Torsdag 31. mars markeres den internasjonale transsynlighetsdagen («International Transgender Day of Visibility – TDOV»). Det kan sies at vi har kommet langt som samfunn for å skape en bærekraftig inkludering og mangfold av skeive mennesker. Feiring av Pride er blitt en tradisjon i flere av de største virksomhetene i Norge. Andre tiltak, som kjønnsnøytrale toaletter og garderober, er også på agendaen hos flere arbeidsplasser.
Selv om disse tiltakene i seg selv er viktig for å oppnå våre mål innenfor bærekraft, mangfold og inkludering, så har vi fortsatt en vei å gå, spesielt over for transpersoner.
Flere transpersoner opplever for eksempel en stor finansiell byrde på grunn av egenfinansiert medisinsk behandling. Innenfor transmiljøet er det ikke uvanlig å høre om transpersoner som må selge bil eller hus for å få råd til å finansiere sin egen kjønnsbekreftende behandling.
Den internasjonale transsynlighetsdagen markeres derfor for å synliggjøre transpersoners kamp for likestilling og inkludering. Alle indikatorer viser at vi som samfunn har et forbedringspotensial. Den offentlige debatten viser ofte til manglende helsetilbud, selvmordsstatistikk, diskriminering og ekskludering.
Transpersoner i Norge opplever markant dårligere levekår enn andre. Det understøttes av forskning fra Universitetet i Bergen. Derfor oppfordrer vi virksomhetsledere til å tenke gjennom: Hva kan vi gjøre for å skape arbeidsplasser som er likestilte og inkluderende?
Det vi kaller transisjon, er den sosiale, juridiske og medisinske endringen en person går gjennom, som samsvarer med en transpersons kjønnsidentitet. For mange er dette den mest krevende fasen i ens liv. Flere voksne transpersoner må utforske sin kjønnsidentitet i skjul, og flere mangler et trygt sted å utvikle sitt kjønnsuttrykk på en måte som gir stabil livskvalitet.
Dette kan føre til dysfori, en negativ, mental «indre uro» som oppleves av flere transpersoner i de tilfeller hvor de ikke lykkes med å i tilstrekkelig grad å «koble seg på» sin egen kjønnsidentitet. Dysforien kan føre til depressive episoder og sykefravær, og kan hos mange bli trigget av for eksempelvis å gjentagende bli omtalt som feil kjønn, eller i situasjoner hvor man ikke kan uttrykke sin kjønnsidentitet.
Her er våre beste råd til hva ledere kan gjøre for å skape en positiv endring når det gjelder inkludering og likestilling av transpersoner i arbeidslivet:
- Åpen og tillitsbasert ledelse: Skap en god kultur for åpenhet med tillitsbasert ledelse. Hos oss i Sopra Steria har vi valgt å måle ledere på dette, og det inngår i alle nivåer av lederutvikling.
- Bygg transkompetanse hos ledere, som en del av lederutviklingen, slik at ledere best mulig vet hva som kan skape trivsel og mistrivsel hos den ansatte, og hvilke spesielle behov som kan oppstå.
- Transisjonskompetanse i HR: Etabler en prosess for ansatte transpersoner som gjennomgår transisjon. Å endre navn, pronomen og kjønn i alle HR- og it-systemer bør være så enkelt og effektivt som mulig. HR-systemer bør understøtte ikke-binære kjønn og pronomen.
- Full lønn ved medisinsk behandling: Skap rom i personalhåndboken for transpersoner og tilrettelegg for permisjon med full lønn ved fravær i forbindelse med medisinsk behandling.
- Utfordre bedriftens helseforsikring: Hva er dekket i bedriftshelseforsikringen med tanke på medisinsk behandling av transpersoner?
31. mars er en dag hvor flere transpersoner velger å ta et oppgjør med seg selv og å komme ut av skapet. La oss være bevisste ledere som utgjør en forskjell for den enkelte på arbeidsplassen, og bidra til en bedre hverdag for alle våre transbegavede kolleger.
HR-systemer bør understøtte ikke-binære kjønn og pronomen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.