Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Her er det å bære køllene en kunst

Tekst
Forfatter og caddie Oliver Horovitz var så kry det året han fikk caddie-vesten at han gikk med den rundt i byen. - Da fikk jeg kjeft. Den skal kun brukes på banen, sier han.

Forfatter og caddie Oliver Horovitz var så kry det året han fikk caddie-vesten at han gikk med den rundt i byen. - Da fikk jeg kjeft. Den skal kun brukes på banen, sier han.

– Vi skal analysere vindretningen, være swing-instruktør, historieforteller og ikke minst psykolog, sier caddie Oliver Horovitz ved verdens mest berømte golfbane, St Andrews.

Svisjet av golfkøllen høres, så et smell og ballen suser avgårde mot første hull på den legendariske golfbanen Old Course i St Andrews. Et hellig øyeblikk for noen.


Caddie Oliver Horovitz klapper. Gir spilleren, som har reist fra Oklahoma for å oppleve golfsportens vugge, en rungende high five.

– Vi må ofte roe folk ned her, sier Horovitz.

– Enkelte ser ut som om de skal besvime.

 

Ser alt. Old Course-banens første hull kan få selv den mektigste golfspiller til å skjelve. Det sies at ekspresident Dwight D. Eisenhower ikke taklet presset og måtte begynne på tee nummer to. Bill Clintons første drive havnet rett i elven.

– Mange golfspillere har drømt hele livet om åkomme hit, og i fire timer er det vi som bærer drømmene deres, sier Horovitz.

Han er ved caddie-hytta like ved Old Course og venter på sin runde. I syv sesonger har han båret golfbager rundt banen, og i vår kom opp levelsene ut i bokform: «An American Caddie In St Andrews».

Her forteller Horovitz hvordan han kom inn i det hardbarkede caddiemiljøet, og at han kjapt fikk erfare at jobben handler om mye mer enn å bære en golfbag.

– Å være caddie er en kunst. Vi skal analysere vindretningen, være swing-instruktør, historieforteller og ikke minst psykolog. Følelsene er i høyspenn her. Jeg har sett voksne menn felle tårer ved andre hull, og krematorieaske drysset ved første tee, sier han.

En gang var han caddie for to søskenbarn fra New Hampshire. Etterhvert viste det seg at de spilte med en tredjemann på laget, i form av en spesiallaget golfball med bilde av sin kjære kamerat Ernie på.

– Ernie døde før avreise, forteller Horovitz.

– Men slik fikk han bli med på banen, likevel.

 

Diplomati. The Old Course kan sette vennskap på prøve. Toppsjefer som er vant med å få det som de vil, kan møte uvant motgang på banen. Og det er heller ikke alltid at utstyr i eliteklassen garanterer god teknikk. Horowitz tenker med gru på spanjolen som troppet opp med sine proffe Titleist Pro V1-baller og fyrte av skudd i alle retninger.

– En ball landet midt i damenes puttingklubb. Her spiller bitte små, hvithårede damer i strikkejakker og perler. De er knallgode, og ble ikke blide da de kom under angrep, sier Horovitz.

Han måtte frem med sitt mest diplomatiske smil for å hente ut ballen, og tilbragte resten av runden med å lete etter de dyre ballene som stadig kom på avveie. Men så, rundt neste sving, kommer alltid golfrunden som er verdt slitet.

– Jeg var caddie for sønnen til Tony Lema, en golflegende som vant British Open her i 1964.

 

Seieren er et høydepunkt i St Andrews’ tettpakkede golfhistorie. Lema, også kjent som «Champagne Tony», slo selveste Jack «Den gyldne bjørnen» Nicklaus, i regn og vind så kraftig at en spiller fra Hong Kong ble blåst overende mens han ropte ut «tyfon». Lema hadde den lokale caddielegenden James «Tip» Anderson på bagen sin, en caddie som kjente hver krok av banen. Han fulgte caddiens kontroversielle kølleråd med stor suksess, og British Open-seieren ble hans – og også hans eneste seier i en majorturnering. Lema døde i en flystyrt to år senere, men sønnen dukket altså opp i St Andrews og gikk i farens fotspor over golfbanen.

– På 18-hull fikk han birdie (en under par). Han slo ballen inn, vendte seg mot himmelen og skrek «I love you daaaaaad» opp mot skyene, forteller Horovitz.

– Det var magisk.

Se video fra da Tony Lema vant British Open i 1964:
&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Caddieshack.&lt;/b&gt; Kortstokken er klar til poker. Kaffeautomaten går i ett. 170 caddier er tilknyttet den lille caddiehytta ved St Andrews Old Course, hvor det er spilt golf siden 1400-tallet.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– De første skrevne referansene til caddier kommer fra 1700-tallet, forteller kurator ved det britiske golfmuseet, Kevin Knox.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Til og med gamle Tom Morris, som levde her på 1800-tallet og regnes som golfens store pionér, jobbet som caddie. Baller var dyre og det gjaldt å finne dem før noen stjal dem.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Lenge var caddieyrket et fristed for St Andrews' utskudd og originaler. Det kunne gå vilt for seg. I 1864 måtte gamle Tom Morris sette foten ned med krav om at caddiene møte til dyst «rene og moderat edru».&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Caddiene ble også kjent for å være dønn ærlige og kanskje litt gretne. Ifølge den nå avdøde golfhistorikeren David Malcolm, spurte en gang en amerikansk golfer hvor mange yards det var frem til flagget, og fikk dette som svar: «Hvorfor trenger du å vite det? Du når ikke frem dit likevel».&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Det er lenge siden. Nå er oppmerksomheten på kunde service, sier caddiesjef i St Andrews, Robert Thorpe.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Vi har et grundig sertifiseringssystem og tenker mye på brukervennlighet.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Han får støtte fra en av sine beste menn; Alec Howie, som har vært caddie i 12 år.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– For en amatør kan en god caddie ta fem til seks slag av runden. Vi kan tipse om hvilken kølle som passer best til avstand, vind og værforhold, og vi kan gi innspill om linjer og putting. Det viktigste er å holde spilleren i øyeblikket. Mange dveler for lenge hvis det går galt og da kan det bli full sprekk, sier han.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;En annen caddie vil også bidra til samtalen:&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg er ikke bare en representant for St. Andrews. Jeg er representant for Skottland, sier John Boyne.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Caddiecollegene kaller ham for Lord Boyne, siden han liker å være pen i tøyet, ifører seg gjerne tweed.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg er heller ikke overdrevent kritisk til spillerne. Så lenge golfspilleren får ballen til å gå fremover er alt greit. Det er nemlig ikke en selvfølge, er jeg redd, sier han, og blir plutselig drømmende i blikket.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg var caddie for Suzann Pettersen en gang. Hun var utrolig god.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;span x-escenic-type="reference" type="image" sid="_273553" element="part-of" source="escenic-v4-image" sourceid="273553" caption="Den ivrige golferen og skuespilleren Samuel L. Jackson fortalte en gang tv-vert David Letterman at det eneste han er redd for her i verden er sin caddie i St Andrews. Men den milde caddien John Boyne (til venstre) forsikrer at de ikke er kritiske til spillerne. - Vi vil at golferen skal ha sitt livs runde, sier han, flankert av kollegene Malcolm Leiper, Alan Purdie og Greig Stanfield." alttext="SKUMLE:"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Stjerneglans.&lt;/b&gt; Caddiens rolle har de siste tyve årene gått fra å være øldunstende bagbærer til å bli en viktig del av teamet. Jobben er blitt et attraktivt valg for golffrelste, og sjefen i det USA-baserte Professional Caddies Association, Dennis Cone, melder at de har nå over 14.800 sertifiserte medlemmer.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Før var caddiens motto «hold avtalen, hold følge og hold munn», men nå har jobben steget i betydning. Det forventes at caddien kan bidra med kunnskap som hjelper spilleren i mål, sier han.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;På toppnivå kan caddiene få stjernestatus. Verdens mest kjente caddie, newzealenderen Steve Williams, som i over ti år loset Tiger Woods rundt verdens golfbaner, var i glansdagene New Zealands høyest lønnede sportsmann.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Men fallhøyden er også stor. Den walisiske toppspilleren Ian Woosnams caddie, Miles Byrne, ble verdenskjent under US Open i 2001 da han glemte å telle sjefens golfkøller, hadde en for mye i bagen og fikk to straffepoeng. Det endte bittert med køllekast i buskaset og en seier som svant. Caddien fikk sparken to uker senere.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Se video:&lt;br/&gt;&lt;/b&gt; &lt;iframe width="468" height="351" src="//www.youtube.com/embed/dYV-csdgRv0" frameborder="0"/&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Ektepar.&lt;/b&gt; På toppnivå kan spiller- og caddierelasjonen være både nær og intens. Norske Suzann Pettersen (32), som for tiden regnes som den tredje beste kvinnelige golferen i verden, har prøvd ut flere caddier gjennom årenes løp.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Caddien er den jeg tilbringer mest tid med. Han er med hver uke, hver dag, hver time på banen. Jeg pleier å si at caddie/spiller-relasjonen er som å være gift, man er gjennom både opp- og nedturer, sier hun, via epost på vei til basen i Orlando.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Caddien er en sparringpartner og vi er et team. Det er utrolig viktig at vi har god kjemi og at han kan være en som hjelper med å ta gode beslutninger både på og av banen, fortsetter hun.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Denne helgen spiller Pettersen i St Andrews i damenes British Open. En annen nordmann som er i St Andrews er Andreas Thorp. Han er bror av golftalentet Marius Thorp, er utdannet golftrener og er nå caddie for kjæresten sin, spanske Beatriz Recari (26), som regnes som verdens 25. beste kvinnelige spiller.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg håper å plukke opp noen småtriks fra de lokale caddiene. Jeg pleier å si at feiler du med forberedelsene så forbereder du deg til å feile, sier Thorp.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Han har vært caddie i fire år og ser en ny trend i miljøet; teknologi.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Det er fremdeles flere av den gamle typen caddie som går på kasino og tar seg en øl i campingvognen sin etter turneringen, men de har en tendens til å falle ned på seniornivå. Trenden er at yngre, veltrente og teknisk interesserte caddier får de beste jobbene, forteller han.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Yngre caddier tar i bruk alle teknologiske fremskritt innen lasermåling av avstander og analyse av greener. Slik kan de kanskje spare ett eller to slag for spilleren. Og det er jo det dette handler om.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Men ny teknologi kan også være en farlig distraksjon for caddier. En golfspiller sparket nylig caddien etter at han så såpeserien «Revenge» på smarttelefonen når han egentlig burde fulgt med på spillerens trening.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Han ble skjelt huden full og fikk klar beskjed om å pakke sakene sine og gå, forteller Thorp.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;span x-escenic-type="reference" type="image" sid="_273552" element="part-of" source="escenic-v4-image" sourceid="273552" caption="De tøffeste caddiene går tre runder til dagen, som er godt over 37 kilometer. &amp;amp;amp;ndash; Jobben er en livsstil, sier veteran Dave Coyne (til venstre). På leggen har han tatovert det gamle caddie-mottoet: &amp;amp;amp;laquo;Show up, keep up, shut up&amp;amp;amp;raquo;" alttext="MIL ETTER MIL:"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Tatt av vinden.&lt;/b&gt; Golfspillerne fra Oklahoma vandrer over fairwayen til Old Courses sjette green. De har en caddie hver og det klirrer i golfbagene, som er slengt over skuldrene. Salt vind blåser. Av og til høres fjerne brøl som er vanskelige å tolke. Er det glede eller fortvilelse? Og hva er dette? En golfspiller, flankert av sin caddie, dukker plutselig opp over en gresskledd haug i roughen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Er dere på orientering, eller? roper en av Oklahoma-gjengens caddier, Dave Coyne.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Eller er det Magical Mystery Tour? stemmer caddiekollega Jimmy Reid i.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;De to på villspor svarer ikke.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Gone with the wind, mumler Reid med røyken i munnviken. Han har sett det før.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Det gjelder å følge med. Bunkere truer overalt.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Old Course har 112 av dem, sier Oliver Horovitz mens han haster mot greenen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Hill-bunkeren, for eksempel. Der havnet toppspilleren Bobby Palmer, og ble så sur at han klatret ut, rev i stykker scorekortet sitt og reiste hjem.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;En annen bunker, Cartgate-bunkeren, felte en ulykksalig caddie for noen år tilbake. Han var så fordypet i spillerens neste slag at han rygget rett inn i den, falt til bunns og fikk dermed kallenavnet Cartgate Kenny.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;span x-escenic-type="reference" type="image" sid="_273559" element="part-of" source="escenic-v4-image" sourceid="273559" caption="Golfentusiast Keith &amp;amp;amp;laquo;The Stick&amp;amp;amp;raquo; Stitt fra Oklahoma har havnet i roughens høye gress. Han får støtte fra caddie Mike Brown." alttext="PÅ AVVEIE:"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Historisk grunn.&lt;/b&gt; Det var da Oliver Horovitz var rundt ni år gammel at han oppdaget golf. Den unge newyorkeren ble såpass besatt at han kledde seg ut som golfspiller to Halloweens på rad.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg elsket det. Tvang faren min med på golfbanen. Det gikk ikke så greit. Han slo ballen over til en bondegård, rett i rumpen på ei ku, sier Horovitz.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Men sønnen hadde talent. Startet ungdomsskolens eget golflag, fikk handikapp på 1,8 og da han dro til St Andrews i et friår før han skulle begynne å studere på Harvard, var det som å komme til him melen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Her spiller alle golf! Taxisjåføren har i tre i handikapp, og den gamle damen på supermarkedet er en racer til å putte.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Han medgir at han drømte om å bli proff.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg tror nok at mange caddier har drømt om det. Om å vinne British Open i St Andrews. Men å være cad die er nest best. Golf blir livet ditt, og du kommer på innsiden av sporten, sier han.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg var rett ved 18. hull da Jack Nicklaus gjorde sin aller siste birdie som proff der. Jeg har vært i samme gruppe som Rory McIlroy, som er nummer tre i verden. Hver dag møter jeg folk som har sitt livs runde. Det føles nesten som å være med på British Open.&lt;/p&gt;&lt;p &gt; &lt;span x-escenic-type="reference" type="image" sid="_273554" element="part-of" source="escenic-v4-image" sourceid="273554" caption="Caddie Oliver Horovitz fikser sanden i den skjellformede &amp;amp;amp;laquo;shell bunker&amp;amp;amp;raquo; ved syvende hull. I British Open i 2000 spilte Tiger Woods fire runder uten å gå i en eneste bunker, noe som er temmelig fantastisk. Men i 2005 havnet han her i den første runden. Men fikk birdie likevel, forteller Horovitz." alttext="HISTORISK SUS:"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/p&gt;&lt;p &gt;&lt;b&gt;Drømmedag.&lt;/b&gt; Gjengen fra Oklahoma har fullført 18 hull. Lykken er komplett.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Jeg svever, altså, sier en av dem, Hobie Higgins, en løssluppen bankmann fra Tulsa.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Klyp meg i armen, supplerer Mike Westbrock.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Det omfavnes, highfives og tipses. Caddiene vrenger av seg vestene og går for å ta seg en velfortjent øl. I morgen er det opp klokken halv fem for å stå i kø for ny runde. Den neste i en rekke av tusenvis.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Det er knallhardt. Vi går i milevis og timevis, med bager som kan være over 25 kilo slengende på ryggen.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;Det sliter. Jeg kjenner caddier som er 65, men som ser ut som de er 165, sier Horovitz.&lt;/p&gt;&lt;p &gt;– Men de elsker det. Caddiejobben er en livsstil. Vi har golf, grønt gress og vid himmel. Det må være verdens beste kontor.&lt;/p&gt;&lt;table border="1" cellspacing="2" cellpadding="2" width="100%" &gt; &lt;tr&gt; &lt;td&gt; &lt;p&gt; &lt;i&gt;Kilder: «An American Caddie In St Andrews. Growing Up, Girls And Looping on the Old Course» av Oliver Horovitz, «Four-iron In The Soul» av Lawrence Donegan, «A Wee Nip At The 19th Hole» av Richard MacKenzie, Golf Channel, Sports Illustrated Vaultm, The Daily Telegraph, Professional Caddies Association og Norges Golfforbund.&lt;/i&gt; &lt;/p&gt; &lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="byline"&gt;TEKST INGVILD PAULSEN FOTO SIGURD FANDANGO&amp;lt;br/&amp;gt;St Andrews, Skottland&lt;/field&gt;&lt;field name="w8deskable"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="w8payment"&gt;&lt;value&gt;default&lt;/value&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="dncommentsenabled"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="isopinionarticle"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="showarticlefooterbyline"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.