Livet snevres inn. I Vanessa Bairds nye bok, «There's no place like home», trenger viruset med dets karakteristiske pigger inn i kunstnerens hjem, og truer. – Jeg har vært veldig mye hjemme fra før, men da viruset kom ble det veldig trangt her inne, sier Baird, som bor sammen med sine tre barn og sin snart 90 år gamle mor.
De myke ting. Da Vanessa Baird begynte arbeidet med akvarellene i «There's no place like home», var planen å male noe som mer lignet iscenesettende bilder på Instagram, som vakker ungdom og skalldyrpasta, for eksempel. Slik ble det imidlertid ikke.
Planen om å lage vakre, myke bilder gikk i vasken da Vanessa Baird satte på en tørketrommel full av kattunger.
Kunstner Vanessa Baird har kledd seg pent for anledningen. Ikke at det synes, det er over telefon at dette intervjuet finner sted, men hun sier nå i hvert fall det.
– Jeg sitter her stivpyntet. Jeg er ikke stivpyntet til vanlig, altså, men i dag har jeg vært på et møte på et galleri, og så snakker jeg med deg nå.
