Erland Kiøsterud (69) fra Drammen debuterte som 20-åring med den lille romanen «Sår som aldri gror» (1973), og siden har han jobbet ufortrødent videre. 50 år senere er han aktuell med bokutgivelse nummer 29 og 30, også de knappe i formatet.
Både essaysamlingen «Skjønnhetens økologi» og romanen «Fire norske sanger» inngår i en større syklus med det ubeskjedne navnet «Slik det er», og til tross for det snaue omfanget på disse bøkene, hviler det noe tilsvarende ubeskjedent over bøkenes konseptuelle ambisjonsnivå – ikke minst over det visjonære trykket i Kiøsteruds litterære språk.