Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Helt fra hun var liten identifiserte Joanna Rubin Dranger seg med sin tante Susanne Rubin, som ble født i Stockholm noen måneder før krigens slutt i 1945. Her sitter Susanne på fanget til sin mor, Dora. Faren David prøvde lenge å finne ut hva som skjedde med sine foreldre og søsken, som bodde i Polen da krigen brøt løs.

Helt fra hun var liten identifiserte Joanna Rubin Dranger seg med sin tante Susanne Rubin, som ble født i Stockholm noen måneder før krigens slutt i 1945. Her sitter Susanne på fanget til sin mor, Dora. Faren David prøvde lenge å finne ut hva som skjedde med sine foreldre og søsken, som bodde i Polen da krigen brøt løs.

Et grundig oppgjør med det svenske jødehatet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyvind Holen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Svenske Joanna Rubin Dranger nøster opp sin jødiske familiehistorie i tegneseriebok på over 400 sider.

Da svenske Augustprisen nominerte «Vi kommer snart hjem igjen» til beste barnebok i 2018, spurte juryen «kan man lage en tegneserie om Holocaust?». Spørsmålet var svært bakpå, nesten 30 år etter at Art Spiegelman fullførte «Maus», den pulitzervinnende tegneserien om hvordan hans foreldre overlevde Auschwitz.

«Maus» skaper fortsatt debatt og topper bestselgerlister, så spørsmålet er snarere «kan man lage en tegneserie om Holocaust etter Maus?». Etter å ha lest Joanna Rubin Drangers storverk «Husk oss til livet», som gis ut samtidig i Sverige og Norge, må svaret bli et rungende «ja».