Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Asbjørg Nesje (23) har hoppet fra klipper, broer og helikopterdekk

Tekst

Vil du få varsel hver gang John-Arne Ø. Gundersen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Klæbu

Bli med når verdens beste kvinnelige dødser gjør noe ingen tidligere har gjort vinterstid.

Bli med når verdens beste kvinnelige dødser gjør noe ingen tidligere har gjort vinterstid.

Bli med når verdens beste kvinnelige dødser gjør noe ingen tidligere har gjort vinterstid.

Den oppblåsbare gummibåten var stappet inn i bagasjerommet. Hun hadde pakket alt hun skulle ha med, ullgenser, håndkle, ekstra sko, ekstra jakke, mens hun forsøkte ikke å tenke på det hun skulle gjøre. Nå satt hun i bilen i boblejakke, med badetøyet på under alle klærne. Iblant stønnet hun. Åh. Nei.

Det var en tirsdag i januar, det var minusgrader.

– Jeg har tenkt å hoppe fra 20 meter. Jeg har aldri hoppet så høyt om vinteren, sier Asbjørg Nesje (23).

Ingen andre kvinner i verden har noensinne dødset fra over 20 meter, og nå hadde hun altså bestemt seg for å gjøre det vinterstid også.

– Jeg må planlegge et slikt hopp som en ting i timeplanen, noe som skal skje, og så ikke tenke på at jeg skal gjøre det, på selve følelsen av hoppet.

Slapset lå brunt på veiene ut av Trondheim. Himmelen var grå.

– Det skal bli fint vær. Det hjelper på psyken, sa hun.

Hun tittet på telefonen, tittet ut på veien.

– Det er ganske skummelt å hoppe. Når du står på toppen og skal gjøre det siste du har lyst til, å hoppe, da hjelper det ikke hvis det regner og ser grått og kaldt ut. Nei, det frister ikke der og da.

Hun sukket litt igjen.

– Det er egentlig best etterpå.

Drivkraften. – Jeg har lyst til å bli bedre enn det jeg er nå. Se hva jeg kan få til. Jeg har ikke lyst til å være god bare fordi jeg er jente. Jeg har lyst til å være en av de som er i toppen. Det er kanskje det største målet, sier Asbjørg Nesje.

Drivkraften. – Jeg har lyst til å bli bedre enn det jeg er nå. Se hva jeg kan få til. Jeg har ikke lyst til å være god bare fordi jeg er jente. Jeg har lyst til å være en av de som er i toppen. Det er kanskje det største målet, sier Asbjørg Nesje.

Fakta: Asbjørg Nesje

Verdens beste kvinnelige dødser

@asbjorg_n

Født i 1999, fra Trondheim

To ganger verdensmester (2021 og 2022).

I 2020 ble hun den første kvinnen i verden som dødset fra en høyde over 20 meter, i Trongfossen i Klæbu.

I 2022 satte hun ny verdensrekord da hun dødset fra 24,8 meter.

Hun er også den kvinnen i verden som har gjennomført flest antall skruer/rotasjoner i en døds, med en «1440» fra et stupetårn i Narvik, og hun har gjennomført den høyeste «720» i verden, uavhengig av kjønn, fra 24,8 meter.

Verdens beste

Trongfossen i Klæbu er Norges dypeste elvegjel, 56 meter dypt, et smalt skår i jordskorpen, sakte gravet ut i fjellet av Nidelven for over 10.000 år siden, med stupbratte fjellsider. På toppen av en av dem, er noen planker spikret sammen til en liten plattform. Derfra er det 20 meter ned. Det er dit vi skal.

Veien er svingete, den stryker langs åssider med frosthvite trær, forbi røde låver og fotballbaner begravet i dyp snø, og i baksetet sitter sivilingeniørstudenten Asbjørg Nesje, verdens beste kvinnelige dødser. Hun har bare dødset i 2,5 år, men har rukket å vinne to verdensmesterskap, og i fjor satte hun enda en verdensrekord – hun har flere – da hun dødset 24,8 meter fra en helikopterplattform.

Videoen av det hoppet er sett 74 millioner ganger på Tiktok, og en av de mest likte kommentarene er: «Did she live?»

På kort tid har Nesje dødset seg til topps i en sport som nærmest har eksplodert de seneste årene, ifølge Paul Rigault, medgrunnlegger av Døds Federation.

– Og den største veksten ser vi helt klart i USA. Sporten skal nå kommersialiseres som en privat sportsfranchise på samme måte som Nitro Circus, X Games og Ultimate Fighting Championship. Døds Federation skal de neste årene gå fra ti til over 30 eventer globalt og bygge tilhørende tv- og medieproduksjon på lik linje med Formel 1, sier Rigault.

Han forklarer at Asbjørg Nesje skal være en viktig del av den nye satsingen, og er en av mange medeiere i Døds Federation.

– Asbjørg Nesje har på kort tid rukket å bli GOAT innen dødsing. Hun er en av våre viktigste ambassadører. Hvert år setter hun nye rekorder og fortsetter å være et forbilde for alle kommende dødsere. Hennes nivå er så høyt at hun slår flere av de beste, uansett klasse.

I bilen som nærmer seg Klæbu, sitter Asbjørg Nesje og prøver å tenke på noe annet enn det iskalde vannet i elven. Hun har dødset over hele Norge, fra klipper, broer, stupetårn, fra bunkere og dieseltanker og hus.

– Men hvorfor gjør du det på vinteren?

– Hvis jeg ikke hopper på vinteren, så blir det jo en halv sesong uten hopp. Dessuten får jeg andre utfordringer. Det er kaldt, så det krever litt ekstra å hoppe. Det er kult hvis man dødser fra 20 meter, men det er enda kulere hvis man dødser fra 20 meter om vinteren.

Fakta: Dødsing

En avart av stuping der utøverne tilsynelatende tar mageplask, før de kryper sammen, enten som reke eller kanonball, før de treffer vannet. I konkurranser bedømmer en jury stil, timing, originalitet og vannsprut.

Sporten har sitt opphav på 1970-tallet i Frognerbadet, og sies å være oppfunnet av Erling Bruno Hovden, som var gitarist i Raga Rockers.

I klassisk døds går utøverne ut i et horisontalt svev, gjerne med armer og ben utstrakt i en x- formasjon, til de treffer vannet.

I fristil gjør utøverne forskjellige triks i svevet.

Idretten er ikke registrert som egen disiplin i Norges Svømmeforbund.

Det Internasjonale Dødseforbundet (Døds Federation) ble stiftet i 2011, og har arrangert Døds World Tour siden 2019.

VM i døds har vært arrangert årlig siden 2008, og er de seneste årene blitt vist på ESPN i USA.

Ifølge forbundet dødses det i 30 land verden over, som i Frankrike og Spania, men også på Zanzibar og Karibia, men veksten er størst i USA.

«Døds» / «death diving» passerte nylig 370 millioner views på Tiktok, som skal gjøre det til en av de raskest voksende ekstremsportene i verden.

Kilder: Wikipedia og dodsfederation.com

Første døds

Alt har sin begynnelse, og begynnelsen på Asbjørg Nesjes dødsing forekom en sommerdag i 2020 da lillebroren kom hjem og viste henne en video av at han dødset fra en åtte meter høy klippe. Hun hadde aldri dødset, og syntes det så skummelt ut, men hun hadde ikke noe valg.

Hun hadde alltid likt å være tøff, å utfordre seg selv til å gjøre noe selv om det var skummelt, og hun og lillebroren hadde alltid hatt en konkurranse seg i mellom. Hvis en av dem tok salto på snowboard, lærte nye triks på trampolinen, begynte å gå på slakk line, så måtte den andre gjøre det samme. Så, noen dager etter at Asbjørg Nesje hadde sett videoen av broren, dro hun til den samme klippen.

– Og jeg tenkte: «Hvorfor skal ikke jeg få det til, hvis han fikk det til?»

Hennes første døds var ikke perfekt. Hun bøyde ikke inn hodet, og vannet smalt hardt i ansiktet. Men en uke senere dødset hun fra timeteren, og et par uker etter det deltok hun i en videokonkurranse på Sjøbadet i Trondheim. Først tok hun én skru i luften, så to, og så ville hun prøve tre – en «1080».

– Da sa de andre at jeg ville bli den første jenta i verden som gjorde det. «Da må jeg i hvert fall gjøre det», tenkte jeg.

Det ble tre og en halv rotasjon, og hun landet på ryggen. Fra ti meter.

– Det gjorde jo litt vondt. Men på neste forsøk, fikk jeg det til.

Hun sendte inn videoen og fikk plass i VM. Etter bare tre forsøk befant hun seg plutselig midt i sirkuset.

– Det gikk veldig fort i starten. Og det har nok vært veldig nyttig at jeg har bakgrunn som turner. Både for kroppskontrollen, og for å forstå meg på rotasjonen og hvor jeg er i luften.

Så fikk hun en melding fra en venn, om at han skulle hoppe fra 20 meter, i Trongfossen. Hun hadde ikke tenkt på det, men sa bare: «Kan jeg være med?» Bare seks uker etter at hun hadde dødset for første gang, sto hun 20 meter over vannet. Hun hadde aldri hoppet fra høyere enn ti meter. Den dagen snudde hun og dro hjem. Hun tenkte at det ikke var forsvarlig, at hun ikke hadde nok erfaring.

– Men så klarte jeg ikke å la det ligge. Det er ikke gøy å sitte med følelsen av at du har feiget ut. Så dagen etter hoppet jeg. Da jeg var i luften, tenkte jeg: «Åh, hoppet jeg akkurat ut fra 20 meter?»

Det var hennes første verdensrekord, og hun er fortsatt den eneste jenta som har dødset høyere enn 20 meter.

Ingen visste at hun skulle hoppe, annet enn de to hun dro sammen med, som filmet og lå klar i vannet.

– Da jeg kom hjem, satt jeg i trappen og sa til mamma: «Jeg dødset akkurat fra 20 meter.» Jeg skalv nesten. «Gratulerer!» sa hun. «Men du trenger kanskje ikke gjøre det igjen.»

Ikke dumdristig. – Hvis det skal skje et eller annet når jeg hopper, at jeg skader meg, så skal det være fordi jeg har gjort en feil. Ikke fordi det var noen ytre faktorer som ikke stemte. Det skal ikke være dumdristig. Jeg skal vite at det er dypt nok, hvor jeg lander.

Ikke dumdristig. – Hvis det skal skje et eller annet når jeg hopper, at jeg skader meg, så skal det være fordi jeg har gjort en feil. Ikke fordi det var noen ytre faktorer som ikke stemte. Det skal ikke være dumdristig. Jeg skal vite at det er dypt nok, hvor jeg lander.

Trongfossen

Det har lysnet, himmelen er blitt blå, og Nesje står på en liten bro. Under henne renner Nidelven, den renner svart som blekk, med strømvirvler og isflak drivende forbi, i bunnen av det smale juvet, med bratte fjellvegger på hver side hvor gråblå istapper har klort seg fast. Det er minus tre grader i luften, trærne er hvite av nysnø.

– Ouff. Det er sikkert rundt null grader i vannet, sier Asbjørg Nesje.

– Kunne du ikke hoppet i våtdrakt?

– Det er en uskreven regel, du kan ikke hoppe med våtdrakt. Dødsing er en sport der det handler om å være tøff. Våtdrakt blir et pingleelement.

Det er andre regler også.

– Du må klare å svømme inn til land selv. Hvis du må få hjelp, gjelder ikke hoppet.

Lillebroren Eivind Nesje (21) står midt i veien og pumper opp gummibåten. Snart skal han klatre ned et tau langs fjellet. Asbjørg Nesje går hvileløst frem og tilbake på broen. Ah. Nei. Hun kikker et stykke oppover elven, og peker opp mot en høy furu som står helt på kanten av en fjellvegg. Ved treets fot er noen planker knapt synlige.

– Der er den. Det er 20 meter.

Identitet. – Det har hjulpet veldig at jeg har en lillebror som aldri har tenkt at jeg skal være mer pinglete enn ham, fordi jeg er jente. Jeg har alltid vært glad i å være tøff, og etter hvert ble jo det identiteten min, at jeg klarer å pushe meg selv til å gjøre noe selv om det er skummelt. Derfor er jeg også redd for å feige ut. Det krasjer med identiteten min og tærer på selvfølelsen, sier Asbjørg Nesje. Lillebroren Eivind Nesje bærer gummibåten, og passer på i vannet når hun hopper.

Identitet. – Det har hjulpet veldig at jeg har en lillebror som aldri har tenkt at jeg skal være mer pinglete enn ham, fordi jeg er jente. Jeg har alltid vært glad i å være tøff, og etter hvert ble jo det identiteten min, at jeg klarer å pushe meg selv til å gjøre noe selv om det er skummelt. Derfor er jeg også redd for å feige ut. Det krasjer med identiteten min og tærer på selvfølelsen, sier Asbjørg Nesje. Lillebroren Eivind Nesje bærer gummibåten, og passer på i vannet når hun hopper.

Kunsten å falle

Når man hopper fra over 20 meter, forklarer Asbjørg Nesje, er man akkurat lenge nok i luften til at man rekker å tenke: «Oi, nå er jeg lenge i luften.»

– Du er i luften hakket lenger enn du tror du kommer til å være. Du rekker å kjenne på følelsen av at du faller, og å reflektere over hva du har gjort. Ofte kan jeg mute svevet, og tenke: «Nå flyr jeg, nå henger jeg i luften, i fritt fall.» Jeg faller, jeg føler meg så fri, jeg kan bevege meg fritt. Det er deilig. Så plutselig smeller det, og du er under vann.

Landingen er jo, åpenbart, det vonde med dødsing. Kollisjonen mot vannhinnen. Like før strammer hun seg, og lukker kroppen, men ikke helt.

– Du skal jo late som om du tar mageplask, så trekker du deg sammen. Tidspunktet for når jeg gjør det, handler om følelse, erfaring. Ofte gjør jeg det litt vel sent. Hvis du lukker helt sammen, som en reke, er det mindre vondt. Lukker du halvveis, er det vondere, men det ser også kulere ut. Du vil jo ha så høyt plask som mulig.

Når hun kolliderer med vannet, treffer det henne i brystet, og hun kjenner et smell på lårene og leggene.

– Det er som om noen slår deg veldig hardt med flat hånd, klasker den mot lår og legger. Bare at det er en veldig stor hånd, da. Hvis det ikke gjør vondt i det hele tatt, har du mest sannsynlig lukket deg så mye at det ikke ser kult ut.

– Blir du redd?

– Jeg har vært veldig redd i forkant av mange hopp. Mange tror vi ikke blir redde, men det stemmer ikke. Du slutter ikke å være redd, du blir bare flinkere til å hoppe selv om du er redd.

Når hun står på toppen, vet hun at hun egentlig har lyst til å hoppe, det bare frister ikke akkurat da. Hun kan få lyst til å gråte, hun kan puste tungt.

– Jeg står ikke på en klippe og venter på at jeg tør hoppe. Det tidspunktet kommer aldri. Jeg kommer aldri til å tørre, på en måte. Jeg må bestemme meg for om jeg skal gjøre det eller ikke. Og hvis jeg har bestemt meg, kan jeg like godt hoppe nå, heller enn om fem minutter. For det blir ikke mindre skummelt av å stå og vente. Så på et eller annet tidspunkt må jeg bare begynne å telle ned. Jeg må bare skru av, ikke tenke.

Og det er dette dødsing handler om, kanskje, dypest sett: å trosse kroppens trang til å si nei.

– Du må gå ganske dypt i deg selv og jobbe med dine egne mentale sperrer. Du blir tvunget til å møte frykten din. Du må stirre frykten og faren inn i øynene.

Så lenge man har fornuften i behold, sier hun, er det ikke farlig. Vanlige skader kan likevel være brukne ribben, trommehinner som sprekker, lunger som punkterer.

– Jeg tror du får mer vondt enn i andre idretter, men mindre skader. Jeg prøver å være fornuftig, og har ikke skadet meg mye, men jeg får sykt mange blåmerker, på lårene og leggene. Jeg er mer blå enn brun om sommeren.

På kanten. Asbjørg Nesje kan være redd og kvalm og ha lyst til å gråte før høye hopp. I dag har hun heller ikke lyst til å hoppe. Det er kaldt. Langt ned. Hun må bare la være å tenke på det. – Jeg gruer meg helt jeg begynner å telle ned. Da er jeg på jobb. Og når jeg kommer til 1, har jeg ikke noe valg. Ikke tenk, bare tell.

På kanten. Asbjørg Nesje kan være redd og kvalm og ha lyst til å gråte før høye hopp. I dag har hun heller ikke lyst til å hoppe. Det er kaldt. Langt ned. Hun må bare la være å tenke på det. – Jeg gruer meg helt jeg begynner å telle ned. Da er jeg på jobb. Og når jeg kommer til 1, har jeg ikke noe valg. Ikke tenk, bare tell.

Gjennom skogen

Asbjørg Nesje vasser i knedyp snø oppover enn bratt bakke, gjennom skogen, over trestokker og nedfalne strømledninger og islagte bekker. Hun klatrer over knauser, og så, etter 20 minutter, «der er den». Ved foten av furuen står en kort og smal plattform, laget av åtte planker. Det er ingen spor i snøen rundt.

– Her hoppet jeg første gang fra 20 meter. Så jeg er glad i det stedet her.

Hun går ut på den lille plattformen, holder seg i furuen, og titter over kanten. Bergveggen nedenfor går loddrett ned i elven. Hun lener seg frem.

– Off. Det er et stykke ned. Åh, det ser ikke fristende ut å hoppe.

Broren ligger i gummibåten, i våtdrakt, ute i elven og roper. «Det er lav vannstand! Halvannen meter lavere vann.»

– Så hoppet blir 21,5 meter, da, sier hun.

Et isflak driver sakte forbi langt der nede. Furutrærne klorer seg fast på kanten av fjellveggen, snøtunge grener henger ut i luften.

– Jeg vil ikke si at det er trygt for hvem som helst. Men jeg har nok erfaring til at jeg vurderer det som forsvarlig. Det er trygt når man kan det.

Hun setter seg på huk, på den lille plattformen. Hun lener pannen mot trestammen.

– Jeg har ikke lyst. Helt seriøst. Jeg vet at det blir kaldt. Av og til har jeg bare lyst til å grine.

Slik er det av og til, når hoppene er høye, og hun er den eneste som skal hoppe. Men så klarer hun å tenke: «Tror jeg at jeg kommer til å få det til? Er omgivelsene trygge nok? Er det dypt nok?»

– Og hvis svarene på disse spørsmålene er «ja», så er det bare hodet som stopper meg. Jeg vet at kroppen min vil tåle det. Og selv om det er skummelt å hoppe, er det skumlere å feige ut. Det vil ligge og gnage i meg, hvis jeg ikke gjør det jeg har bestemt meg for å gjøre.

Hun tar av seg klærne, og blir stående i badetøyet, hutrende.

Hun dunker seg på brystet, rett over hjertet.

En forbipasserende trønder stanser på broen. Han ser opp på hun som står i bikini langt der oppe. Han roper:

– Ska du hopp? Åh, hærregud!

I svevet. Asbjørg Nesje, i luften, i et fall på 21,5 meter, ned i elven som holder rundt null grader. – Du er i luften hakket lenger enn du tror du kommer til å være. Ofte kan jeg mute svevet, og tenke: «Nå flyr jeg, nå henger jeg i luften, i fritt fall». Jeg faller, jeg føler meg så fri, jeg kan bevege meg fritt, sier Nesje. Snart kolliderer hun med vannhinnen.

I svevet. Asbjørg Nesje, i luften, i et fall på 21,5 meter, ned i elven som holder rundt null grader. – Du er i luften hakket lenger enn du tror du kommer til å være. Ofte kan jeg mute svevet, og tenke: «Nå flyr jeg, nå henger jeg i luften, i fritt fall». Jeg faller, jeg føler meg så fri, jeg kan bevege meg fritt, sier Nesje. Snart kolliderer hun med vannhinnen.

Verdensrekord

I fjor bestemte Asbjørg Nesje seg for å lage en julekalender. 1. desember skulle hun dødse fra én meter, så skulle hun øke med én meter for hver dag. Videoene, som ble spilt inn i løpet av hele året, hadde i gjennomsnitt rundt 300.000 seere.

Hoppet fra Kristiansund, derimot, hvor hun hopper ut fra åpningen i heishuset i toppetasjen til et gammelt klippfiskmottak, er blitt sett 2,3 millioner ganger på Tiktok.

Så kom julaften, og Asbjørg Nesje skulle dødse fra 24 meter. Verdensrekorden hennes før kalenderen, hadde vært 20,4 meter. Hun hadde hørt at helikopterplattformen fra tv-serien «Norges tøffeste» var 24 meter høy. Da de kom dit og målte, viste den seg bare å være 22 meter. Så de bygget et stillas av tre, som ble spent fast på kanten. Det ble litt for høyt. Nå var det 24,8 meter ned.

– Første gang jeg så utfor kanten, tenkte jeg: «Er det kødd? Det er så langt ned.» Da var jeg satt ut. Dette er galskap.

Det var september, og hun hadde vært nervøs og redd og kvalm hele dagen. Helt til hun sto på plattformen og begynte å telle ned.

– Jeg gruer meg helt til sekundet jeg begynner å telle. Nå er jeg på jobb.

Ferdig. – Når jeg har landet og kommer opp av vannet igjen, kan det være en lettelse. Nå er jeg ferdig med det. Da kan jeg nyte gleden av å ha gjort det. Det hender jeg begynner å smile under vann. Og som regel kan man ikke se på meg at jeg har vondt når jeg kommer opp igjen, sier Asbjørg Nesje.

Ferdig. – Når jeg har landet og kommer opp av vannet igjen, kan det være en lettelse. Nå er jeg ferdig med det. Da kan jeg nyte gleden av å ha gjort det. Det hender jeg begynner å smile under vann. Og som regel kan man ikke se på meg at jeg har vondt når jeg kommer opp igjen, sier Asbjørg Nesje.

Hun skulle gjøre en «720», to rotasjoner rundt sin egen akse. Ingen i verden, hverken gutter eller jenter, hadde gjort det høyere enn 24 meter. Det ville også bli verdensrekord i høyde for jenter.

– Når du har arbeidsoppgaver å tenke på, tar det bort tankene om at du er redd. Jeg må vite hvor jeg er i luften, for ikke å lande feil, og fra den høyden er det farlig å lande feil. Jeg må tenke på hvor vannet er i forhold til meg, hvor lang tid jeg har igjen, hvor mye rotasjon jeg har. Når må jeg bremse eller øke farten, når må jeg lukke meg.

Hun snudde seg med en gang i luften, fallende nedover med ansiktet vendt mot himmelen, før hun sakte roterte rundt, og nærmet seg havet.

– I luften så jeg på vannet mellom hver runde, der er det, en runde til, der er vannet, og der lander jeg. Alt gikk som planlagt. Da var det lykkerus.

– Hvor høyt kan man egentlig dødse fra?

– Du kan hoppe høyere og høyere, men på et tidspunkt går det ikke bra lenger. Han første som dødset fra 31 meter, brakk armen. Jeg tipper grensen går et sted mellom 30 og 40 meter.

Hun har ikke satt noe høydemål for seg selv.

– Det kjennes som jeg har et par meter til i kroppen. Det er ikke noe problem å hoppe fra 26 meter. Tre gutter i verden har hoppet over 30 meter, men jeg har ingen planer om det.

Da hun startet å dødse, var 20 meter en barriere. Det kalles «20 Club», de som har bikket den grensen.

– 20 meter er da det går fra høyt til ordentlig høyt. Du får mye høyere fart, du lander så mye hardere, og lander du feil, er det farlig. Jeg tror at fra 20 meter er du oppe i 70 kilometer i timen, og fra 25 meter, så nærmer du deg 80 kilometer i timen. Da blir overflaten ganske hard.

Kvinner som dødser. – Hvis en gutt ikke hopper fra en klippe, blir han sett på som en pyse. Men det er ingen som forventer at jeg som jente skal hoppe. Man forventer heller at jeg skal stå og se på. Kvinner blir ikke hjulpet og pushet av omgivelsene på samme måte som gutter, og finner derfor kanskje aldri ut om de har anlegg for å utfordre grensene sine. Jeg tror mange jenter ikke er klar over hvor mye de kan få til hvis de prøver, sier Nesje.

Kvinner som dødser. – Hvis en gutt ikke hopper fra en klippe, blir han sett på som en pyse. Men det er ingen som forventer at jeg som jente skal hoppe. Man forventer heller at jeg skal stå og se på. Kvinner blir ikke hjulpet og pushet av omgivelsene på samme måte som gutter, og finner derfor kanskje aldri ut om de har anlegg for å utfordre grensene sine. Jeg tror mange jenter ikke er klar over hvor mye de kan få til hvis de prøver, sier Nesje.

Hoppet

Det har begynt å snø. Fnuggene daler sakte, glitrer i solen, som i siste scenen i en romantisk julefilm. Asbjørg Nesje står urolig på den lille plattformen.

– Nå begynner jeg å kjenne det. Ordentlig.

Hun har en hånd på furustammen, så slipper hun den, trekker seg litt tilbake, og begynner å rope. Det ljomer mellom fjellsidene.

– Fem. Fire. Tre. To. En!

To korte steg, så kaster hun seg ut i luften.

Snøflakene knuser mot den fallende kroppen på vei nedover, liggende strak i luften, håret blafrende, 40 kilometer i timen … 50 … 60 … tyngdekraften suger henne nedover, mellom de stupbratte fjellveggene. Og en fallende kropp er lydløs. Det er helt, helt stille. Hun ser rett ned mot den svarte vannflaten, strømvirvlene, speilbildet av fjellsidene, som raser mot henne.

Så smeller det. I 74 kilometer i timen kolliderer hun med Nidelven.

Det er som å treffe en iskald vegg.

Og to varme fotavtrykk står igjen i snøen på plankene.

Hun kommer seg opp i gummibåten, og blir rodd bort til broen. Hun får tak i tauet, det er frossent, glatt, og med bare føtter mot den islagte fjellveggen klatrer hun oppover. Hun begynner å miste følelsen i fingre og tær. Til slutt kommer hun seg opp på broen. Der står hun, skjelvende, med ferske blåmerker.

Pushe. – Jeg dødser fordi jeg synes det er gøy, og fordi det gir meg mestringsfølelse når jeg klarer å gjennomføre noe jeg synes er skummelt og vanskelig. Jeg har alltid vært glad i å utfordre meg selv. Og dødsing er jo en idrett som er laget for folk som er glad i å utfordre seg selv. Du må pushe dine egne grenser.

Pushe. – Jeg dødser fordi jeg synes det er gøy, og fordi det gir meg mestringsfølelse når jeg klarer å gjennomføre noe jeg synes er skummelt og vanskelig. Jeg har alltid vært glad i å utfordre meg selv. Og dødsing er jo en idrett som er laget for folk som er glad i å utfordre seg selv. Du må pushe dine egne grenser.

– Jeg liker selve hoppet og følelsen i svevet, men denne herlige følelsen etterpå, er grunnen til at jeg fortsetter med dette. Og nå har jeg heller ikke det hoppet hengende over meg lenger.

Hun puster tungt.

– Nå er jeg ferdig med det.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.