– Nå er det to ulike show i Paris.

Det skrev den amerikanske gatemotefotografen Bill Cunningham (83) nettopp i sin ukentlige spalte «On the Streets» i The New York Times – og mente ett på motemoloen og ett utenfor visningene.

Gjennom 50 år har han så godt som alene dokumentert gatemote, syv dager i uken. Lenge var det bare han som trålet plassene utenfor motevisningene, deretter noen få andre: Profesjonelle trendspottere, og deretter japanere, som allerede på 1990-tallet produserte egne gatemoteblader.

I 2006 startet Scott Schuman bloggen The Sartorialist. Han handlet i merker og begynte å fotografere «moteverdens forhold til dagliglivet». Da bransjeprofiler stilte opp på bildene, ble moteindustrien og gaten med ett forbundet gjennom den innflytelsesrike bloggen. De siste årene er verden kommet etter. Før handlet alt om de store motehusenes lukkede visninger av neste sesongs kolleksjoner, nå er motesirukset på gateplan utenfor blitt nesten like viktig.

Norske Hanneli Mustparta (til høyre) holdt det pent i Paris.

Trender i flokk. Utenfor Place Vendôme, Jardin de Tuileries og Palais de Tokyo, der de fleste visningene finner sted, svermet det av velkledde, utkledde og fotografer som løp i flokk etter motefolket på vei inn på visning.

Nylig la motekritiker Suzy Menkes i The International Herald Tribune bredsiden til i artikkelen «Motens sirkus», der hun kritiserte moteukegalskapen og bloggerne for tankeløs selvpromotering – noe som ble den store snakkisen i bransjen. Rett etterpå kom filmen «Take My Picture» som ble laget i løpet av årets sesong, og handler om fenomenet med «påfuglestjernene» utenfor visningene. Men har bloggerne og deres fotoobjekter egentlig noe å si for moteindustrien i dag?

– Om det er det motens fremtid? sier fotografen Tommy Ton, som driver den toneangivende bloggen Jak & Jil, og jobber for bransjens møteplass på nett, Style.com.

– Det er i alle fall motens nåtid.

En av magasinet Ws moteredaktører, italienske Giovanni Battaglia (til venstre), er en gjenganger på gatemotebloggene.

Egne grep. I dag hevder mange av gatemotefotografene at de ikke ser etter trender. De vil ha «personlig stil», en følelse, en holdning, heller enn siste mote. Stil, tidløshet, skjønnhet, et blikk, hår, detaljer – hvordan folk setter ting sammen. Nettentreprenør Craig Arendts, som driver modellbloggen Altamira.com, og instagrammer for The New York Times, ser ingen ende på tendensen.

– Folk liker å se hvordan andre folk styler seg selv, hvordan ekte mennesker faktisk bruker det som vises på catwalken. Jeg tror de to verdenene utfyller hverandre, de driver hverandre, sier han på Place Vendôme, utenfor tradisjonelle Hotell Ritz – nå stengt for renovasjon.

Den avdøde designeren Yves Saint Laurent fikk mer rett enn han kanskje ønsket da han en gang på 1960-tallet uttalte:

– Ned med Ritz! Leve gaten!

Les også: Praktiske plagg for et moderne kvinneliv

Sjakk matt

Sort og hvitt er en gjenganger i alltid klassiske paris.

Store, sorte og klare hvite flater dominerte utenfor visningene. Sjakktemaet bærer bud om en renere, mer strømlinjeformet mote. De klassiske fargene designeren Coco Chanel selv favoriserte, kunne sees i alle former og varianter, og var et yndet fotoobjekt:

– Jeg elsker å fotografere Chanel. Alt fra gamle parisiske damer til de unge jentene, sier amerikanske Tim Regis på jobb for Vanity Fair ved Place Vendôme.

– Coco Chanel bodde her, på Hotel Ritz i Paris, store deler av livet, og mente selv at: «Svart har alt. Hvitt også. Skjønnheten deres er fullkommen. Perfekt harmoni.»

Enkle abstrake flater gir stor effekt.

Får på pelsen

Moten tviholder på det politisk ukorrekte. Nå er det fargesterke pelser som erter kritikerne.

Som den pelsgale skurken i Disney-klassikeren «101 dalmatinere», har Anna Wintour, sjefredaktør i amerikanske Vogue, klart det ingen skulle tro var mulig: Å gjøre pels tidsriktig igjen. Wintour lobbet for pelsindustrien i en årrekke, og har knapt vist seg uten dyreham, sommer som vinter. Og selv om det finnes syntetiske alternativer var det de ekte, mest outrerte variantene som tiltrakk seg oppmerksomheten.

Det finnes ingen grenser for hvor pelsen kan brukes i år: Like gjerne på føttene som rundt halsen.

Knallhardt

Sterke, klare farger på rene flater er vårens mest iøyenfallende trend.

Gustne jordfarger og sarte pasteller går en hard sesong i møte. Klærne skal skinne og bråke – det gjør seg godt på bilder. Enkle, ensfargede kåper eller vesker skapte ville tilstander. Samtidig er trenden grafisk og renskåren, mer Mondrian enn Warhol. Et forfriskende strøk dyp signalfarge står ut fra mengden, og i Paris kunne en se akkurat samme nyanse av rødt blandet med en dråpe rosa, drysset som et krydder over folkemengden. Smaragdgrønne antrekksdetaljer paret med hvitt, og klare gule og kongeblå toner var med på å skape fargedominans.

Førstepåfugl Anna dello Russo (bildet til venstre) kommer sist ut fra visningene og tar seg god tid til fotografene. Alt for å sikre aller mest eksponering.

Tidligere modell og russisk mediemogul-kone, Elena Perminova (bildet over), var den store nyheten under årets moteuke.

Storbykatter

Leopardprint går aldri av moten - det gjelder bare å bruke det riktig.

Leopard-trykket var overalt utenfor visningene. Moteredaktører som Anna dello Russo i japanske Vogue og innkjøpere bruker det gjerne dobbelt opp for full effekt – i ulike mønstre, men også som små, uventede detaljer.

Lekestue

Går motefolket i barndommen? Store vesker er erstattet med, små humoristiske leksaker.

Vesker formet i alt fra frukt til filmklippere, terninger, parfymeflasker, isbiter og legoklosser dinglet fra stivpyntede ermer. Podens matboks som håndveske? Smykkeskrinet fra barndommen i en snor? Her er det bare å gi fantasien fritt spillerom.

Heavymetal

Edle metaller blinket i den kalde vårsolen

Metalliske effekter florerte gatelangs, aller klarest i sølv- og gulldyppede pumps, sandaler og plattformsko. Den belgiske modellen Hanne Gaby Odiele poserer i gullbombejakke, og Pradas plattformsandaler inspirerer unge fashionistaer. Den svenske popstjernen Robyn var høyst tilstedeværende på moteuken, og viste 1990-talls-Skandinavia på sitt beste: I sølvjakke og tolv centimeter høye Buffalo-sko.

Modellen Hanne Gaby Odiele (over) er like kjent for sin egen klesstil som for andres kreasjoner.

Svart glam

Når folket krever oppmerksomhet, går veteranene den andre veien.

'Det drypper hos rørleggeren', heter det som kjent om skillet mellom jobb og fritid. Så også med ringrevene i bransjen, som igjen sverger til sort, mørk blått og anonyme antrekk når de selv skal se på klær. Tidligere var bransjeuniformen gjerne sorte høyhalsede gensere og kåper: 'Hvem har dødd?' pleide morsomme forbipasserende å kommentere i det de kom forbi et motefølge.

Nå som alle kan bli motestjerner på gatene, er holdningen tilbake: Kate Lanphear (til høyre) som er blitt motesjef for New York Times' T Magazine har skiftet ut naglene med dress, men sees fortsatt i nøytral palett.

Stylister, kjendiser og redaktører velger stadig oftere svart og nøytralt – Dog ikke uten egen signatur. Her redaktør i italienske Vogue, Carla Sozzani (i midten) og Balenciaga-stylist Marie-Amelie Sauvé (til høyre).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.