<p>Søndagsfotball. Irakiske barn spiller mini-foosball i deres hjem i Bagdad, søndag 22. mars. Nasjonen er i total lockdown, foreløpig inntil 28. mars. </p>

Søndagsfotball. Irakiske barn spiller mini-foosball i deres hjem i Bagdad, søndag 22. mars. Nasjonen er i total lockdown, foreløpig inntil 28. mars.

EM i dorulltriksing

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Fotballen ligger brakk. Alt som er igjen er egentrening og hviterussisk eliteserie.

Hver dag jeg sykler – eller syklet, da – hjem fra jobben, passerer jeg en gutt som spiller fotball på kunstgressbanen ved en barneskole i Oslo. Han er kanskje ti år, har langt hår og pannebånd, som en fotballbohem fra en annen tid, og spiller som regel i shorts, også om vinteren. Noen ganger med andre barn, noen ganger alene, noen ganger med en trener, som driller ham i tilsynelatende kjedelige kjegleøvelser. Men det ser aldri kjedelig ut for ham. Det ser bare ut som det er ingen steder han heller ville vært.

Så da smittevernstiltak satte en stans for fotballaktivitet på ubestemt tid – i binger og gymsaler, på løkker og klubbanlegg, for alt fra syverlaget mitt til playoffkamper på Ullevaal, Eliteserie-starten, alle andre europeiske ligaer (unntatt hviterussisk) og sommerens EM – gikk tankene først og fremst til sånne som ham.

Nullstillingen

Profesjonell fotball er tross alt ikke det største offeret for koronaviruset. Neymar har råd til permitteringsvarsel. Cristiano Ronaldo har fått tid til å vedlikeholde lårmuskulaturen. Lionel Messi har en fotballbane i hagen hvor han kan drible bikkja si i stedet.

Da slovenske Aleksander Ceferin, president i det europeiske fotballforbundet (Uefa), i forrige uke kunngjorde at EM var blitt omberammet til neste år, hørtes det nesten ut som spillestopp var hva sporten trengte nå uansett. «Jeg vil si at dette er den største krisen fotballen har møtt i sin historie. Men det er også en mulighet til å nullstille noen ting», sa han på videolink fra en tom fotballbane: «Det er ikke lenger tid for egoistiske ideer. Det er ikke lenger tid for å være selvsentrert.»

Litt kontekst for hva han trolig mener med «egoistiske ideer»: De siste årene har stadig mer kreative og utvidede turneringsformer, i regi av ulike forbund og rettighetshavere, pakket terminlisten og sesongene tettere – «ekstremt tett», ifølge Ceferin. Og verre har det ligget an til å bli: Det såkalte verdensmesterskapet for klubblag, som det internasjonale fotballforbundet (Fifa) arrangerer med mesterligavinnere fra alle kontinenter, sist i Qatar før jul i fjor, var besluttet utbygd til en treukers sommerturnering for 24 lag i Kina neste år. Men nå hadde FIFA-president Gianni Infantino lagt turneringen på is, inntil videre, for å gi plass til EM og Uefa.

«Jeg har sett ekstrem solidaritet», sa Aleksander Ceferin.

«Vi har sett at vårt økosystem er skjørt, at det er ett økosystem, at vi må handle ansvarlig og at vi må hjelpe hverandre.»

En romantisk idé

Et mindre tettpakket kampprogram kan også være bra for et annet økosystem. En studie fra det britiske Tyndall-senteret for klimaforskning, som gjennomgikk CO2-utslippene forårsaket av fjorårets 20 «Gullball»-nominerte herrespillere, basert på deres transkontinentale reisevirksomhet, estimerte for eksempel at energiforbruket til Tottenhams sørkoreanske angriper Heung-min Son kunne fulladet 5.750.806 smarttelefoner.

Men det føles feil å trekke frem enkeltspillere: Fotball er jo en lagsport. Og er det noen her som burde føle på flyskam, er det Uefa.

Årets EM, som altså ikke skulle ha ett arrangørland, men arrangeres i tolv europeiske storbyer, for å feire turneringens 60-årsjubileum, var en «romantisk» idé, som daværende UEFA-president Michel Platini i sin tid sa. Men det var også en skjødesløs idé, som ville komme til å sende 24 landslag og deres respektive tilhengere på kryss og tvers av kontinentet – fra Roma til Baku og tilbake igjen i løpet av få dager, i de mest ekstreme tilfellene.

Kanskje Aleksander Ceferin har sett at Uefa må handle mer ansvarlig. Kanskje kampprogrammet vil se mer interrailvennlig ut, når EM finner sted neste sommer.

Hvis det finner sted, da.

Håper for all del at det gjør det. At det kommer en tid hvor det finnes andre idretter enn jogging, Youtube-yoga og hviterussisk eliteserie. At norske skolegårdsløkker, kunstgressbaner og riksanlegg snart kan ta imot mennesker igjen. At hele «fotballfamilien» – det føles faktisk som en familie nå – kan vende tilbake der den hører hjemme. At ikke EM 2021 bare blir et videomøte hvor 24 spillere, én for hver deltagernasjon, trikser hver sin dorull.

Kilder: Associated Press, New York Times, footballpredictions.net

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner