Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Hun mener apati kan være skadelig

Tekst

Vil du få varsel hver gang Regine Stokstad publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

I koronaåret 2020 fikk Sunniva Roligheten 40.000 norske ungdommer til å engasjere seg for flyktninger fra Sør-Sudan.

Hobbyvirksomhet. Når Sunniva Roligheten ikke jobber, lager hun blant annet keramikkfigurer av venner.

Hobbyvirksomhet. Når Sunniva Roligheten ikke jobber, lager hun blant annet keramikkfigurer av venner.

– Jeg har litt leire på hendene, så jeg tror kanskje dere skal ta ut teposene selv, sier Sunniva Roligheten (21) fra det lille kjøkkenet i kollektivet på Grünerløkka i Oslo.

På bordet står tre figurer i leire. Den ene med en våt klut over, så den ikke skal størkne.

Plakater fra årene i Operasjon Dagsverk (OD) er klistret opp etter veggene. «Stå opp mot urett!» «Push grensene!» På sofaen i hjørnet sitter romkamerat Markus Lønn (20), og leser «Twilight». Over ham henger en liten lapp på vinduet med teksten «Make love, not oil».

Det var Roligheten som fikk Lønn inn i OD på videregående, forteller han. Faktisk er alle i kollektivet det de kaller gamle «HK-ere» – folk som har sittet i Hovedkomiteen til OD.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Fakta: Sunniva Roligheten

Født i 2000, oppvokst i Larvik.

Ledet Operasjon Dagsverk 2020, en årlig hjelpeaksjon for norsk skoleungdom i hele landet, organisert av Elevorganisasjonen.

Ga ut romanen «Når alt er papir» på Cappelen Damm, våren 2021.

Jobber nå som prosjektleder i Ung Inkludering.

Har søkt på grafikk og tegning på Kunsthøgskolen.

Ubrukt ressurs

OD er en årlig solidaritetsaksjon for norske elever, og er en del av Elevorganisasjonen. Grunntanken er at ungdom i Norge skal gi én skoledag til å jobbe – enten det er å selge vafler eller jobbe en dag på en arbeidsplass – slik at ungdom andre steder i verden skal få muligheten til å ta en utdannelse.

– Jeg husker at jeg dro på et OD-seminar og forelsket meg helt, sier Sunniva Roligheten.

Jeg husker at jeg dro på et OD-seminar og forelsket meg helt

Sunniva Roligheten – ledet Operasjon Dagsverk 2020

Det var i 2013. I 2020 ledet hun 40.000 norske ungdommer – som sammen samlet inn 13 millioner kroner – til å sikre traumebehandling, dialog og utdannelse for flyktninger fra Sør-Sudan til flyktningleirer i Nord-Uganda. Det i et år det kanskje var lett å tenke mest på seg og sine.

– Sunniva har i alle årene jeg har kjent henne, ment at ungdom er verdens største ubrukte ressurs fordi de sitter på mange gode og unike perspektiver, sier Markus Lønn om kollegaen og romkameraten.

– Hun er en snill, omtenksom og åpensinnet person og venn. Hun møter verden uten fordommer, og med en positiv holdning til alt og alle. Som leder er hun flink til å se alle i teamet, er organisert og har utrolig stor arbeidskapasitet, aldri redd for å tenke nytt eller gjøre dristige valg for å utgjøre en forskjell, sier han.

Roligheten sier hun tror på ungdomsmedvirkning, og at det nytter å heve stemmen.

Ungdomspåvirkning. – Er det noen som blir påvirket av politikken som føres i dag, så er det unge mennesker, sier Sunniva Roligheten. Selv tror hun å bruke stemmen gjennom kunst, når man ikke kan ikke stemme eller påvirke på noen formell måte.

Ungdomspåvirkning. – Er det noen som blir påvirket av politikken som føres i dag, så er det unge mennesker, sier Sunniva Roligheten. Selv tror hun å bruke stemmen gjennom kunst, når man ikke kan ikke stemme eller påvirke på noen formell måte.

Engasjert og uenig

Sunniva Roligheten vokste opp i Larvik med en keramikermor, og en bonusfar i oljebransjen. En kime til mye uenighet, åpenbart, men det mener hun bare har vært sunt.

De to siste årene av videregående flyttet larvikeren alene til Fjaler i Vestland fylke, for å gå på Røde Kors' idealistiske skole, United World College (UWC). En skole tuftet på tanken om at dersom folk fra hele verden går på skole sammen, vil man lære om andre kulturer, som med Rolighetens ord «kanskje kan føre til fred og en mer bærekraftig verden på sikt».

Fakta: Røde Kors Nordisk United World College

Det finnes 18 UWC-skoler på verdensbasis.

Den norske ligger i Fjaler kommune.

Skolen har cirka 200 studenter fra mer enn 80 ulike nasjoner. Flere av studentene er flyktninger og har bakgrunn fra land i krig og konflikt. Etter to år med undervisning basert på IB-programmet, går mange over til høyere utdannelse ved prestisjefylte universiteter verden over.

– Jeg husker ikke om jeg reflekterte så mye over hvorfor jeg ville gå der, da jeg søkte som 16-åring. Men jeg likte grunntanken. Jeg hadde kanskje også litt behov for å komme meg bort?

Hun trivdes i Larvik, altså, forsikrer hun. Gikk på forskerlinjen sammen med «nerdene i femte etasje» på Thor Heyerdahl videregående. Men hun syntes kanskje ikke Larvik var så spennende?

Jenta med det megetsigende etternavnet, slår en ikke umiddelbart som en rolig type. Hun snakker raskt, rekker så vidt å bli ferdig med en setning før hun begynner på neste. På ungdomsskolen rakk hun opp hånden så ofte i samfunnsfagtimene, at man kanskje kunne si at hun ble headhuntet inn i OD. I hvert fall ble hånden i været lagt merke til, og hun ble spurt om hun kunne tenke seg å engasjere seg.

– Jeg syntes det var så kult å møte likesinnede. I OD var de engasjerte og brant for noe, kunne gjerne bruke en helg på seminar for å lære om Guatemala, Honduras og Mexico, liksom!

Ifølge bistandsrådgiver i OD, Rikke Iversen (64) – en av få voksne i organisasjonen, og som har jobbet tett med 21-åringen de seneste par årene – er ikke Roligheten en leder som slår seg på brystet.

– Det er kanskje det som er mest tiltalende med hennes lederstil. Hun er opptatt av «saken», klarer å drive den fremover, og er mottagelig for innspill.

Selv tror Iversen det kan være en fordel at unge OD-ledere ikke har et langt arbeidsliv bak seg.

– Det er ikke alltid det er en styrke med den forbannede ballasten, tenker jeg. Ikke fordi du er en enklere sjel, men fordi det kan være forstyrrende med ledere som har høye tanker om seg selv.

Lederlivet. På lederkurs lærte Sunniva Roligheten om hvordan hun kunne bruke det hun kan til noe nyttig. I tillegg til organisasjonarbeid forsøker hun å påvirke andre gjennom sine mer kunstneriske sider: skriving, tegning og keramikk.

Lederlivet. På lederkurs lærte Sunniva Roligheten om hvordan hun kunne bruke det hun kan til noe nyttig. I tillegg til organisasjonarbeid forsøker hun å påvirke andre gjennom sine mer kunstneriske sider: skriving, tegning og keramikk.

Fakta: Juryens begrunnelse

I koronaåret 2020 var det lett å tenke mest på seg selv, men gjennom Operasjon Dagsverk jobbet over 40.000 norske ungdommer inn 13 millioner kroner til ungdom på flukt. Sunniva Roligheten ledet arbeidet med å sikre traumebehandling, dialog og utdannelse for flyktninger fra Sør-Sudan til flyktningleirer i Nord-Uganda. Hun tror på ungdomsengasjement, dialog og kunst.

Litt opplegg

Roligheten tar den våte kluten av den nakne kvinnefiguren i leire som står på bordet. Faktisk skal det forestille en klassevenninne fra UWC. Hun tok nakenbilder av henne, før hun forsøkte å forme en leirklump så den skulle ligne.

De andre figurene er av to gutter. De satt begge aktmodell for henne i timevis i kollektivet hun bodde i for en kort stund siden.

– Det føles litt fælt å ha nakenbilder av folk på telefonen, ler Roligheten, og begynner å forme figuren med et spisst verktøy.

– Hva tenkte de du bodde med, da det stadig dukket opp nakne mennesker i stuen?

– Jeg tror de var litt vant til litt opplegg fra min side.

«Litt opplegg» synes å være betegnende for den tidligere OD-lederen. I mars debuterte hun på Cappelen Damm med romanen ««Når alt er av papir». Å skrive begynte hun med som 16-åring, da hun meldte seg på en skrivekonkurranse, vant, fikk Ingvar Ambjørnsen som veileder, og vips så hadde hun redaktør i forlag også. NRK har kalt debutboken «et utsøkt stykke kunst», Aftenposten «en litterær perle».

Nå jobber Roligheten 40 prosent som prosjektleder i den frivillige organisasjonen Ung Inkludering. De resterende 60 prosentene anser hun seg som hobbykeramiker, som sin mor.

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30*, som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

I høst vil juryen sammen med leserne kåre Årets ledestjerne. Les mer om kåringen og stem på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

Fra apati til engasjement

Keramikkprosjektet – som hun omtaler hobbyen sin som – henger sammen med en prisutdeling hun og en venninne har lyst til å lage.

Apati-prisen – som de har de tenkt å kalle den – skal deles ut til bedrifter, som med et selvmotstridende budskap simpelthen «må skjerpe seg». Som en start har de laget små statuetter av venner i apatiske positurer.

– Tanken er at figurene skal fremstille følelsen av apati, hvordan det kommer til uttrykk. Det er så vanskelig å sette ord på, ikke sant?

– Hva er det med apati som opptar deg?

– Har du en følelse av apati, at ingenting nytter, kan du jo ikke påvirke. Det fører til handlingslammelse, og det tror jeg i verste fall kan være farlig.

Har du en følelse av apati, at ingenting nytter, kan du jo ikke påvirke. Det fører til handlingslammelse, og det tror jeg i verste fall kan være farlig

Sunniva Roligheten – ledet Operasjon Dagsverk 2020

Roligheten trekker frem Equinors sponsor- og talentutviklingsprogram, Morgendagens helter, som et eksempel på en bedrift som fremkaller apati.

– Kampanjen viser unge mennesker som koder og finner opp kule ting, men samtidig – dersom Equinor holder på sånn som de gjør, kommer det ikke til å være noen verden for morgendagens helter? Det er ikke bare selvmotstridende, for når de lukker ørene sine for fakta, skaper det en følelse av at det er nytteløst å engasjere seg.

– Du vil ha klare svar?

– Ja, eller i hvert fall at man ikke later som om man bryr seg om fremtiden vår.

***
Equinor kommenterer Sunniva Rolighetens uttalelser via pressekontakt Sissel Rinde. Hun sier at realfag og koding er viktige elementer i sponsorprogrammet, fordi det er fag som kan gjøre de unge i stand til å påvirke den teknologiske utviklingen, noe som igjen vil være avgjørende for blant annet å utvikle løsninger som bidrar til at verden kan nå målene satt i Parisavtalen.

– Equinor ønsker å være et ledende selskap i det grønne skiftet og har satt en tydelig ambisjon om å bli klimanøytrale innen 2050, inkludert utslippene fra energien vi produserer. Dette skal vi gjøre gjennom å kutte egne utslipp, utvikle nye lavkarbonløsninger som karbonfangst og -lagring og hydrogen, samt å akselerere utbyggingen av fornybar energi som for eksempel havvind. Alt dette krever tung teknologisk kompetanse – og derfor heier vi på morgendagens teknologer.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner