Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Lovely planet

Tekst
Luftige Madeira. – Dette bildet er tatt i nærheten av Pico Ruivo, det høyeste fjellet på Madeira. Stien var hugget rett inn i fjellet. Terrenget på øya var mye mer luftig enn det jeg hadde forventet – fra stien var det hundrevis av meter rett opp, og hundrevis av meter rett ned, og på enkelte steder hadde stien rast ut, noe som gjorde at man måtte følge alternative ruter. Madeira er en godt besøkt fotturdestinasjon, forteller Trygve Sunde Kolderup. Foto: Matti Bernitz

Luftige Madeira. – Dette bildet er tatt i nærheten av Pico Ruivo, det høyeste fjellet på Madeira. Stien var hugget rett inn i fjellet. Terrenget på øya var mye mer luftig enn det jeg hadde forventet – fra stien var det hundrevis av meter rett opp, og hundrevis av meter rett ned, og på enkelte steder hadde stien rast ut, noe som gjorde at man måtte følge alternative ruter. Madeira er en godt besøkt fotturdestinasjon, forteller Trygve Sunde Kolderup. Foto: Matti Bernitz

Trygve Sunde Kolderup og Maria Philippa Rossi vil få nordmenn til å innse at flotte fjellturer også finnes utenfor den norske fjellheimen.

Fakta:

«Verdens fineste fjellturer
– 40 turer på 5 kontinenter»

Forfattet av Trygve Sunde Kolderup og Maria Philippa Rossi.
Foto av forfatterne, Matti Bernitz, Fredrik Rommen, Jørgen Johanson, med flere.
Utgitt av Fri Flyt AS.
209 sider.

– Jeg tror at naturen i Norge kan matche det meste, men å gå i fjellet i utlandet handler ikke bare om naturen, men også om kulturopplevelser og menneskemøter, forteller Trygve Sunde Kolderup (36).

Sammen med Maria Philippa Rossi (31) har han forfattet boken «Verdens beste fjellturer». Den selvforklarende tittelen rommer en guide til både kjente og mindre kjente fjelldestinasjoner verden over – alle ­besøkt av forfatterne.

Til daglig jobber Kolderup og Rossi som guider for turoperatøren Hvitserk & Eventyrreiser. Kolderup har tidligere vært journalist og redaktør i friluftslivsmagasinene Ute og Fri Flyt, mens Rossi tidligere jobbet for eventyreren og polfareren Aleksander Gamme.

– Dette er ikke en bok for dem som klatrer store ­vegger, det skal være en bok for de 250.000 som er ­medlemmer av DNT og som liker å gå fra hytte til hytte om sommeren. Halvparten av turene er egnet for dem som går fast søndagstur til Kobberhaugen. Går man vanligvis litt lenger, er alle turene egnede, sier Kolderup.

 

Utstyrsjag

Bokens turer kan tilbakelegges med godt fottøy og egnet turutstyr, uten krav til spesialiserte fjell-accessoirer.

– Jeg besteg Kota Kinabalu i Malaysia, en topp på over 4000 meter – og der syntes jeg det var litt kult at folk gikk i Converse og Hello Kitty-sekker. Det er en del utstyrsjag blant fjellfolk i Norge som ikke er så sunt. Må må ikke ha den nyeste jakken til Norrøna. Folk legger utrolig mye penger inn i nytt utstyr, og det er ikke spesielt bærekraftig eller noe som nødvendigvis er riktig, forteller Kolderup.

 

Omvendt fjelltur. – Nesten alle som stopper ved Grand Canyon nøyer seg med utsikten, men om man går ned i elvekløften, treffer man nesten ingen turister. Vi gikk i fire dager uten mobildekning og uten å knapt se andre mennesker. Å vandre i elvekløften blir som en slags motsatt fjelltur: Man starter med å gå nedover, før man mot slutten av turen går 1000 meter i motbakke. Da vi kom opp igjen, pakket vi bilen og kjørte til Las Vegas, med alle sine neonlys. Det var mange kontraster i løpet av én dag, forteller Trygve Sunde Kolderup. <font color=

Omvendt fjelltur. – Nesten alle som stopper ved Grand Canyon nøyer seg med utsikten, men om man går ned i elvekløften, treffer man nesten ingen turister. Vi gikk i fire dager uten mobildekning og uten å knapt se andre mennesker. Å vandre i elvekløften blir som en slags motsatt fjelltur: Man starter med å gå nedover, før man mot slutten av turen går 1000 meter i motbakke. Da vi kom opp igjen, pakket vi bilen og kjørte til Las Vegas, med alle sine neonlys. Det var mange kontraster i løpet av én dag, forteller Trygve Sunde Kolderup. <font color="#b9b1b1">Foto: Matti Bernitz</font>

 

Dominica og Patagonia

Boken inneholder skildringer fra et 30-talls turdestinasjoner, spredt over seks verdensdeler. Fra lange ekspedisjoner som varer i uker, til tilgjengelige ukesturer til eksempelvis Island, Færøyene, Skottland og Mallorca. Researcharbeidet til boken har medført positive overraskelser, også for erfarne turfolk som Kolderup og Rossi – selv om utvelgelsen av de fineste turene utgjorde en utfordring.

– Man kan ikke lage en 100 prosent objektiv liste over de 40 fineste fjellturene i verden. Det vil aldri gå, det vil alltid være subjektivt, mener Kolderup.

Foruten klassiske fjelldestinasjoner som Kilimanjaro i Tanzania og Machu Picchu i Peru, inneholder også «Verdens beste fjellturer» destinasjoner som ikke vanligvis forbindes med fjellturisme.

– Et eksempel på det er den karibiske øystaten ­Dominica. Folk vet ikke en gang at det er et land, og mange tror man mener Den dominikanske republikk. Dominica var et helt suverent turmål, og landet satser på turisme. Man gikk i regnskogen, og på grunn av vulkansk aktivitet, sto det røyk opp fra bakken. Det var helt rått, mener Kolderup.

Rossi ble på sin side fascinert av mangfoldet på sørspissen av Sør-Amerika.

– Jeg har Patagonia som en av mine favoritter, fordi landskapet var veldig variert. Snur man seg én vei, ser man 1000 meter høye fjellvegger. Snur man seg den andre veien, ser man lyseblå innsjøer med ville blomster langs bredden. Det blir veldig eksotisk, forteller hun.

 

Byfjelltur

Boken rommer også fjelldestinasjoner av mer urban karakter, eksempelvis Grouse Grind nord i kanadiske Vancouver, en trapp som bukter seg oppover gjennom skogen – tre ganger så lang som Stoltzekleiven i Bergen, dobbelt så bratt som ­motbakkeløpet Oslos Bratteste. Også andre byer i andre kontinenter kan by på morsomme, uventede ­fjellruter.

– Table Mountain er landemerket i Cape Town, hvor man kan se utover tre millioner mennesker. Hongkong er også en by med ganske mange og lange tur­ruter, men disse turene utgjorde en helt annen opplevelse enn å være på et urørt sted. Man går rett fra byen, skyskraperne forsvinner og til slutt er det bølgene man hører, ikke flyduren. Denne turen er en halv dags avbrekk fra trafikk og fulle t-banevogner, forteller Kolderup.

 

Matauk i Kaukasus. – Jeg hadde hørt at Georgia var et land som kunne by på flotte fjellturer, og det stemte så til de grader. Det tar anslagsvis seks timer å komme seg til landet, som er både vakkert og kulturelt og historisk spennende. Dessuten kan landet by på god mat og ikke minst god vin – det sies blant annet at det var i Georgia man begynte å lage vin. I forhold til pris, er nok georgisk vin noen av de beste vinene man kan få tak i, sier Kolderup. Bildet er tatt i nærheten av fjellet Chaukhi. <font color=

Matauk i Kaukasus. – Jeg hadde hørt at Georgia var et land som kunne by på flotte fjellturer, og det stemte så til de grader. Det tar anslagsvis seks timer å komme seg til landet, som er både vakkert og kulturelt og historisk spennende. Dessuten kan landet by på god mat og ikke minst god vin – det sies blant annet at det var i Georgia man begynte å lage vin. I forhold til pris, er nok georgisk vin noen av de beste vinene man kan få tak i, sier Kolderup. Bildet er tatt i nærheten av fjellet Chaukhi. <font color="#b9b1b1">Foto: Fredrik Rommen</font>

 

Nepalguide

Fjellvettreglene dikterer at man skal lytte til erfarne fjellfolk. Forfatterduoen har derfor valgt å inkludere intervjuer med en rekke lokale guider, som av forfatterne beskrives som selve bærebjelkene for gode turopplevelser rundt om på kontinentene.

– De kjenner naturen og landets sitt godt, og gode guider hever turen til et helt annet nivå. Jeg vil nesten påstå at de som kommer hjem fra tur og har hatt en kjip opplevelse, er på grunn av at de har vært på feil steder. De har gått til turistfellene og fått en eller annen omvisning fra en guide som ikke er sertifisert og som kanskje ikke kan engelsk godt nok, mener Rossi.

I mars besøkte forfatterne Nepal, en drøy måned før et massivt jordskjelv forårsaket enorme skader i hele landet. I Nepal traff de en tilårskommen fjellguide.

– Han var en liten, litt tykk og bestefaderlig fyr, en utrolig beskjeden mann. Etter at vi hadde gått i fjellet med ham i fire dager, kom det frem at han hadde vært på toppen av Mount Everest 13 ganger. I Norge hadde han vært en folkehelt, men i Nepal er han én av mange, sier Kolderup.

– Det er en drømmejobb å få formidle disse turopplevelsene som definerer mye av livet vårt, mener Rossi, og får støtte fra Kolderup.

– Det handler om å få flere til å drømme om disse turene. Det er mange flere nordmenn som kunne stått på et utsiktspunkt i Etiopia eller ved bredden til en kokende innsjø i Dominica. Å få flere til å gjøre det, er en drøm – det er så mye fett å se.

Les også:
TROLLKOKKEN: Danske Ronny Emborg fortryller New Yorks restaurantscene.

MIDTLIVSKRISE? Hornhøyttalerne Zero 1 gir like mye bakoversveis som den sedvanlige veterankabrioleten –  til omtrent samme pris: 125.000 kroner.

BLOMSTERMAT: Kokk Mikael Svensson byr på is og whisky med skogens syrligste.

Les mer fra D2 her

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.