I drivhuset på Ramme Gård snuser milliardær og økobonde Petter Olsen på sine kortreiste økotomater. Og på kinolerretet traller Resirkulerings-Ravi «Ta en boks eller flaske, det er enkelt gjort». Men er våre velmente miljøhandlinger egentlig bra for klimaet?

Akkurat idet forbrukere verden over hadde innsett at biodiesel redder kloden, kom beskjeden om at det grønne drivstoffet dreper millioner av fattige. Idet nordmenn hadde begynt å legge kortreiste tomater fra Rennesøy ned i handlekurven, ble de fortalt at de langveisfarende fristelsene fra Spania er mer miljøvennlige. Hva hjelper det at den miljøbevisste forbrukeren har bråvåknet, når det er til en grønn hodepine?

Grønn støy. - Forvirringen er ødeleggende, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

- Hvis du får beskjed om å gjøre noe fordi det er miljøvennlig, gjør det, og så får høre at det ikke er miljøvennlig likevel... Det er ikke bra i det hele tatt.

I USA er fenomenet «Green Noise» utpekt som den nye miljøtruselen: Forbrukeren blir bombardert med miljøinformasjon fra myndigheter, annonsører og organisasjoner, men rådene spriker i alle retninger.

Resultatet er grønn apati, klimatisk handlingslammelse og forvirrede miljøkrigere. Kanskje skulle vi bare legge oss ned og dø for å berge kloden? Nei, det ville visst belaste planeten det også, med all amalgam vi har i tennene. Heldig da, at noen har begynt oppryddingen.

- Miljøbevisstheten er vekket, nå er tiden kommet for å gi konkrete svar, sier forsker Christian Solli ved NTNU.

Over skjermen flimrer uendelige tallrekker. På laboratoriedøren står en kryptisk forkortelse. LCA. Life Cycle Assessment.

- Livssyklusanalyser er verktøyet som miljøkampen har manglet. En felles, internasjonal skala for å måle miljøbelastningen til alle varer og tjenester, sier Solli, og forklarer:

- Maten vi spiser, transporten vi tar og varmen vi bruker hjemme - alt sammen belaster miljøet med en viss mengde utslipp - fra råvarene utvinnes til produktet kastes etter endt bruk. Vår oppgave er å tallfeste totalbelastningen på miljøet, sier Solli.

Svarene kan overraske selv den mest miljøbevisste.

Djevelen i detaljene. Plastdelene var resirkulerbare. Transporten minimert. Våren 2005 var HÅG uoffisiell verdensmester i produksjon av miljøvennlig kontormøbler. Men da miljøsjefen bestilte en livssyklusanalyse for å få bevis på selskapets grønne ufeilbarlighet, fikk han seg en vekker.

- Å lage ett enkelt produkt setter egentlig i gang tusenvis av forurensende prosesser. Råvarene til hver enkelt del må utvinnes, transporteres, foredles, støpes, pakkes, markedsføres og transporteres på nytt, forklarer miljøsjef Carl Peter Aaser:

- Det vi gjorde i analysen var å sprenge kontorstolene våre. Så sporet vi de 80 enkeltkomponentene helt tilbake til gruven, oljebrønnen eller skogen der de kom fra. På veien spurte vi hver eneste underleverandør hvordan råvarene var utvunnet, transportert, og foredlet til komponenter. Så summerte vi denne miljøbelastningen med forurensingen fra våre egne utslipp og kundens bruk. Til slutt satt vi igjen med produktets miljøbelastning målt i CO2-ekvivalenter.

- Veldig mye bry for en enkelt kontorstol?

- Ja, men til gjengjeld er det fantastisk enkelt for kunden. De får jo et fasitsvar på klimabelastningen.

Grønt lys. Vugge-til-grav-analyse. Økobalanse-regnskap. Eller bare LCA. Navnene på de ulike forskningsprosjektene er mange, og aktørene likeså. EU-kommisjonen, FNs Miljøprogram, og et utall universiteter jobber alle med å fylle gigantiske, felles databaser med informasjon om enkeltprodukters miljøbelastning. Et verktøy som gjorde at HÅG la om produksjon etter livssyklusanalysen i 2005.

- Analysen viste at opp til 15 prosent av utslippene fra stolene våre stammet fra en enkelt aluminiumsdel, sier miljøsjef Aaser.

Med andre ord: HÅGs miljøvennlige materialvalg monnet lite så lenge fabrikanten brukte ny og svært energikrevende aluminium i stolene sine. I dag bruker HÅG resirkulerte materialer i de aller fleste stolelementer. Omleggingen har presset utslippet av klimagasser ned mot 40 kilo CO2-ekvivalenter per stol - langt under halvparten av hva som ville vært tilfelle uten grønne grep.

I artiklene under avkler D2, ved hjelp av livssyklusanalyser, de mest villedende miljømytene - og de største vinnerne.

Resirkuleringsdilemma: Hva er best for miljøet - resirkulering eller søppeldynga?

Bildilemma: Hva er best for miljøet - bensin-, hybrid- eller elbil?

Transportdilemma: Hva er verst for miljøet - høyhastighetstog, båt eller fly?

Kjøttdilemma: Hva er best for klimaet - lam eller storfe?

Oppvarmingsdilemma: Hva er best for klimaet - ved eller panelovn?

Matdilemma: Hva er best for miljøet - økologisk eller kortreist mat? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.