

– Det stoppet opp av seg selv da jeg ble mer glad i å tegne og holde på med kunstprosjekter. Dessuten mistet jeg litt interessen da brettene begynte å ligne for mye på slalåmski. Da følte jeg at jeg var litt ferdig.

Siden har han jobbet med kunst og er nå smed vet Det Norske Teatret i Oslo.

Ifølge Rune Lundsør kunne Wittusens brettmerke blitt mye større enn det ble:

– Jeg har sammenlignet hans brett med samme årsmodeller fra Burton og Sims, og de norske brettene er bedre. De har riktigere shape.

Boikott

Bedre bindinger, tilpassede sko og brett som lettere kunne manøvreres: På 1980-tallet begynte snøbrettene å ligne på brettene som skulle få sitt internasjonale gjennombrudd utover 1990-tallet.

Og nå begynte nordmenn å vise seg frem som internasjonale utøvere.

I 1986 kom det første snøbrettet til Vinje i Telemark. Og slik startet de internasjonale brettkarrierene til blant andre Einar Lofthus (58), Åshild Lofthus (51) og ikke minst Terje Håkonsen (48).

I samme periode prøvde flere entusiaster å få skiprodusenten Madshus til å lage snøbrett, men fabrikken på Biri sa nei. Dermed var det Burton-brettene som fikk fotfeste i Vinje og andre steder av landet.

Gjennom 1990-tallet gikk brettleken fra å være forbudt mange steder til å bli en attraksjon under Nagano-OL i 1998. Innad i brettmiljøet var det stor uenighet om hva en slik kommersialisering ville føre til, og den største stjernen av dem alle, norske Terje Håkonsen, boikottet de olympiske lekene.

Mens han kjørte puddersnø i Nord-Amerika, fikk verden se spretne ungdommer gjøre brettriks på tv.

– Etter OL i Nagano, da snowboard opplevd en stor boom, var det 350 brettmerker i verden, fordelt på ti fabrikker, sier Rune Lundsør, som i 1999 selv satset på eget brettmerke sammen med sin bror:

Valhall snowboards ble det første fabrikkproduserte snøbrettmerket med base i Norge. Med norrøne symboler og viking-klisjeer som grafikkelementer håpet de å ta en posisjon som brettprodusent, men markedet endret seg fort for dem og andre som prøvde seg – deriblant brettmerket Viking fra Stavanger.

– Vi fant ut at det ikke var penger å tjene på dette, og la prosjektet på is, sier Lundsør.

– Den gang føltes det som bransjen kollapset for små merker. Mange gikk konkurs eller la ned.

Misunnelig

Nå – 20 år senere – har fire norske aktører krevd sin plass i det internasjonale brettmarkedet. De lager alt fra konkurransevinnende freestyle-brett til splitboards (brett som kan deles i to og brukes som ski) for urørt snø i svære fjell.

I 2009 vekslet Leif Daniel Furberg mellom å bo i Stavanger og alpedestinasjonen Engelberg. I Sveits så han med misunnelse på skikjørere, som opplevde en utstyrsrevolusjon i tiden etter tusenårsskiftet. Skibransjen eksperimenterte med omvendt spenn og nytenkende radiuser på skiens innsving, noe som gjorde det lettere å kjøre ski utenfor preparert underlag.

– På ski ble topptur og frikjøring gjort enklere gjennom nye løsninger og ny geometri, men brettkjørere måtte fremdeles slite i oppoverbakkene, sier Leif Daniel Furberg (42).

– Jeg følte på en frustrasjon over at snowboardbransjen ikke fulgte med.

Interessen for toppturer i kombinasjon med pudderkjøring ble starten på Furberg Snowboards. Med base i løssnøbastionen Sogndal er splitboard-teknologien – altså løsninger som gjør toppturer på brett til en bedre opplevelse – prioritert. I begynnelsen handlet mye om å lage bedre geometrier, samt konkurransedyktige løsninger for detaljene som kreves på topptur.

– Også der har vi hentet en del inspirasjon fra skiindustrien, sier Furberg som underveis har fått viktig input av skimaker Endre Hals i Oppdal.

Årlig selger Furberg omtrent 700 brett, 500 er splitboards. Deres nyeste teknologiutvikling handler om hvordan de to bretthalvdelene låses sammen på toppen av toppturen, før nedturen starter.

– Vi kaller det floorboard technology, som om brettet er et parkettgulv når det låses sammen.

Målet er et stivere brett som ikke vris så mye under kjøring. Dette er en utfordring mange splitboards sliter med. Teknologien selges også videre til andre aktører. Produksjonen foregår i Polen, på en fabrikk Burton forlot da de flyttet sin produksjon til Kina.

Leif Furberg tror det er positivt for brettsporten at flere små aktører kommer til.

– Men det er nok en viss overetablering på grunn av dedikasjon og interesse hos gründerne, sier han.

– Mange tenker mer med hjertet enn hodet. Å tjene penger på dette er krevende.

Den nye oljen

I Stavanger sitter en kar som liker å velge med hjertet. Trond-Erik Husvæg (41) etablerte Vimana Snowboards med et mål: verdensherredømme. Nå er brettmerket fra Stavanger landets største.

– Du må være sta, naiv, litt dum og ganske gal, sier Husvæg på telefon og ler.

– Alle som har startet noe, vet at passion er det du trenger for å lykkes. Jeg har jobbet med snowboard siden jeg var 19 år.

Gründeren er utdannet elektriker, men har levd yrkeslivet i brettkulturen. Som tenåring kjøpte han 51 prosent av Session-filialen i Sandnes – en nisjebutikk innen skate, surf og snowboard. Ti år senere begynte han å planlegge sitt eget brettmerke.

– Jeg har enorm respekt for Burton, men vi er mer nisje enn dem. Vi er blitt en solid aktør i high end-snowboarding, sier han.

Ti år etter etableringen vil han ikke si hvor mange brett Vimana selger årlig, men de eksporterer til 13 land. En suksessfaktor har vært samarbeid med tidligere OL-vinnere, verdensmestere og X Games-vinnere som Fredrik Austbø, Markku Koski, Michi Albin, Weri Stock og Enni Rukajärvi.

– Vi tenker aldri på markedet eller pris når vi utvikler brett, sier Husvæg.

– Vi jobber kun med teamkjørerne og bygger deres drømmebrett, og var det første merket i verden som kom med en always in stock-linje, den bare går og går, som en VW Golf.

Under pandemien holdt imidlertid alt på å rakne.

Butikker over hele verden som hadde bestilt brett, gikk konkurs. Ifølge Husvæg holdt de seg flytende på grunn av dugnadsånden til teamkjørerne og samarbeidspartnere. For å starte et snøbrettmerke, med mål om å konkurrere med verdens største aktører, er krevende.

– Å starte noe som helst fra Norge, for leveranse til retail i EU, er jo egentlig helt useless.

Han referer til barrierer knyttet til frakt- og toll.

– Likevel mener jeg vi trenger litt mer fuck it-holdning til alt. Du må bare hoppe i det.

Merkevaren

Mens Vimana, med store markedsandeler blant annet i det finske markedet, betrakter seg som et skandinavisk brand, henter Fjell snowboards fra Ålesund inspirasjon innenfor landets grenser.

– Hvis Norge, hvor vi vokser opp midt i fjellene, ikke kan ha sterke merkevarer innen ski og snowboard, er det ingen som kan det, sier Kristina Giske (42), en av to gründere bak Fjell snowboards.

Historien startet i 2016 da hun behøvde nytt utstyr til aktiviteten hun setter høyest: topptur på snøbrett. Hun besøkte den lokale brettbutikken, men fant ingenting som fristet. Alle brettene hadde for mye og for voldsom grafikk. Dessuten opplevde hun ofte kvaliteten som for dårlig. Å bruke et skrikende street-design på tur i Sunnmørsalpene føltes helt feil.

– For meg handler brettopplevelsen om noe helt nedpå. Om stillheten i fjellene, sier Giske – som kom i snakk med eieren av butikken, Kjetil Bjørge (44).

De to bar på lignende tanker, og sammen utviklet de ønsket om å skape et lokalt merke med internasjonale ambisjoner, og røtter i egne fjell. Designen skulle reflektere inntrykkene de fikk på tur.

– Brettene skal gli i ett med snøen istedenfor å være et forstyrrende element, sier Giske.

Hun trekker frem utmerkelser Fjell har fått av det amerikanske magasinet Backcountry Magazine. Giske har jobbet lenge i designbransjen, er daglig leder i Vest Studio, bodde tidligere i New York – og er overbevist om at merkevarebygging må stå helt sentralt hvis norske brett skal lykkes.

– Mange misforstår ordet merkevare fordi de forbinder det med reklame, men en god merkevare handler om å lage noe troverdig og ekte. Nordmenn er ikke dårligere på håndverk, men med unntak av noen få gode eksempler er vi ikke like flinke på å bygge merkevarer.

Balanse

Den fjerde norske merkevaren innen snøbrett som kan kjøpes over disk heter Range, som eies av den oslobaserte friluftsbutikken Revir. Bak tegnebrettet sitter John Harald Knutsson (50), som tidlig på 2000-tallet var involvert i brettmerket Bataleon, som ikke lenger er i norsk eie.

Revir bestemte seg for å lage egne brett da de skulle bygge opp sin utleieavdeling. Med kunnskapen de hadde tilgjengelig, og ledig kapasitet hos etablerte snøbrettfabrikker, så det fornuftig ut å få laget egne brett istedenfor å kjøpe inn store kvanta fra andre aktører.

– I den verdenen vi lever i gir det mening å kutte ledd – fordi hvert ledd koster penger. Når vi sitter på kompetanse og kontakter – og trenger en del brett – er det smart for en butikk som vår å gå rett til vår favorttfabrikk, sier Knutsson.

– Dessuten tror vi på å lage akkurat de brettene vi vil ha. Litt bredere her, litt stivere der, små justeringer og forbedringer vi mener er fornuftige.

Eksterne faktorer som vær, pandemiforsinkelser og shippingkostnader har satt en demper for brettmerket som ble lansert i 2020.

– Det var en ambisiøs satsing, som skjedde i inngangen til en av de dårligste vintrene vi har hatt på Østlandet. Hadde det falt dobbelt så mye snø, ville vi blitt genierklært, men vi tror likevel det å satse på egne merkevarer skal lønne seg over tid.

For Knutsson som bor på en skogsgård i Hurdal med familie og hunder, er det viktigste å få jobbe med prosjekter som engasjerer.

– Først og fremst er snowboard det viktigste i livet mitt, sier han.

– Det har vært min identitetsbygger siden 1980-tallet. Å få drive med lidenskapen har alltid vært min hoveddrivkraft.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.