Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Lager glass til Michelin-restauranter av gamle vinflasker og syltetøyglass

Tekst

Vil du få varsel hver gang Anna Skavlan publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– Resirkulert glass er en fantastisk råvare.

Den odde. Skålen Rugle designet av Odd Standard og produsert av Studio Sirkel. – I motsetning til blåste produkter får man ikke gjennomvarmet denne flere ganger gjennom produksjonsprosessen, sier Heidi Skofsrud. Det må derfor sitte på første forsøk.

Den odde. Skålen Rugle designet av Odd Standard og produsert av Studio Sirkel. – I motsetning til blåste produkter får man ikke gjennomvarmet denne flere ganger gjennom produksjonsprosessen, sier Heidi Skofsrud. Det må derfor sitte på første forsøk.

De tunge posene med helgens vinflasker, noen salsaglass og tomme syltetøykrukker. De du fyller først når skapet under vasken ikke lengre går å lukke, og drasser med deg bort til de store grønne kassene og sender inn i intet.

Hva skjer egentlig med alt det glasset?

Fakta: Studio Sirkel

Glassverksted

sirkel.no/studio-sirkel

Eies og drives av Sirkel, som årlig tar imot 100.000 tonn glass- og metallemballasje for gjenvinning.

Heidi Skofsrud er Sirkels eneste glassblåser.

Basert i Fredrikstad, byen hvor alt gjenvunnet glass fra Norge blir fraktet.

Leverer glass til blant annet restaurant Rest i Oslo, og michelinrestaurantene Credo i Trondheim og Renaa i Stavanger.

Det ender opp som isolasjon, som nye syltetøyglass, nye vinflasker – eller på bordene til Michelin-restauranter.

– Resirkulert glass er en fantastisk råvare, sier glassblåser Heidi Skofsrud ved Studio Sirkel.

– Og alle bidrar til den råvaren, supplerer prosjektleder Gunhild Solberg.

Solberg er markeds- og kommunikasjonssjef i gjenvinningsfirmaet Sirkel, som tar imot glass fra hele Norge. Hun og Skofsrud har laget Studio Sirkel – det eneste glassverket i Norge som blåser glass av 100 prosent resirkulert materiale.

Resultatet har blant annet endt opp på restaurant Rest i Oslo, og Michelin-restaurantene Credo i Trondheim og Renaa i Stavanger.

Teamet. Kommunikasjonssjef Gunhild Solberg (fra venstre) og glassblåser Heidi Skofsrud startet Studio Sirkel i 2019 med et ønske om å gjøre noe utradisjonelt i en bransje preget av tradisjon.

Teamet. Kommunikasjonssjef Gunhild Solberg (fra venstre) og glassblåser Heidi Skofsrud startet Studio Sirkel i 2019 med et ønske om å gjøre noe utradisjonelt i en bransje preget av tradisjon.

Barndomsdrømmen

Det var da Skofsrud besøkte Hadeland Glassverk som barn, at hun forsto hva hun ville gjøre da hun ble voksen.

– Jeg så glass og ble hektet, forteller hun.

– Det henger igjen ennå, den samme følelsen som da jeg var barn. Hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg sette meg og jobbe med glasset. Da er det bare meg og glasset. Jeg blir aldri lei.

Hun endte med å bli lærling på samme glassverk da hun var i 20-årene. Hun flyttet så til Fredrikstad, der glassavfall fra hele Norge blir sortert.

I 2019 sendte hun en mail til Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjefen i gjenvinningsfirmaet Sirkel, som tar imot 100.000 tonn glass- og metallemballasje fra hele Norge årlig.

– Begge er like nerdete og engasjert i glass, forteller Solberg.

De startet Studio Sirkel, med et ønske om å «skille seg ut i en bransje preget av tradisjoner».

Sjenert. Noen av karaflene Studio Sirkel har laget for restaurant Rest har bøyd nakke fordi de er behandlet med for høy temperatur. – I verkstedet omtaler vi de ulike karaflene etter utstråling, så serien har fått det uformelle tilnavnet «de sjenerte», i motsetning til «de ranke», forteller Heidi Skofsrud.

Sjenert. Noen av karaflene Studio Sirkel har laget for restaurant Rest har bøyd nakke fordi de er behandlet med for høy temperatur. – I verkstedet omtaler vi de ulike karaflene etter utstråling, så serien har fått det uformelle tilnavnet «de sjenerte», i motsetning til «de ranke», forteller Heidi Skofsrud.

Det ujevne

Signaturen på glassene er litt skjeve, ujevne, rare – eller «sjenerte», som Skofsrud beskriver det. I samarbeid med designstudioet Odd Standard har de blant annet laget små skåler i tykt glass, robuste og håndlagde, men som fremdeles fanger lyset som treffer dem.

– Vi tenker lett på glass som så skjørt og elegant, fragilt. Men glass har mye sterkere kvaliteter. Det er ingen som går og bærer et syltetøyglass forsiktig fordi de er redde for å knuse det ved å ta litt for hardt på det. Det tåler veldig mye, forteller Skofsrud.

Skofsrud forteller at gjenvunnet glass er annerledes å jobbe med, man har litt dårligere tid på seg. Heldigvis kan glass alltid smeltes på nytt om det ikke funker ved første forsøk. Glass kan gjenvinnes om og om igjen, og mister aldri noe av massen i prosessen.

– Man ser at glasset har levd et liv, og det skal fortsette å leve liv, mange ganger til.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.