– Før rakk jeg ofte å bli i dårlig humør, før jeg i det hele tatt var kommet på jobben.

Per Ahlstrøm, sjef for kundeservice hos mobilleverandøren Ice, mener hjemmekontor har økt livskvaliteten hans betraktelig. Det er ikke like presserende hvis en av familiens yngste innfører akutt klesnekt på morgenkvisten, det er sjeldnere pølser til middag og Ahlstrøm har så mye overskudd om kvelden at han ikke lenger må velge sofa fremfor haugen av rent vasketøy.

– Vi begynte faktisk å bli ordentlig slitne, kona og jeg. All den reisingen til og fra.

Før sommeren så han for seg å komme på jobben to ganger i uken når koronatiltakene var over. Nå, som en ny bølge skylder innover landet, har han endret mening.

– Jo mer jeg får prøvd ut hjemmekontor, jo mindre savner jeg det fysiske oppmøtet. I fremtiden kommer jeg til å reise inn til jobben høyst fire ganger i måneden. Hjemmekontor gjør meg rett og slett lykkeligere.

Håndverkere og dødtid

Tall fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI viser at halvparten av alle sysselsatte i Norge har fått hjemmekontor på grunn av koronapandemien. Åtte av ti mener at overgangen fra vanlig kontor til hjemmekontor var uproblematisk.

Hvorfor liker vi egentlig så godt å ha hjemmekontor?

Arbeidsrettsadvokat Hans Jørgen Bender ser for seg en rekke hjemmekontorkonflikter i fremtiden. Og det handler ikke nødvendigvis om manglende effektivitet:

– Vi har hatt en forskrift om hjemmekontor i arbeidsmiljøloven helt siden 2002, men den er ikke lett å forstå hvis du ikke tilfeldigvis er arbeidsrettsadvokat.

Han humrer.

– Dessuten er det jo veldig mange spørsmål denne forskriften ikke gir svar på: Hvem skal betale for utstyret hjemme? Kan man kreve dobbelt opp med skjermer, nå? Hva hvis man bosetter seg langt fra jobben, og så finner sjefen din ut at hjemmekontor ikke fungerer for deg? Hva med taushetsplikt og oppbevaring av konfidensiell informasjon? Hva med ergonomi og HMS-regler?

Vi skal snart besøke Bender på kontoret hans hos Advokatfirmaet Selmer i Oslo. Men først: Er det egentlig greit å pusse opp i kjernetiden, når man har hjemmekontor?

Dagen før vi skal intervjue Per Ahlstrøm kommer en sms:

«Kan vi si 12.30? Driver og skal pusse opp, så det kommer en 11.30 for å se på noen skap. (Enda en fordel med hjemmekontor, kan ta befaringer mellom møter) Mvh Per.»

– De ti minuttene det tok å ha besøk av en håndverker ville jeg uansett brent av for å gå fra det ene møtet til det andre.

Rett fra dusjen

I Ice, hvor Per Ahlstrøm er leder, har de hatt mulighet for hjemmekontor i tre år allerede. Likevel har han sjelden benyttet seg av tilbudet før han for første gang ble tvunget i vår.

– Det var akkurat som om jeg var programmert til å reise på jobben hver morgen. Det falt meg ikke naturlig å velge hjemmekontor. Nå ser jeg at det valget er en no-brainer.

Først og fremst handler det om å spare reisetid.

– Det er ufattelig deilig å gå rett fra dusjen til dataen. Det å kunne logge av etter dagens siste møte, gå rett på kjøkkenet for å begynne på middagen, i ro og fred, hjelper på hele familiesituasjonen.

– Tror du det lønner seg for Ice at du sitter på hjemmekontor?

– Jeg tror det lønner seg med valgfrihet. Det så vi på resultatene under den første bølgen av koronaperioden. Personlig opplever jeg at når livet hjemme går mer knirkefritt, så kommer overskuddet. Jeg er mer effektiv enn før.

Heller ikke den sosiale fordelen det gir å sitte på et kontor med andre mennesker, ser Per Ahlstrøm på som et savn, når det likevel er travelt.

– Når jeg går fra et møte til et annet og tilfeldigvis treffer på Berit, så er det hyggelig med en spontan prat, men plutselig er det gått 15 minutter. Den form for small talk er jo en tidstyv.

– En tidstyv?

– Ja. Når jeg sitter hjemme, ringer jeg opp kolleger og spør hvordan de har det hver eneste dag. Men det er mye bedre å snakke sammen når det passer for begge. Jeg tror jeg har hatt flere og bedre samtaler med kolleger under koronakrisen enn tidligere. Men vi legger vekt på det sosiale, så vi har bruk for muligheten til å dra inn på kontoret for å treffes.

– Det der med oppussing; kan man ta en tur på Ikea i kontortiden?

– Det tviler jeg på at jeg noen gang ville få tid til. Men det er mindre kø på formiddagen, så hvis det er det som skal til for at en av mine ansatte får hverdagen til å gå opp, så ser ikke jeg problemet. For meg oppleves det som et større problem at ansatte jobber for mye, enn at de sluntrer unna.

Notater på avveier

– Nå er jo ikke alle som meg, men jeg fikk etter hvert behov for å sette på vel mange klesvasker.

Arbeidsrettsadvokat Hans Jørgen Bender er veldig glad for å være tilbake ved pulten sin hos advokatkontoret Selmer i Oslo.

Under lockdown fungerte arbeidsdagen hans utmerket, så lenge han hadde noe konkret å gjøre.

– Så fort det kom pauser jeg normalt kanskje ville bruke på å tenke kreativt eller strategisk, dukket det opp et par gamle vinterstøvler som burde vært ryddet bort eller lignende.

– Dessuten har jeg det litt på den måten at jeg er én Hans Jørgen på jobb og en annen Hans Jørgen hjemme. Det er ikke nødvendigvis et problem, men jeg har tenkt litt over det. Tror du ikke flere har det sånn?

Hans Jørgen Bender synes det er viktig at arbeidslivet utvikler seg, men som den lovens vokter han er, ser han for seg at et plutselig frislipp av hjemmekontoret kan by på en rekke formelle utfordringer fremover.

– Se for deg at du er fra Gjøvik, får drømmejobben i Oslo og blir forespeilet en fleksibel hjemmekontorløsning. Nå står valget mellom en knøttliten leilighet i hovedstaden eller et hus på Gjøvik. Du velger det siste. Så finner arbeidsgiver ut at det ikke fungerer godt nok med hjemmekontor, og vil ha deg tilbake til Oslo, fem dager i uken, fra 8-16? Kan arbeidsgiver forlange det?

Han har også tenkt på konkurransesituasjoner og omgang med sensitiv informasjon.

– La oss si at to unge journalister, en fra VG og en fra Dagbladet, bor i et kollektiv sammen. Det er ikke utenkelig, de har kanskje gått i samme klasse på Journalisthøgskolen. Så sitter de plutselig der, på hver sin side av en tynn pappvegg, og snakker med kilder. Er det forsvarlig kildehåndtering? Hva hvis det er fest i samme kollektiv, og notater kommer på avveier? Hvem skal holdes ansvarlig for bruddet på taushetsplikten?

– Hva med mer banale problemstillinger av typen: Kan man ta en løpetur før lunsj?

– Godt spørsmål. Hvis du tar med telefonen på løpetur, er du tilgjengelig. Og selvfølgelig kan du ha en jobbsamtale med en puls på 160, men det er ikke lett.

Kontorer forsvinner ikke

Heidi Krohn Olsen er interiørarkitekt og daglig leder i Krohnark, som har spesialisert seg på kontor- og arbeidsplassdesign. Hun er ikke bekymret for færre oppdrag hvis flere bedrifter åpner for hjemmekontor. Tvert imot så har hun og kollegene prediket denne muligheten i flere år.

– Det nye for oss er at folk endelig begynner å ta oss på alvor når det gjelder å tenke på kontoret som en arena tuftet på at folk trives. Tiden for cellekontor og faste plasser er over. Aktivitetsbaserte løsninger som tilbyr muligheter som passer alle personligheter og oppgaver som skal uføres, er den metodikken som er gjeldende nå – dette vil også gjelde muligheter til mer hjemmekontor.

Det finnes ingen mulighet for at kontorene forsvinner, mener hun

– Kanskje vil noen kunder ha behov for litt mindre areal, men kontorlokalene forsvinner ikke. De blir viktigere, på andre måter, og først og fremst som sosial møteplass.

– Hva er viktig for at vi skal ha lyst til å dra på jobben i fremtiden?

– Mat er viktig, god mat, så kjøkken og kantine må man tenke mer på. Repetitive firergrupper i åpent landskap blir mindre viktig. Kanskje trenger du flere og mer spesialiserte møterom? Ett kontor trenger mange ulike rom, det kan være møterom som ikke er så behagelige, og som er spesialdesignet for korte og effektive møter. Og møterom der du virkelig sitter godt og kan ha de lange samtalene. Noen velger å ha møteplasser i uformelle lounger, barbord samt bruk av korridorer for spontanmøter hvor ansatte kan skrive rett på veggen.

Hun tenker seg om, så sier hun:

– Når folk blir gitt tillit og får lov til å velge selv, så skjer det noe. Så lenge man leverer, spiller det ingen rolle hvor du utfører oppgaven, hjemmekontor, kontoret eller i utlandet. Dette har korona vist oss er mulig.

– Det krever selvdisiplin?

– Gjør det det? Poenget er at folk trives bedre hvis de selv får velge, at man sitter på kontoret er ikke en garanti på at man leverer det man skal. Alle vet jo at man som arbeidstager skal levere på noe – om det er innenfor 8–16 eller med større fleksibilitet – det er sluttleveransen som teller.

Heidi Krohn Olsen mener det til syvende og sist er lederens ansvar at fleksible løsninger fungerer for den enkelte etter at man har tilrettelagt for økt frihet når det gjelder fysisk oppmøte på kontoret. Dette er jo tross alt helt nytt, og vi må bruke litt tid på få innarbeidet denne metodikken med økt frihet.

– Arbeidslivet har vært i enorm utvikling de siste årene, og dette har allerede, før koronapandemien, endret måten vi jobber på og formen på kontorene våre. Før handlet det om store hjørnekontor og antall tilgjengelige hyllemeter per ansatt. Sånn er det bare ikke lenger – det er det på tide at vi tar innover oss.

Hun begynner å le, så sier hun:

– Men det er ikke så lenge siden vi tegnet kontorer der vi fikk beskjed om at loungeområde utenfor sjefens kontor var meningsløst; ingen turte å sette seg ned der likevel.

Telenor Social Club

I 20 år, og helt frem til mars i år, våknet sponsorsjef i Telenor, Petter Svendsen, av vekkerklokken 05.15 hver morgen. Fem dager i uken pendlet han mellom familiens hjem på Jeløya, utenfor Moss, og jobben på Fornebu. Da koronapandemien kom, og alle ble sendt hjem, oppdaget han etter hvert noe overraskende.

– Jeg hadde aldri problemer med å pendle, og tenkte kanskje at jeg ikke trengte mer enn fem–seks timer søvn per natt. Men nå, som jeg har hatt hjemmekontor, og har sovet en eller kanskje to timer lenger, så opplever jeg hvor mye søvn betyr. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at jeg rett og slett er blitt mye sprekere.

Telenorsjef Sigve Brekke gikk i mai ut og fortalte at etter positive erfaringer under koronakrisen ville det internasjonale teleselskapet nå åpne muligheten for permanent hjemmekontor. 20.000 medarbeidere i ni land kunne rett og slett bare bli hjemme.

Hvilke konkrete endringer, regler, lederopplæring og rutiner som må iverksettes for å få dette til å fungere, kan HR-direktør i Telenor Norge, Anne Flagstad, ikke svare på.

– Vi gjennomfører nå flere medarbeiderundersøkelser, analyser og fokusgrupper for å få innsikt i muligheter og utfordringer i en fleksibel arbeidshverdag, og for å utvikle gode løsninger tilpasset dette. I tillegg er vi i gang med å kartlegge hvilke behov de som velger hjemmekontor har der hjemme, skriver Flagstad i en epost.

Hun understreker at en fleksibel hverdag, der hjemmekontoret er en mulighet for den som vil, baserer seg på høy grad av tillit mellom leder, medarbeider og kolleger.

– Det handler også om tilgang på gode, digitale samarbeidsverktøy, og vi kommer til å bruke kontorene mer til sosial omgang med kolleger, og til arbeidsoppgaver der det er et poeng i seg selv at vi deltar fysisk.

Må få blikk-kontakt

Petter Svendsen gledet seg da han skulle på kontoret igjen for første gang etter nedlukkingen. Han ser for seg å ha hjemmekontor to til tre ganger i uken, helt til koronasamfunnet en dag er historie. Foreløpig har han adgang til kontorpulten på Fornebu en til to ganger i uken.

– Jeg trenger å komme på jobben innimellom for å merke litt puls. Det er ingen tvil om at man kan bli lei av å sitte hjemme. Det er ikke akkurat så mye av den spontane latteren på hjemmekontoret, smiler han.

Det er ingen tvil om at man kan bli lei av å sitte hjemme. Det er ikke akkurat så mye av den spontane latteren på hjemmekontoret

Petter Svendsen, sponsorsjef i Telenor

Som sponsorsjef ser han også behovet for fysiske møter.

– Jeg reiser mye rundt og møter sponsorkontakter. Man kan gjøre unna mye møtevirksomhet på skjerm, men workshops, der det er godt å ha et whiteboard og kunne se folk i øynene, fungerer ikke like bra digitalt.

– Du er selv leder, hva tenker du om produksjonen til de ansatte når du ser dem sjeldnere?

– Vi må sammen finne ut hvordan vi kommuniserer best. Hvis du velger å være borte fra jobben tre timer midt på dagen for å gjøre noe annet, så vil jo den samme mengden arbeid ligge der når du kommer tilbake. Til syvende og sist tror jeg det blir relativt transparent. Men det krever selvsagt at vi som ledere tilpasser oss. Det er veldig mye som blir spennende fremover.

– Hva tenker du på, da?

– Personlig er jeg spent på miljøeffekten. Bare jeg og min bil alene vil spare 35.000 kilometer i året. Det vil bli mindre kø, mindre press på kollektivtrafikken. Jeg tror regnestykket er større og mer avansert enn hvor effektiv hver enkelt medarbeider blir.

Free, free

I Danmark sitter organisasjonspsykolog Helene Eriksen og krysser fingrene.

– Vi har ikke råd til å gå forbi dette mulighetsvinduet uten å gå inn, sier hun.

Eriksen har skrevet bøker, holdt foredrag og vært fast debattant og spaltist i danske medier gjennom 30 år. Hun forstår godt de som er skeptiske til hjemmekontor, men hun kunne ønske de ble sittende rolig i båten nå.

– Hjemmekontor og andre former for økt fleksibilitet betyr at selskaper må gi slipp på kontrollerende og topptung ledelse. Etter hvert har vi så mye forskning som viser at kontrollerende ledelse minsker trivsel. Når vi også vet at trivsel er en forutsetning for maksimal ytelse, så er det egentlig ikke noe å lure på.

– Du har sagt at finanskrisen i 2008 var en krise som økte omfanget av kontrollbasert ledelse. Hvorfor skulle denne krisen være annerledes?

– Det er et vidunderlig spørsmål, fordi svaret er: Koronakrisen handlet om liv og død. Finanskrisen handlet om økonomi.

– Koronakrisen handler også om økonomi?

– Ja, etterspillet handler om økonomi. Men jeg snakker om selve krisen, hvor vi valgte å prioritere liv. For å klare dette måtte vi sette alle krefter i arbeidslivet fri. Vi ante ikke hvordan det ville gå, men vi stolte på menneskers egen intuisjon. For eksempel sa vi til frontarbeiderne våre, som helsepersonell og pedagoger: Gjør det dere tror vil fungere best. Og hva skjedde da? Ikke bare reddet de liv, men trivselen økte.

Hun har snakket med mange pedagoger og helsearbeidere de siste ukene.

– De er mer stolte av jobben sin nå. De trives bedre. Det har vært mulig å bruke magefølelsen for å prøve ut nye ting. Nettopp fordi tung, byråkratisk ledelse er blitt redusert.

– Men betyr ikke dette at vi synker tilbake i det gamle mønsteret vårt når krisen er over?

– Nei, og derfor sier jeg igjen: Ikke kast bort denne muligheten! Under koronakrisen har vi alle gjort viktige oppdagelser som på det generelle nivået forteller oss noe viktig: Radikale endringer, som gjør oss godt, er mulig. Vi har ikke råd til å la denne erfaringen gå til spille. Hvis selskaper nå insisterer på å gå tilbake til den topptunge og kontrollerende stilen, så kommer det til å bli bråk og mistrivsel.

Blått eller grønt?

– Jeg må innrømmer at jeg sitter og smiler litt. Alle snakker om arbeidslivet etter korona og det nye med hjemmekontor, men dette har vi altså holdt med på i tre år.

Mette Hopsdal, som har tittelen DNA-direktør i mobilselskapet Ice, kan ikke tenke seg noen annen løsning enn frihet til å velge selv hvor man vil sitte og jobbe. Samtidig vet hun at en så radikal endring, som å åpne opp for valgfritt hjemmekontor, ikke er gjort over natten.

– Det er ikke så lett som å si: bare fortsett å jobbe hjemme dere, så får vi heller gi lederne en innføring i fjernledelse.

– Selv om det fungerte under to måneder med koronakrise?

– Korona er en unntakstilstand som antagelig også satte noen andre mekanismer i gang: Dugnadsånden, for eksempel. Nå skal vi tilbake til hverdagen. Kulturen som allerede eksisterer i selskapet, og graden av tillit mellom ledere og ansatte, blir helt avgjørende. Det er mer krevende å lede mennesker du ikke ser hver dag. Ledere må ha relasjonskompetanse. Et par medarbeidersamtaler i året, og ellers henge lover skulderen på de ansatte, fungerer ikke. Fleksibelt arbeidsliv betyr jevn og tett dialog. Det er ikke noe ledere nødvendigvis vet hvordan de skal oppnå.

God ettermiddag, du!

Hopsdal snakker gjerne om effektivitet, men å begynne å anslå hva som er mest effektivt av hjemmekontor og tradisjonelt kontor, synes hun blir komisk.

– Vi har hatt den diskusjonen internt her også. Absolutt. Men det blir litt som å diskutere om blått eller grønt er den fineste fargen. Vi snakker om retten til å få lov å jobbe hjemmefra, men for mange kan det like gjerne være retten til å få slippe å jobbe hjemme. Vårt mål er å tilby en løsning som blir riktig for den enkelte ansatte, i ulike situasjoner. Det fungerer ikke for alle å sitte hjemme, men for noen fungerer det bedre.

– Er det ingen som lar seg friste til å se ferdig Netflix-serien de sovnet fra kvelden før? Bare én episode til hvis jeg tar forlenget lunsj …

– Haha! Tuller du?

– Nei, dessverre.

– Skal dette fungere må ledere kunne forstå hvorvidt ansatte utnytter kapasiteten sin og får utfordringer nok. De må kjenne medarbeiderne sine godt nok til at de kan skjelne mellom hun som er supereffektiv i fem timer og bruker resten av tiden på Facebook, og hun som har fått feil oppgaver og kaster bort tiden fordi hun ikke trives.

Hopsdal mener arbeidslivet er overmodent for forandring, det skal bare gjøres riktig.

– Du vet, før i tiden så var det sånn at hvis noen kom på jobb fem over ni, så satt de andre der med armene i kors og bare: Nei, men god ettermiddag, du!

Hun ler.

– Det var jo egentlig et ganske idiotisk opplegg.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.