Giovanni Rossi presser grensene for lav vekt på klatreutstyr

– Vekt er fienden, sier Giovanni Rossi (43), oppvokst på italiensk side av fjellmassivet Mont Blanc, på telefon.

– Vekten er din venn kun når isøksen svinges mot fossen. Da er det fint med en viss tyngde i slaget. Jeg har nemlig veldig svake armer.

Etter mange år med moderat utvikling innen spesialiserte klatreprodukter har den Chamonix-baserte produsenten Blue Ice – grunnlagt av Rossi – fått fart på utviklingen. Vekten på klatreseler er mer enn halvert, og stegjern kan nå rulles sammen som en liten klut. De fleste trodde formen på et stegjern, altså det taggete redskapet som festes under føttene for å ferdes på is, var satt. Men nå vinner Blue Ice priser for sin nye variant, hvor myke materialer brukes i partiet mellom hæl og tå.

– Vekt er veldig viktig for vår måte å se utvikling på, men du kan ikke lage ting bare fordi de skal være lette. Da mister du funksjon. Det viktigste vil alltid være at produktet fungerer.

Pyramiden

Rossi ser en utstyrsbransje med stadig større aktører: Mange produsenter er kjøpt opp av større selskaper, som bryr seg mer om det Rossi kaller den nederste delen av kundepyramiden.

– Det er folkene i toppen av pyramiden som er opptatt av nye produkter og løsninger, men den delen er veldig lite interessant for de store selskapene. Ønsker selskapet å vokse over et visst punkt, er toppen av pyramiden en plage, sier Rossi.

– Derfor har selskapene vært blinde for markedets behov.

For Rossi hadde det ikke vært mulig å starte Blue Ice uten bestefarens teft. Han brukte nemlig etterkrigstiden på å samle kunst innen italiensk futurisme. Russolo, Boccioni og Morandi er ikke så kjente i Norge, men viktige navn i Italias kunsthistorie.

Med kunstsamlingen som basis har familien Rossi bygd en solid økonomi. Mens broren ble fysiker, filosof og prest brukte Giovanni midlene for å starte Blue Ice.

– Jeg er heldig som kommer fra en familie som kunne hjelpe meg. Jeg kunne ikke startet dette uten dem.

Aksept

Når D2 snakker med Rossi, har han akkurat kommet hjem fra Nepal. Ekspedisjonen til Manaslu, 8156 meter over havet, gikk ikke som planlagt.

– Vi kom til Camp 3, men måtte snu. Vi møtte forhold ingen av oss ville klatret Mont Blanc på. Frustrerende, men sånt skjer.

Mens de var i Himalaya, løsnet skredene. Den amerikanske skikjøreren Hilaree Nelson var den mest kjente av dem som døde.

– Det er vondt når folk fra nettverket ditt rammes. Sterkt å tenke på at folk du akkurat har møtt, nå er døde.

– Hva føler du om at utstyret dere lager inspirerer til risiko som noen ganger ender med død?

– Jeg tror vi har glemt at død er en del av alles liv. På den ene siden må vi akseptere at livet vil ende med død, på den andre siden må vi sørge for at døden kommer så sent som mulig. Å akseptere døden er en del av livet.

– Tenker du på dette når du designer utstyr?

– Jeg har vært i dette miljøet siden jeg var tre–fire år gammel. Vokst opp med denne måten å tenke på. Så svaret er nei, jeg tenker ikke på død og risiko når jeg lager produkter, bare på hvordan dette produktet kan bli best mulig i fjellet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.