Har ikke du også følelsen av at folkekjær norsk design ofte ser ut som en middels interessant julekule, mens Finland alltid får til å klemme ut en Mummi-kopp? Altså at finske designere med den største selvfølge, og liksom aldeles ubesværet, både lager interessante grunnformer og appellerende dekor, selv når de vil treffe massene? Eller hva sa jeg – ikke minst når de vil treffe massene?
Med det spinner vi videre på serien om norsk designkvalitet! Og mens vi i de forrige to spaltene undersøkte den ublu kjendisifiseringen av norsk design sett gjennom brilleglassene til Magnor og Bohus, skal vi denne gangen undersøke hvordan en annen norsk hjørnesteinsbedrift får til å formidle – eller ikke formidle – norsk designkultur.