Når man snakker om hva som gjør en forfatter god, fremhever man gjerne observasjonsevnen. Blikket for ørsmå bevegelser i det sosiale spillet, for mennesker som røper seg selv, for lys, farger og stemninger. Som kvalitetskriterium er det svært anvendelig, samtidig åpner det for visse oppfølgingsspørsmål: Hvordan forholder forfatteren seg til skikkelser som unndrar seg kunstnerblikket, som rett og slett er litt utydelige i kantene, også for seg selv?
Slike spørsmål utforsket Maria Navarro Skaranger (29) med stort utbytte i sin forrige roman, «Emily forever» (2021), om den gravide tenåringsjenten Emily, fra en drabantby i Oslo øst og med jobb i kassen på Kiwi.