Teknologisk hverdagspsykedelia

Tekst

Fra blogg til bok. Antoine Compagnons bok om digitalisering er en hyggelig påminner om at litteraturen fremdeles har gyldighet. Foto: Miguel Medina / AFP / NTB Scanpix

Antoine Compagnon er en sympatisk og populær formidler av klassisk litteratur. I «Digital melankoli» skriver han om sitt møte med elektroniske duppeditter.

Antoine Compagnon (født 1950) tilhører generasjonen som har gått hele veien fra å skrive manus for hånd, til å ta med seg vannsikker bluetooth-høyttaler i dusjen. Han tilhører altså den store gruppen, fra de unge middelaldrende til de underlig gråsprengte,­ som lever i en konstant tilstand av undring over hvordan tilegnelsen av kunnskap, informasjon og underholdning er i konstant endring. Compagnon har skildret denne teknologiske hverdagspsykedeliaen i en blogg til den franske utgaven av Huffington Post, og «Digital melankoli» er en samling av disse tekstene.

Med følgesvenner

Compagnon skriver ikke helt grensesprengende interessant om sitt valgte­ tema. Han har ikke den rusede intensiteten som Mark Dery hadde i boken «The Pyrotechnic Insanitarium» (1999), eller det penetrerende samfunnskritiske blikket til Evgenij Morozov i «To Save Everything, Click Here» (2013).

Fakta: Antoine Compagnon

«Digital melankoli»

Solum, 208 sider

Compagnons mandat er i stedet å ha et mildt blikk fra den litterært anlagte teknologiforbrukerens ståsted. Når professor Compagnon anskaffer seg et lesebrett, ender denne opp som en velkommen måte å gjenlese gamle klassikere på, for eksempel. Med den nye teknologien møter han tidligere århundrer på nytt, samtidig som han filosoferer om lesebrettet kanskje kan ha en helt annen funksjon for dem som starter sin lesekarriere med den. Selv tilhører han de første storforbrukere av pocketbøker, og også pocketbøker ble møtt med skepsis og omtrent de samme argumenter man i dag ofte hører mot skjermlesing.