«Å være villig til å dø for sine barn» er en tom klisjé, spørsmålet man bør stille er om du, i en desperat situasjon, er villig til å drepe for dine barn.
Den amerikanske historikeren Christopher R. Browning har i flere tiår balet med et enda større spørsmål: Hva gjør «helt vanlige menn» når de beordres til å drepe sivile, til og med kvinner og barn, i kaldt blod? Er det mulig å nekte, gjøre opprør eller snike seg unna, eller vil de fleste rett og slett bare gjøre jobben sin?