«Hi», «Excuse me», «Sorry», «Hi».
Klokken er tre, og på Boiler Rooms kontorer sentralt i London er det rushtid. En stim av raske noenogtyveåringer forsøker å navigere de smale gangene opp til toppetasjen. Her er vinduene dekket til av en green screen-gardin, og på et bord står to cd-spillere, to vinylspillere, en firekanalsmikser og fem tomme Red Stripe-ølbokser.