Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Maja Kristine Jåma kjemper mot vindmøller: – Vi har allerede gitt fra oss mye

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øystein Lie publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Som tiåring kjørte Maja Kristine Jåma (28) alene ned fra fjellet med snøscooter. Nå står samtingskandidaten overfor en langt vanskeligere oppgave.

Vil inn på Sametinget. – Det blir en klisjé dette her, men jeg vil at samene skal få en bedre fremtid. At generasjoner etter oss skal minst ha de samme mulighetene som oss, og at de også kan ha det enda bedre på noen områder, sier Maja Kristine Jåma (28).

Vil inn på Sametinget. – Det blir en klisjé dette her, men jeg vil at samene skal få en bedre fremtid. At generasjoner etter oss skal minst ha de samme mulighetene som oss, og at de også kan ha det enda bedre på noen områder, sier Maja Kristine Jåma (28).

Klokken har bikket 03.30, og solen har så vidt sagt hei over fjellene i Fosen i Trøndelag. I en innhegning blant flere hundre rein, står Maja Kristine Jåma (28) klar med en svahpa, en lang stav, ikke ulik en sånn pinne som settes ned i veikantene. Ytterst på svaphaen er det festet en lasso av plast. Med den skal hun fange reinkalv.

– Vi bruker svapha, fordi det er mer skånsomt enn en lasso. Vi har jo med små kalver å gjøre, sier Jåma.

Det er enklere sagt enn gjort å fange kalvene og få merket dem. Først må reinen lokaliseres på fjellet. Rein går imot vinden og liker høydedrag, man må bare ta det derfra og begynne å lete. Siden må en på listig vis samle tamreinen, før det kan bygges en innhegning. Alt dette tar timer, av og til døgn.

Maja Kristine Jåma må stå med saphaen sin i time etter time, underskuddet på søvn blir forsøkt balansert med kaffe. Ekstra kinkig er det at hundrevis av rein løper innenfor innhegningen, og hun er nødt til å få øye på akkurat den ene kalven som tilhører hennes familie i alt mylderet.

Fakta: Maja Kristine Jåma (28)

Står som førstekandidat på listen til Norske Samers Riksforbund i Sørsamisk valgkrets. Siden i høst har hun vært politisk rådgiver for Sametingsrådet.

Født i 1993. Bosatt i Snåsa.

Utdannet adjunkt. Underviser i samisk og matematikk.

Vil bidra å kjempe for samenes rettigheter.

Den politiske oppvåkningen

Den som har levd litt, husker kanskje Alta-saken. Den handlet om striden rundt vannkraftutbygging i indre Finnmark, en kamp som strakte seg fra sent 1960-tall til utbyggingen tok til på begynnelsen av 80-tallet. Selv om miljøvernere og samene tapte feiden om utbyggingen, banet protestene vei for en reform for norsk samepolitikk.

Det finnes gjerne øyeblikk i livet som vekker en opp, og som en ønsker å vie livet sitt til. For Maja Kristine Jåma skjedde en politisk oppvåkning i 2013.

– Jeg har engasjert meg for samiske saker hele mitt liv, men det er jo den gigantiske vindkraftutbyggingen på Storheia, på vårt vinterbeite, som virkelig satte i gang engasjementet. At det var i ferd med å skje uten at samene ble hørt.

I dag står hun som førstekandidat til Sametinget for Norske Samers Riksforbund i Sørsamisk valgkrets. Siden i høst har hun vært politisk rådgiver for Sametingsrådet, Sametingets regjering.

– Uansett hvor du er på Fosen nå, så ser du tykt av turbiner langs kysten.

Kalvemerking. – Jeg har holdt på med kalvemerking hver sommer siden jeg var født, men ekstra artig er det å fange sin egen kalv og gi den sitt eget merke. Det gir energi. Jeg blir veldig glad av å merke kalven og se at den har det bra, at den er stor og fin, har overlevd våren og håpet er at den også greier seg videre og at jeg får se den igjen senere, sier Maja Kristine Jåma.

Kalvemerking. – Jeg har holdt på med kalvemerking hver sommer siden jeg var født, men ekstra artig er det å fange sin egen kalv og gi den sitt eget merke. Det gir energi. Jeg blir veldig glad av å merke kalven og se at den har det bra, at den er stor og fin, har overlevd våren og håpet er at den også greier seg videre og at jeg får se den igjen senere, sier Maja Kristine Jåma.

Fakta: Juryens begrunnelse

Maja Kristine Jåma er en av flere unge samer som ønsker å være med på å påvirke mulighetene til å drive bærekraftig næringsliv og matproduksjon i Sápmi. Et viktig prinsipp bak bærekraftsmålene er at ingen skal utelates – sårbare mennesker som urfolk må prioriteres. Samer er et eksempel, og juryen mener Jåma er en stemme det er verdt å lytte til, med førstehånds kjennskap til reindrift og et stort engasjement for å styrke samenes rett til å bli hørt i saker som angår dem – som vindkraftutbyggingen i reinbeitedistrikter på Fosen. Til høsten står hun også som førstekandidat til Sametinget for Norske Samers Riksforbund i Sørsamisk valgkrets.

Kjemper i Høyesterett

Det er et sabla leven der inne i sirkelen av rein: En blanding av dype froskekvekk og gnissingen av en gammel ryggsekk, høres stadig.

– Kalven går sammen med moren sin, men her inne kan de komme bort fra hverandre. Det er derfor du hører at de kaller på hverandre, forklarer Jåma.

Hun blir litt fjern, trekker seg inn i sin egen boble. En av hennes kalver skiller seg ut i flokken. Med lange, forsiktige steg nærmer hun seg den utvalgte. Den smetter unna.

Så langt har vindkraftutbyggerne tatt første stikk i striden på Storheia. 80 turbiner er satt i drift. Det kan høres mye ut, men tar en også med all utbygging på Fosen snakker vi om Europas største vindkraftprosjekt på land. Samene har ikke vunnet frem i retten på Storheia, og har anket om konsesjonen er gyldig. Fosen Vind har på sin side anket erstatningsutmålingen på 90 millioner kroner. Om få dager, 25. august, skal det hele avgjøres i Høyesterett.

Utfallet av spliden kommer langt på vei til å være det viktigste for samer her til lands i nyere tid. Det er FN-konvensjonens artikkel 27 om urfolks rettigheter som skal bli prøvd. Vinner de frem, vil det bli en seier ingen samer har opplevd tidligere.

– Vi har aldri akseptert denne utbyggingen. Den tar så store beitearealer, så mye som halvparten av senvinterbeitet vårt. Det er imot våre rettigheter, og vi mener konsesjonen er ugyldig, sier hun.

Jåma begynner å snakke om hvorfor utbyggingen truer hennes livsstil, om at utbyggingen kommer på toppen av mye annet som har gjort samenes situasjon stadig verre: Klimaendringene, som på vinterstid kan forvandle hele beitet om til blank is, slik at det blir umulig for reinen å komme til matfatet. Hyppige værskift, som gjør det vanskeligere å forutsi været, og dermed drive reindrift. En økende bestand av ørn, jerv og gaupe gjør også livet surt for rein. Legg til hytteutbygging, veier og turisme – og på toppen av det hele – de svære turbinene.

– Rein er sky dyr som reagerer på støy og infrastruktur. De vil ikke gå inn i disse områdene, rett og slett. De holder seg flere kilometer unna, sier hun og legger til:

– Når vi blir fratatt så mye areal, må en familie enten slutte med reindrift eller en familie får aldri begynne med det. Og det kan gå ut over meg personlig.

Når vi blir fratatt så mye areal, må en familie enten slutte med reindrift eller en familie får aldri begynne med det

Maja Kristine Jåma – politisk rådgiver

– Det bygges vindturbiner for å produsere strøm, mange mener dette er prisen en må betale?

– Det er et motargument vi stadig møter, skal ikke vi også bidra? Men vi har allerede gitt fra oss mye, blant annet elver til vannkraft. Landskap er blitt neddemmet, og kraftlinjer går rett igjennom fjellene og skogene våre. Vi kjenner at tålegrensen er nådd, sier hun, og tenker seg ekstra om før hun sier:

– Vi har mistet landet vårt bit for bit. Fra alle kanter. Det er summen av inngrep vi snakker om. Og vindkraften tar en så innmari stor bit av våre områder i tillegg. Det må ta stopp en gang, rett og slett.

Sta

– Maja er en som ikke gir opp, forteller faren John Kristian Jåma. Sta, men omgjengelig. Som barn gikk hun i hælene på faren. En gang havnet John Kristian Jåma og scooteren gjennom isen på fjellet. Det gikk bra med ham, men kjøretøyet måtte jo berges. Med på turen opp på fjellet igjen, var Maja, ti år gammel. Så sto de der med to scootere etter redningsaksjonen.

– Jeg kunne jo ikke kjøre begge scooterne, forteller han.

Pappaen satte tiåringen på scooteren, den som hadde gått igjennom isen. Hun ville ikke rikke seg av flekken. Hun hadde kjørt scooter før, men ikke ned fra fjellet. Det var vinter, og begynte å bli mørkt. Scooteren hun satt på var gammel, og hadde ikke lys.

– Jeg bare putret av sted. Etter en kilometer, snudde jeg meg. Hun hadde ikke rikket seg av flekken. Jeg kjørte videre, og omsider begynte hun også å kjøre, forteller faren.

– Det har vært learning the hard way.

Der satt den! – De fleste er overrasket over at det er reindrift så nærme Trondheim. De som har aller minst kunnskap spør om rein er i fjøs eller om vi bor i lavvo, men jeg opplever mest at folk er interessert i å lære om samisk kultur. Jeg ser at det er en mangel på kunnskap, og at skolevesenet har en jobb å gjøre. Jeg tror mye kan løses med kunnskap, sier Maja Kristine Jåma.

Der satt den! – De fleste er overrasket over at det er reindrift så nærme Trondheim. De som har aller minst kunnskap spør om rein er i fjøs eller om vi bor i lavvo, men jeg opplever mest at folk er interessert i å lære om samisk kultur. Jeg ser at det er en mangel på kunnskap, og at skolevesenet har en jobb å gjøre. Jeg tror mye kan løses med kunnskap, sier Maja Kristine Jåma.

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne». Les mer om juryen og kåringen på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

En helt hvit reinskalv

Maja Kristine Jåma fører svaphaen over halsen på en kalv. Den er fanget, men spreller fortsatt som besatt. Snart er kalven i hendene på henne, etter en kort brytekamp er den lagt i bakken. Hun trekker frem kniven. Å merke vil si å snitte på en distinkt måte i dyrets øre.

– Reinsmerket vårt kan bare forklares på samisk. Det forteller hvordan snittene ser ut og hvor de er plassert på øret.

– Kunne du ha forklart det samme på norsk?

– Jo, jeg har vel kanskje fått det til, men det ville tatt mye lengre tid. Og når du står innenfor gjerdet og skal forklare må du bruke et mer praktisk språk. På samisk forklarer en mye med bare å si ett ord.

– Klovsemiesie, for eksempel. Det betyr en helt hvit reinskalv.

Klokken er halv syv om morgenen, merkingen er i ferd med å rundes av. De er ikke ferdige med alle, men reinen bør helst ikke bli for varm og dagen er i ferd med å begynne. Et område av innhegningen åpnes, og ut strømmer reinen. De går i samlet flokk mot fjelltoppen.

– Det har gått galt en del år nå. Det skyldes at de som bestemmer har veldig liten kunnskap om samiske forhold og reindrift. Å forstå at reindrift ikke bare er en næring og kun en jobb for oss, men en livsstil, noe som innebærer så mye mer, er det vi kjemper for. For min del er reindrift min største samiske identitetsmarkør. For i reinsdriften ligger språket, tradisjonen og kulturen vår. Det er det vi kan best og oppvokst i.

Vi begynner å gå tilbake til hyttene som ligger noen kilometer unna. Det er dags for en pust i bakken, og kanskje en ny runde med kalvemerking i morgen.

– Noen ganger, når jeg får en skikkelig fin dag, slik som denne, så tenker jeg herregud så heldig jeg er som får oppleve dette. Jeg har ikke tenkt så mye på det før, fordi det har vært så vanlig. Men hvis en tenker etter, er det ganske unikt. Jeg er veldig glad for å ha fått en samisk oppdragelse og lært meg utrolig mye. Kunnskap og tradisjoner som har gått i arv fra generasjon til generasjon.

Hun snakker om at reinsdyrkjøtt er det beste som finnes.

– Det er det reneste kjøttet du kan spise. Reinen går jo fritt og beiter selv, vi forer ingen ting. Det beste er gjøre det helt enkelt og steke det med smør og salt. Du trenger ikke mer.

Maja Kristine Jåma nevner ordene «den norske væremåten».

– Det kan for eksempel være hvordan nordmenn behandler naturen. Når du er i naturen skal du forlate den i samme tilstand som du kom til. Jeg synes det er veldig rart at det bygges mange varder, for å vise at her har jeg vært. Er det ikke bare nok at en selv vet at en har vært der?

Stillhet og utsikt

Det er ingen vindturbiner her, men langt der borte i synsranden står de. Snart skal det kjempes i retten.

– Det viktigste for oss er reinen. Har reinen det bra, har vi det bra.

***

Fosen Vind er et joint venture-selskap, der hovedeier er Statkraft. Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind sier de har respekt for at reindriften protesterer mot storsamfunnets avgjørelse, og ser frem til Høyesteretts avklaring.

– Fosen Vind støtter og respekterer menneskerettigheter og urfolksrettigheter, samtidig som vi må forholde oss til at norske myndigheter allerede i 2013 ga endelig konsesjon etter det som var en årelang og grundig prosess – og der alle parter ble hørt. Og hvor forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt. Konklusjonen i den behandlingen var at driftsgrunnlaget for reindrift ikke ble borte og at konsesjonen ikke innebærer noe brudd på folkeretten, noe alle tidligere behandlinger i retten også har konkludert med, sier Steen.

Kommunikasjonsrådgiver Ingrid Lønrusten Rogstad i Olje- og energidepartementet skriver følgende i en epost: «Staten har ikke deltatt i rettsprosessene om Storheia vindkraftverk frem til nå. Saken er en ekspropriasjonssak mellom vindkraftutbyggeren og reindriften hvor det blant annet tvistes om Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak. Når saken skal opp for Høyesterett har staten fått anledning til å legge frem sitt syn. Staten er uenig i at Storheia vindkraftverk har de virkningene for reindriften som Maja Kristine Jåma antyder. Utover dette vil staten komme med sine synspunkter når rettssaken starter i Høyesterett.»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner