– Internett er et verktøy, og det er opp til oss om vi vil bruke det til godt eller ondt. Nettet byr på uendelige muligheter, men kan samtidig bidra til at vi fjerner oss fra vår egen menneskelighet og gjør oss til mindre empatiske, kreative og kjærlige individer. I verste fall fører overdreven nettbruk til at vi isolerer oss fra dem vi bryr oss om, sier Arianna Huffington (68) med tykk gresk aksent.
Huffington – som er mest kjent for å ha grunnlagt Huffington Post og blitt mangemillionær på nettvirksomhet – kan se tilbake på en lang karriere som, siden hun 16 år gammel flyttet fra Hellas til England, rommer roller som journalist, forfatter, tv-personlighet, kommentator, politiker og redaktør. Som medprodusent i National Geographics nye tv-serie om internettets fødsel, «Valley of The Boom», kan hun nå også legge til tv-produsent på listen.
– Jeg synes det var spennende å få muligheten til å gå tilbake i tid, for de fleste av oss har glemt hvordan det var på 1990-tallet da internett etter hvert ble allemannseie, sier Huffington.
Fakta: Arianna Huffington
Gresk-amerikansk forfatter, mediepersonlighet, politiker, gründer og aktivist
Født i 1950 i Aten, Hellas.
Innehar 77. plass på Forbes Magazines liste over verdens 100 mektigste kvinner.
En av grunnleggerne av nyhetsnettstedet Huffington Post i 2005.
Driver selskapet Thrive Global.
Aktuell med tv-serien «Valley of the Boom» på National Geographic, premiere 13. januar.
INTERNETT 3.0
Arianna Huffington forsto tidlig at internett kunne påvirke samfunnsdebatten på en måte som til da manglet historisk sidestykke. Hennes første prosjekt på verdensveven var nettstedet Resignation.com i 1998, hvor hun oppfordret Bill Clinton til å trekke seg som president i kjølvannet av Lewinsky-skandalen.
Da hun grunnla Huffington Post i 2005, ble nyhetsnettstedet raskt en toneangivende liberal medierøst og i 2012 ble det første digitale medieselskap til å motta den amerikanske journalistikkutmerkelsen Pulitzerprisen.
– 1990-tallets internett var versjon 1.0, og jeg var med på å skape 2.0-versjonen med Huffington Post. Det var samme periode som Facebook og Twitter også ble lansert, sier Huffington.
Hun mener nettet nå er inne i et tredje stadium: De negative konsekvensene av nettbruk tas på alvor.
– Folk har begynt å skjønne hvor avhengige vi er blitt av smarttelefoner, og hva det gjør med barna våre. Undersøkelser viser at unge jenter sliter med mer angst og depresjon enn noen gang, og folk er har aldri vært mer ensomme.
Huffington har selv to døtre i 20-årene. Hun er ikke i tvil om at nettrevolusjonen går på den mentale helse løs, og mener at noe av det viktigste vi som forbrukere må lære oss, er å logge av.
– Du må ikke vite at noen har likt bildet av salaten din på Instagram eller om du har fått en ny følger på Twitter i samme sekund som det skjer. Det å bli konstant avbrutt fører til at vi sliter med å konsentrere oss om noe som helst.
En av samtidens største utfordringer, mener Huffington, er den nærmest uendelige tilgangen på informasjon.
– Vi drukner i informasjon, samtidig som det er en skrikende mangel på visdom. Før i tiden var makt knyttet til tilgang på informasjon, fordi det var det samme som å ha tilgang på kunnskap. Nå er makt knyttet til evnen til å skille ut relevant informasjon og skjønne hva vi bør vie oppmerksomhet – og hva vi kan ignorere.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på herHelomvending
Arianna Huffington skapte baluba allerede da hun debuterte som forfatter i 1973; romanen «The Female Woman» gikk rett i strupen på den moderne kvinnebevegelsen, som den da 23 år gamle Huffington anså som samfunnsødeleggende og hjernedød.
Hun forble en konservativ stemme i samfunnsdebatten videre utover 1970- og 1980-tallet, og giftet seg med den republikanske kongressmannen Michael Huffington i 1986. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1997; Huffington har gjort en politisk helomvending og er nå selverklært feminist, demokrat og forkjemper for liberale verdier.
I 2011 solgte hun Huffington Post til den amerikanske mediebedriften AOL for 315 millioner dollar, men forble sjefredaktør helt til utgangen av 2016. Hun er fortsatt svært aktiv på sosiale medier, og oppdaterer daglig sine 3,4 millioner følgere på Twitter og Instagram om møter, foredrag og virket i selskapet Thrive Global.
Selskapet, grunnlagt av Huffington i 2016, kurser virksomheter i hvordan man kan øke produktiviteten uten å drive rovdrift på medarbeiderne, og har som hovedmål å kjempe mot utbrenthet.
David mot Goliat. Kjernen av «The Valley of the Boom» er nettleserduellen mellom Netscape og Microsoft, en slags teknologisk versjonen av David mot Goliat. Nystartede Netscape – her representert ved (fra venstre) Netscape-pionerene James Barksdale (Bradley Whitford) og Jim Clark (John Murphy) – opplevde en eventyrlig vekst på midten av 1990-tallet og planen var å bringe internett til folket. Microsoft, derimot, var ifølge serien mer opptatt av markedsandeler og trengte å knuse konkurrentene for å holde på sin posisjon.
Netscape
Til tross for at hun nå roper varsko om moderne nettbruk, er Huffington på mange måter en vandrende Silicon Valley-drøm – og kanskje også et selvsagt ekspertvalg for National Geographics nye serie. «The Valley of the Boom» er en blanding av dokumentar og dramatisering av tidenes tech-boom, og tar seeren tilbake til et Silicon Valley på vei til å gå fra søvnig San Francisco-forstad til å bli verdens teknologisentrum.
– Det var en idealisme som rådet, og samtidig en lykkelig uvitenhet om hva slags negative konsekvenser internett ville få. Ingen kunne se for seg nettavhengighet, eller hvordan sosiale medier kunne manipuleres for politisk vinning, og hvordan vi ville bli overveldet av informasjonsstrømmen og nå har vanskeligheter med å skille fakta og fiksjon, sier Huffington.
Også Netscape-grunnlegger Jim Barksdale og investoren og programvare-gründeren Mark Cuban er hentet inn som eksperter.
Huffington påpeker at det er lenge siden 1990-tallet, da utviklingen ble drevet fremover av idealister som trodde de skulle gjøre verden til et bedre sted. På den tiden trodde man at nettrevolusjonen skulle bli en berikelse – ikke forringe livskvaliteten.
– På den tiden var det ingen som skjønte rekkevidden av hva denne oppfinnelsen ville gjøre med livene våre, sier hun.
På den tiden var det ingen som skjønte rekkevidden av hva denne oppfinnelsen ville gjøre med livene våre
Arianna Huffington – om internettets fødsel
– Utfordringen fremover blir derfor å finne ut hvordan vi kan utnytte all denne nye teknologien på en konstruktiv måte uten at den overtar livene våre fullstendig. Det har vi alle forutsetninger for å klare, særlig fordi vi nå beveger oss inn i en tid hvor vi begynner å bli veldig bevisste på denne problemstillingen. Jeg er i hvert fall optimist.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.