– Jeg tror ikke folk vet hvor omfattende og inngripende det kan bli for allmennhetens tilgang til våre mest fantastiske fjellområder, sier Ingeborg Wessel Finstad, leder for natur og bærekraft i DNT, om det som er i ferd med å skje i fjellheimen:
Bit for bit har vi fjernet trær og myr og blåbærlyng til fordel for hytter, veier, kraft og industri – som NRK nylig dokumenterte. Slik har vi ikke bare skrumpet inn naturen, men også gjort villmarken mer tilgjengelig. Nå er det kamp om plassen.
– Vi kan nesten kalle det et paradigmeskifte, sier Finstad.
En D2-reportasje fra svenske Härjedalen viser hvordan årelange reinbeitekonflikter, som inkluderer den norske eiendomsmilliardæren Christian Ringnes, har resultert i at Svenska Turistföreningen (STF) nå begrenser turismen i de populære Jämtlandsfjellene.
Begrunnelsen er at beitearealene har skrumpet inn, samtidig som fjellturismen øker – og at noe må vike for at reinsdyrene, og naturen, skal få fred.
– Vi har gjort det så enkelt som mulig for så mange som mulig å oppleve naturen. Men det går en grense her. Og nå var det på tide å gjøre noe, sier Maria Ros Hjelm, generalsekretær i STF.
Speilvending
Bare uker etter nyheten fra Sverige ble kjent, på tampen av 2023, la statsforvalterne i Norge frem ulike tiltakspakker for å redde den truede villreinen i norske villreinområder.
DNT anslår at 50–60 av foreningens hytter vil bli berørt, i form av stengning, flytting, eller omfattende begrensninger i åpningstider. Eller indirekte, siden det også er forslått å stenge flere stier, skiløyper, innføre ferdselsforbud, og redusere tilkomst på veier og vann.
– Disse forslagene har dramatiske konsekvenser for friluftslivet, store deler av tilbudet vårt i fjellet i Sør-Norge står på spill, sier Ingeborg Wessel Finstad.
Villreinen er klassifisert som nær truet på rødlisten for arter. Og det er i de største og viktigste leveområdene for reinen, det også står dårligst til, som på Hardangervidda.
– Vi skal gjøre vår del for å bedre villreinens levekår, men vi frykter at økonomiske og private interesser knyttet til hyttebygging, reiseliv og annen vekst i kommunene veier tyngre enn verdiene som ligger i det enkle friluftslivet og naturopplevelser for alle.
Statsforvalteren foreslår også å innføre speilvendingsprinsippet for friluftsformer de mener er ekstra skadelig for reinsdyr, slik som kiting, padling, sykling og kjøring med hundespann. Det innebærer at aktiviteten i utgangspunktet forbys, men at det kan åpnes for ferdsel når det ikke er i konflikt med villreinhensyn.
Vendepunkt. Brygger det opp til kamp mellom ulike friluftsaktiviteter om hvilken aktivitet som forstyrrer reinen minst?
Kjempeørnen
– Det er voldsomt å lese, sier Frode Flathagen, president i Norges Hundekjørerforbund.
– Men så vidt meg bekjent er det ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av hundekjøringens effekter på villreinen på Hardangervidda.
Aktiviteten er blitt populær de siste 10–15 årene, godt hjulpet av profiler som Lars Monsen og Jens Kvernmo.
– Hundekjørere er opptatt av å vise hensyn. Jeg kan ikke huske at det har vært meldt inn en eneste konkret hendelse med hundespann og rein – som har fått noen konsekvenser, sier Flathagen.
Oslo kiteklubb mener hele sportens fremtid står på spill:
– Hardangervidda er verdens beste sted å drive snøkiting, sier leder Anders Horgen.
– Vi er svært opptatt av å vise hensyn, i mars 2023 innførte vi dynamiske forbudssoner i samarbeid med statens naturoppsyn for å unngå konfrontasjon med rein. Til tross for at dette var vellykket, har man nå foreslått å nesten totalforby kiting i Norge. Det er helt ubegripelig.
Horgen mener mange i det tradisjonelle friluftslivet nå prøver å få kiting til å fremstå farligere for villreinen enn hva aktiviteten egentlig er: «Mennesket med kjempeørnen» kaller Norges Miljøvernforbund sporten.
– At kiten i luften skremmer dyrene på kilometeravstand er uriktig og i tillegg har vi ingen intensjon om å oppsøke villreinen, sier Horgen.
– Vi har måttet tåle mye i årenes løp. Men nå kulminerer det. Det blir jo nesten en kamp mellom ulike aktiviteter om hvilken aktivitet som forstyrrer dyrene minst.
Metningspunkt
Om statsforvalterens forslag er tung lesning for mange, mener andre man bør gå enda lenger:
I en kronikk i Hardanger Folkeblad denne uken, skriver Ragnar Ystanes at «ferdsel som bare er rene fornøyelsesturer, bør flyttes til egne plasser i utkantene av vidda»
Han har 30 års fartstid i villreinutvalget, er en av de som har vært tettest på forvaltningen – og mener alle aktiviteter bortsett fra jakt, fiske og grunneiervirksomhet, er unødvendig, altså fornøyelsesaktiviteter – og er det første som bør vike for villreinen.
– Vi har i lang tid brukt Hardangerviddas nasjonalparkstatus for å trekke til oss turister. Men naturen her har nådd metningspunktet for lenge siden, sier Ystanes, som selv har jaktet villrein hele livet.
Friluftspolitikken slår tydelig fast at vi skal bruke verneområdene på naturens premisser. Der har vi feilet, mener Ystanes.
– Hvorfor vil du at jegere og fiskere skal få holde på, mens vandreren og kanoturisten skal vike?
– Fordi jakt er viktig for villreinstammen, et viktig forvaltningsverktøy, og for mange grunneiere og bønder er det en del av inntektsgrunnlaget. Det handler litt om at de som bor her må prioriteres, masseturisme og villrein går ikke i lag, sier Ystenes.
– Du vil at Hardangervidda kun skal være åpen for lokalbefolkningen, grunneiere eller jegere som kan betale?
– Nei, det er satt på spissen. Jeg har ingen fasit. Men noe må vi gjøre uansett.
Friluftslivet blør. DNT hevder store deler av tilbudet deres i fjellet i Sør-Norge står på spill.
Vi må nesten belage oss på en ny virkelighet ute i naturen
Espen Farstad, informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund.
Ny virkelighet
Naturen er blitt en knapphetsressurs.
– Vi må nesten belage oss på en ny virkelighet ute, vi står ved et vendepunkt nå, sier Espen Farstad, informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund.
– Dette minner jo litt om da vi på 70-tallet plutselig forsto at vi ikke kunne tømme all dritten vår i havet. Men konsekvensene den gang, var jo ikke at friluftslivet skulle få svi.
I Oslofjorden, forteller han, er det foreslått å innføre omfattende nullfiskesoner for å redde torsken som nesten er borte fra fjorden.
– Vi er enige at vi skal ha forbud mot torskefiske, men nullfiskesoner betyr at ingen får fiske noe, barna får ikke fiske makrell eller krabbe. Det er litt det samme: tendensen er at det enkle friluftslivet får svi.
2024 blir et merkeår for fjell og vidde. Forslagene skal nå knas politisk.
– Det er viktig for meg å legge til rette for god involvering av aktørene i denne prosessen, skriver klima- og miljøvernminister Anders Bjelland Eriksen til DN.
Skal friluftslivet få svi for at myndighetene ikke har hatt kontroll på naturnedbyggingen?
– Alle som bruker villreinfjellet, påvirker villreinen i større eller mindre grad. Vi vet at situasjonen for villreinen er alvorlig. Regjeringen mener det er nødvendig med kraftfulle tiltak for å bedre situasjonen for villreinen. Vi har derfor en prosess hvor alle brukere av villreinfjellet inviteres til å bidra. Vi mener klart at tiltakene blir best når alle berørte interesser er med på å utvikle dem.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.