Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Luxoriøs. Fra norsk arbeidshest til designikon, her med amerikansk S-skjerm i reklame fra USA på 1960-tallet. Luxo ble i 2009 kjøpt opp av den norske belysningsprodusenten Glamox.

Luxoriøs. Fra norsk arbeidshest til designikon, her med amerikansk S-skjerm i reklame fra USA på 1960-tallet. Luxo ble i 2009 kjøpt opp av den norske belysningsprodusenten Glamox.

Denne norske designklassikeren har gått under radaren

Tekst

Vil du få varsel hver gang Gøril Sæther publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Endelig får skrivebordslampen Luxo sin plass i rampelyset.

I barndommen visste ikke Ellen Lorenzen (51) at morfarens lampe var verdensberømt.

I 1937 designet hennes morfar, ingeniør Jacob «Jac.» Jacobsen, en skrivebordslampe og døpte den Luxo – «jeg lyser» på latin. Siden har den sørget for lese- og arbeidslys i kontorlandskaper og hjem over hele kloden.

Arkitektene elsker den, og den kalles ofte arkitektlampen. Eller Pixar-lampen: den vimsete lampen som introduserer hver eneste film fra det amerikanske animasjonsstudioet Pixar er en Luxo.

Nå har Ellen Lorenzen skrevet bok om lampen.

For meg ble Luxo-lampen som en dvask, overkokt grønnsak

Ellen Lorenzen – forfatter

Familiemedlem

I Ellen Lorenzens barndomshjem ble det snakket så mye om Luxo at hun ble lei av lampen.

– Den var som et ekstra medlem i familien. Hjemme hos oss var det skjermer, lampedeler og ledninger over alt. Og i enda større grad hjemme hos mormor og morfar, hvor vi barnebarna ofte ble dratt ned i verkstedet for å ha en formening om en ny type skrue, stålfjær eller lysbolt. For meg ble Luxo-lampen som en dvask, overkokt grønnsak.

Da hun som liten jente så lampen som rekvisitt i «E.T.» (1982) og andre storfilmer, gikk det opp for henne hvor berømt den faktisk var. Luxolampen er fortsatt i produksjon og har solgt over 25 millioner eksemplarer verden over.

– Jeg driver fortsatt med Luxo-spotting. Her om dagen så jeg «Verdens verste menneske» på kino. Mange Luxo-lamper der, som symbol på den øvre middelklassens gode smak.

Les også: Supernormal

Fleksibel arm

Fra Jac. Jacobsens side var Luxolampen aldri ment som et signal for god smak eller status – den var et rendyrket funksjonalistisk arbeidsverktøy.

Jacobsen var ingeniør, og lidenskapelig opptatt av den fjærbalanserte armen, som var nøkkelen til lampens suksess. Den bevegelige armen sørget for et mobilt og stabilt arbeidslys. Et annet kallenavn er 1001-lampen, fordi den kunne stilles inn i nærmest utallige posisjoner.

Allerede i 1940-årene sto Luxo for en stor del av salget innen arbeidsbelysning i Europa. Etter annen verdenskrig skulle verden gjenreises og bygges opp igjen – fra tegnebrettet. Industrien eksploderte, etterfulgt av kontorlandskapene, der Luxolampen fant sin selvfølgelige plass. «Luxolampen er for kontoret det PH-lampen er for hjemmet», står det i boken.

– Selv om Luxolampen solgte godt og var kjent, ble den ikke regnet som såkalt designikon før på 2000-tallet, da norsk design fikk en renessanse, og der den ble løftet frem som del av norsk designhistorie, sier Lorenzen.

Fakta: «Luxolampen: Fra arbeidshest til designikon»

Av Ellen Lorentzen. Snøhetta-sjef Kjetil Trædal Thorsen har skrevet forordet.

Utgis av Fair forlag. Utstilling på Doga i Oslo 28. oktober.

Usynlig arbeidshest

Ellen Lorenzen har intervjuet flere fagpersoner innen arkitektur og industridesign, for å sette lampen i en historisk sammenheng.

Jacobsens lampe og annen produktdesign var ikke en del av det etablerte brukskunst- og designmiljøet, noe som har ført til at den har gått under radaren.

– I arbeidet med boken fortalte Erling Dokk Holm, ekspert på arkitektur og byutvikling, at Luxolampen ikke har fått den anerkjennelsen den fortjener, fordi den er så hverdagslig i sin form at man ikke helt legger merke til den. I tillegg kom den fra et ingeniørs hode, og ikke en møbeldesigner. Estetisk er den så nedskrellet at man nesten tar den litt for gitt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dine data på DN

DN er en del av NHST Media Group AS, som nå er ansvarlig for håndtering av dine data på DN. Vi bruker informasjonskapsler og dine opplysninger for å gi deg en sikker og god brukeropplevelse. Vi analyserer bruk for å kunne forbedre NHSTs tjenester, og for å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner