Enhver som er opptatt av levende bilder, burde unne seg denne samlingen av 108 restaurerte 50-sekundersfilmer som brødrene Louis og Auguste Lumière laget mellom 1895 og 1905. Det første årstallet er også da Lumière-brødrene hadde sin aller første kinovisning i Paris, og regnes som filmens fødsel. De aller fleste har sett opptaket av toget som kommer inn på en stasjon, og som den gangen fikk publikum til å løpe i panikk for at toget skulle komme gjennom lerretet og ut i salen.
Regi
Mye har forandret seg siden, men en av de tingene alle disse små snuttene forteller oss, er at brødrene Lumière og deres team av kameramenn ikke bare bidro til filmkunstens fødsel, men også formet den og foregrep teknikker som andre har fått æren for å bringe til lerretet.
Fakta: «Lumière! Eventyret begynner»
Frankrike 2016, regi Thierry Frémaux
Spilletid 90 minutter, tillatt for alle, norsk premiere 17. november
Med Thierry Frémaux
For de gikk ikke bare rundt og filmet ting tilfeldig. Det er Cannes-festivalens kunstneriske leder Thierry Frémaux som geleider oss gjennom historien og viser oss den aller første filmen, angivelig laget for å teste prototypen på filmkameraet, av arbeidere som forlater familien Lumières fotoplatefabrikk. Men så viser det seg at det finnes i alle fall to filmer til av samme scene. Alt er planlagt, spilt, komponert og regissert, flere tagninger og klipp skaper det endelige resultatet, ganske nøyaktig som det er i dag.
I begynnelsen var lyset. 108 av brødrene Louis og Auguste Lumières over 1400 filmer fra mellom 1895 og 1905 er restaurert og satt sammen til et historisk potpurri. Foto: As Fidalgo/Filmweb
Dokumentar og komedie
De 108 filmene satt sammen med Frémaux’ kommentarer er virkelig en oppvekker og en hyllest både til grundigheten og leken som skaper et helhetlig visuelt resultat. Det er dokumentarsekvenser og screwballkomedie, muligens verdens første actionfilm, stillebenaktige scener og reportasjelignende små filmer: En film fra en flom i Lyon ved århundreskiftet er filmet fra eneste mulige plassering av kameraet, og det er en perfekt historie om unntakstilstand; det er redde hester som nøler med å tråkke ut i den oversvømte gaten, og en folkeansamling som har fått de daglige gjøremålene avbrutt. Samtidig er aksene i bildet gjennomtenkte og nøyaktig plassert for bokstavelig talt å få med hele historien, i forgrunn og bakgrunn.
Kanskje vil stumfilmentusiaster ergre seg over at Frémaux kommenterer gjennom hele samlingen, akkompagnert av Camille Saint-Saens musikk. Men for alle som ikke er spesialister, er kommentarene nettopp kjærkomne og opplysende og retter oppmerksomheten mot detaljer vi kanskje ikke ville oppdaget ved første gjennomsyn. Og «Lumière! Eventyret begynner» er ingen forelesning, men en forundringspakke som både gleder og morer.(Vilkår)