I sagatiden var islendingene de eneste europeerne som ikke levde under en konge. Tittelen på Einar Már Guðmundssons nyeste roman, «Islandske konger», er dermed en vits i seg selv – som «kjøttetende vegetarianere» eller «underbetalte engelske landslagspillere». Men det ligger også en ironi og en brodd i begrepet.
I romanen «Islandske konger» skrur Einar Már Guðmundsson sin versjon av det islandske selvbildet rundt enda en omdreining.