Ord kan gi mot – eller frata noen motet. Språket er et sentralt verktøy for å trekke til seg de beste hodene. Mange arbeidsgivere er ikke tydelige nok på at det er likestilling i alle prosesser i virksomheten. Dette innebærer at personer med nedsatt funksjonsevne unnlater å søke.
Reelle muligheter innebærer ikke ansettelser basert på almisse, men å gi alle en mulighet til å bli vurdert basert på kvalifikasjoner og ikke antagelser. Et inkluderende språk, i alle ledd i ansettelsesprosessen, er viktig for å oppnå inkludering i arbeidslivet.
Personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt nevnt i FNs bærekraftsmål nummer åtte del fem: «oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne» innen 2030.
Solberg-regjeringen lanserte Inkluderingsdugnaden i 2018. Minst fem prosent av nyansatte i staten skulle være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i cv-en». Samtidig ble partene i arbeidslivet enige om å forhandle bort delmålet i IA-avtalen som handlet om å få flere personer med funksjonsnedsettelser inn i arbeid da avtalen ble fornyet i 2019.
Organisasjoner som Unge funksjonshemmede, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund protesterte forgjeves. De mente at en «dugnad» ikke var like forpliktende som en avtale mellom partene.
«Inkluderingsdugnaden» ble evaluert av Agenda Kaupang. Rapporten ble publisert i 2020, med nedslående funn. Færre enn én av ti virksomheter nådde femprosentmålet i 2018. Videre i: «oppfølgende intervjuer fremgikk at noen av dem som nådde målet, tilskriver dette tilfeldigheter, mens andre sier at de har jobbet systematisk med tiltak for å nå målet i 2018».
Nesten 30 prosent av personer med nedsatt funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid, ønsker seg en jobb, ifølge Bufdir. Deltagelse i arbeidsliv har en egenverdi, utover å sikre livsoppholdet. Gode velferdsytelser er viktig, men ordningene er også med på å skjule den reelle arbeidsledigheten blant enkelte grupper. Bedre innpass i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne er viktig for å sikre bærekraften i velferdsordningene.
Norge vil i fremtiden mangle arbeidskraft i flere sektorer. Det krever nye løsninger for å få alle som kan jobbe, inn i arbeidslivet.
Hva hindrer funksjonshemmede fra å delta på like vilkår?
Diskrimineringsforbudene i loven er på plass – og ulike strategier fra myndighetene er prøvd. Likevel står flere med nedsatt funksjonsevne fortsatt utenfor arbeidslivet: Det er noen mekanismer i arbeidslivet, noe med måten vi alltid har gjort ting på, som står i veien for at alle får lik mulighet til å bidra.
Arbeidsgivere må tilegne seg «funkis-kompetanse». Dette kan motvirke at arbeidsgivere sitter med grunnløse antagelser om at det er større risiko knyttet til å ansette personer med et tilretteleggingsbehov. Nedsatt funksjonsevne er ikke lik nedsatt arbeidsevne. Arbeidsevnen hos arbeidstagere med nedsatt funksjonsevne påvirkes i større grad av mangel på universell utforming på arbeidsplassen og mangel på individuell tilrettelegging av arbeidsoppgavene, enn at den ansatte sitter i rullestol eller har en hørselshemming.
Arbeidsgivere skal bidra til endring og støtter seg på sine verdier i arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Verdiene er visittkortet og sier noe om integritet og troverdighet. Jobbsøkere studerer verdiene.
Lover skaper endring. I dag pålegges alle arbeidsgivere å jobbe aktivt med å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette krever planmessig og systematisk arbeid. Arbeidsgiver skal også rapportere for arbeidet sitt i årsrapporten. Vi, med mange andre, skal kikke dem i kortene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Arbeidsgivere må tilegne seg «funkis-kompetanse»