tekst Line Kaspersen

foto Sigurd Fandango

Korona-
jegeren

Solveig Engebretsen (28) er sentral i et prosjekt som forutser spredning av koronasmitte

Nyter frisk luft. – Jeg jobber ekstremt mye, men siden vi er så heldige å bo rett ved Østmarka i Oslo, er det også mulig å få til noen småturer ut, sier Solveig Engebretsen.

–  Jeg opplever det som veldig givende å jobbe med noe så relevant og samfunnsnyttig, og er glad for at doktorgraden min kunne anvendes så direkte inn i dette.

Forsker Solveig Engebretsen (28) sitter rødkledd på et svaberg og speider utover speilblanke Ulsrudvann i Østmarka i Oslo denne nydelige vårdagen. Siden hun i likhet med «halve Norge» jobber fra hjemmekontor, prøver hun å komme seg ut for å få litt frisk luft innimellom all jobbingen. Og det trengs:

«Hun jobber 15 timer i døgnet. Hun er ekstremt dedikert til det prosjektet hun arbeider på», sier professor Arnoldo Frigessi ved Universitetet i Oslo, som deltar i samme prosjekt og også var en av veilederne på doktorgradsoppgaven.

Engebretsen er til daglig forsker ved Norsk Regnesentral, hvor hun jobber med statistisk og matematisk modellering innenfor mange ulike felt. Fra midten av februar har hun jobbet fulltid på et prosjekt i regi av Folkehelseinstituttet (FHI) for å forutsi spredning av koronasmitte ved hjelp av mobildata. Modellen hun utarbeidet i forbindelse med doktorgraden står helt sentralt i dette arbeidet.

ekstremt relevant. For annet år på rad skal Dagens Næringsliv og D2  finne 30 ledestjerner  under 30 år. Den 28-årige forskeren er en av dem som er plukket ut av juryen, og den første av ledestjernene som vil bli presentert i D2 fremover. En av de 30 vil til høsten bli kåret til «Årets ledestjerne».

– Jeg er beæret over å bli plukket ut. Dette er veldig hyggelig, sier Engebretsen, som ikke kunne drømme om at doktorgradsarbeidet hennes på så kort tid skulle bli så ekstremt relevant i et samfunnsperspektiv.

Solveig Engebretsen 

Forsker ved Norsk Regnesentral

Født 1991.

Jobber for FHI (Folkehelseinstituttet) med å forutsi spredningen av Covid-19. 

Engebretsens doktorgrad står bak modellene som har bidratt til at regjeringen har innført noen av de mest inngripende tiltakene i Norge siden annen verdenskrig.

Juryens begrunnelse

Dedikert forsker, som bruker matematiske modeller og mobiler for å forutse utbredelsen av smittsomme sykdommer, som nå Covid-19. Engebretsen er hardtarbeidende og analytisk, en av «de usynlige heltene», og bidrar til bærekraftsmålet sikre god helse for alle.

Fem kjappe 

Hvilken sak brenner du for?

– Akkurat nå har jeg fullt fokus på arbeidet med smittemodellen og hvordan den kan forbedres for å gi best mulig beslutningsgrunnlag, sånn at vi kan håndtere koronapandemien på best mulig måte. Ellers er jeg veldig opptatt av likestilling. Det er viktig at vi som samfunn har like forventninger uavhengig av kjønn, da tror jeg også vi kan få flere flinke jenter inn i realfagene.

Hva vekket engasjementet ditt for det du driver med i dag?

– Jeg har alltid vært veldig glad i matematikk, og statistikk er en gren innenfor matematikk som jeg synes har stor matnytte og kan brukes.

Når får du lyst til å gi opp?

– Det er alltid kjedelig når man har hatt en god idé, kodet denne og satt på kjøringer, og det viser seg at ideen ikke var så god likevel, og man får dårlige resultater. Heldigvis er det god læring i det også.  

Hva har din generasjon skjønt, som de over 50 ikke har tatt innover seg?

– At det er andre ting i livet som er viktigere enn å eie mye. Det enorme forbruket vi har hatt til nå, er ikke bærekraftig.

Hvordan tror du korona-krisen vil påvirke arbeidet for bærekraft?

– Koronakrisen utfordrer helse og fordeling, både nasjonalt og globalt. De økonomiske og helsemessige konsekvensene vil nok være størst i lavinntektsland, som generelt har større byrde av smittsomme sykdommer. Men den innsatsen som legges inn nå, og denne erfaringen, vil nok føre til at vi er bedre rustet til neste pandemi, for dette er nok ikke den siste pandemien vi kommer til å oppleve.

SEngebretsen_0420_0065-3.jpg

Kun korona. Solveig Engebretsen har tatt en midlertidig pause fra de andre prosjektene sine i forskerjobben på Norsk Regnesentral for å jobbe med koronasmittesporing.


Det startet med at hun studerte hvordan man, ved hjelp av mobildata, kunne forutsi spredning av influensa i tid og rom. I dette prosjektet fikk hun tilgang til å analysere data fra Bangladesh fra Telenor.

– Vi hadde allerede utviklet en geografisk, epidemiologisk modell som kunne bruke mobildata for å forutsi spredning av vanlig influensa. Og da koronaviruset begynte å true Norge, bestemte Telenor seg for å tilby oss mobildata også fra vårt eget land. Vi startet umiddelbart med å tilpasse Bangladesh-modellen til Norge og de nye mobiltelefondataene, samt å endre den epidemiologiske modellen til å passe med Covid-19. Disse mobildataene er aggregerte i tid og rom for å garantere anonymitet, forteller Solveig Engebretsen.

Les også:  – Jeg tenkte, åh shit, vi har så dårlig tid

r-overvåkning. Sammen med professor Frigessi og Kenth Engø-Monsen fra Telenor tok 28-åringen en midlertidig pause fra pågående prosjekter for å konsentrere seg fullt og helt om dette arbeidet, sammen med et større team på Folkehelseinstituttet ledet av professor Birgitte Freiesleben De Blasio.

Nå er de i alt elleve personer som jobber med prosjektet.

– Det har vært et krevende og dynamisk arbeid med mye koding, svært komplekse data og mye usikkerhet. Hele tiden dukker det opp ny informasjon, og modellen må utvikles og justeres underveis for å oppnå bedre resultater, og å ta hensyn til endringer som skjer underveis, for eksempel tiltakene som innføres i samfunnet. Basert på mobildata kan vi estimere effektene av koronatiltakene etter hvert som de trer i kraft, vi kan også se hvor store forskjellene er geografisk, sier Engebretsen, som beregner og overvåker det såkalte R-tallet nøye – altså tallet som viser hvor mange personer én koronasmittet person smitter videre.

– Med hjelp av mobildataene og modellen kan vi estimere effekten av de ulike tiltakene, og hvordan disse påvirker R-tallet. Estimatene kan brukes for å vurdere om det vil være rom for å åpne opp Norge ytterligere, eller om det må strammes inn hvis tallet øker for mye, sier Engebretsen.

Hun forteller at mobilitetsdata for mobiltelefoner gir god informasjon om hvordan folk beveger seg. Dataene fra mobiltelefonene er unike, og gjør prognosene om spredning av Covid-19 mye mer presise enn bruk av andre data for mobilitet.

Vi må hele tiden forvente at resultatene kan endre seg og vi jobber i et ekstremt høyt tempo

Solveig Engebretsen – forsker


Vi må hele tiden forvente at resultatene kan endre seg og vi jobber i et ekstremt høyt tempo

Solveig Engebretsen – forsker

sanntidsforskning. For å gjøre beregninger starter de fra de kjente Covid-19-tilfellene, kalibrerer dem mot andre data fra epidemien og kjører dermed tusenvis av simuleringer av fremtiden for å forstå statistisk hva man kan forvente vil skje.

– Det skjer veldig mye i sanntidsforskning. Her må vi hele tiden forvente at resultatene kan endre seg, og vi jobber i et ekstremt høyt tempo. Men det er også det som gjør at forskningen er så relevant, og kan danne grunnlaget for beslutningene som skal tas fortløpende, sier Engebretsen.

Modellen fra prosjektet er også brukt av Holdenutvalget, som blant annet vurderer de samfunnsøkonomiske følgene av smitteverntiltakene.

– Hvordan blir du selv påvirket av koronasituasjonen?

– Jeg har jo hjemmekontor, da – i likhet med veldig mange andre nordmenn i disse dager. Jeg jobber ekstremt mye, men siden vi er så heldige å bo rett ved Østmarka i Oslo, er det også mulig å få til noen småturer ut sammen med samboeren min.

100 prosent konsentrert. Professor Arnoldo Frigessi kan ikke få fullrost jobben hun gjør:

– Hennes doktorgradsarbeid er utgangspunktet for det prosjektet som ble satt i gang, hun jobber 24/7 med modeller og programmering og er 100 prosent konsentrert om oppgaven. Uten henne hadde ikke dette gått bra, sier han.

Også professor og hovedveileder på doktorgraden, Birgitte Freiesleben De Blasio ved Folkehelseinstituttet, som leder prosjektet Engebretsen er en del av, er imponert:

– Solveig gjør en fantastisk og samfunnsnyttig jobb. Hun har bygget noen matematiske modeller som er helt sentrale i prosjektet vårt og er en meget dyktig person med stor arbeidskapasitet, sier hun.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne».

Ledestjerner 2020


D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2020 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

* Kan fylle 30 i 2020

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells og Coop, samt kunnskapspartnerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Ungt Entreprenørskap.