– Jeg har bygget skoler over hele Norge. Mest sannsynlig er det ingen som har bygget flere skoler enn meg.

Sivilingeniør Kjell Kvam sitter på et hotell i Trondheim og snakker med kraftig røst. Den røslige trønderen er ukjent for de fleste, men er blitt en kjent mann i norske kommuner.

Som omreisende prosessleder i offentlige byggeprosjekter, er Kvam blitt husvarm i en rekke kommuner. Særlig skoler er hans spesialitet – fra Skien i sør til Kirkenes i nord. Kvam har i flere år ledet arbeidet med utvelgelse av entreprenører i offentlige byggeprosjekter verdt flere milliarder kroner og sågar fått en egen anbudsmodell oppkalt etter seg.

Men hvem er det egentlig som vinner anbudskonkurransene som Kvam styrer? I byggebransjen har ryktene begynt å svirre.

Suksess

Det begynte med et kunstgalleri i Nordland. Deretter et omsorgssenter i Levanger. En skole på Smøla, en barnehage i Steinkjer og skole i Sør-Varanger. De siste årene har et ukjent entreprenørselskap fra Verdal i Trøndelag vokst seg stort i Kvams fotspor.

En gjennomgåelse DN har gjort av offentlige anbud som er lyst ut gjennom Databasen for offentlige innkjøp, Doffin, viser at selskapet Byggmesteran har vunnet ni anbudskonkurranser ledet av Kjell Kvam. I 2016, 2017 og 2018 vant Byggmesteran samtlige anbud selskapet bød på som var registrert i Doffin, og hvor konsulenten Kvam står oppført som kontaktperson.

Til sammen har Byggmesteran vunnet offentlige byggeprosjekter ledet av Kvam for nærmere én milliard kroner.

Det er Egil Grande (64) fra Verdal som eier Byggmesteran. Fra å ha vært en mindre aktør som opprinnelig bygget bolighus og leiligheter i sitt nærområde, har Grandes selskap blitt en stor entreprenør på bygging av skoler, barnehager og omsorgsboliger.

Til slutt nådde ryktene om det lille firmaet fra Verdal som vinner så mange offentlige anbud lyst ut av Kvam, en annen lokal entreprenør i Trøndelag som plukket opp telefonen og ringte direkte til Kvam. Selskapet hadde planer om å legge inn bud på byggingen av en ny ungdomsskole i Bjugn, men var det i det hele tatt noe poeng å delta i konkurransen?

Ja, svarte Kvam, og lovet dem fair behandling.

«Skole 9910»

Snøen laver ned og gradestokken kryper under 20 minus når kommunens byggeleder Glenn Arne Grahn svinger den hvite tjenestebilen inn på byggeplassen i Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune, foran «Skole 9910» som den heter i kommunens sakspapirer.

Her på åsryggen, med storslått utsikt over viddene og grensen mot Russland, bygges en topp moderne skole i betongelementer som til høsten skal huse rundt 400 barn og ungdommer. Grahn er tydelig stolt når han viser rundt på byggeplassen.

Kjell Kvam ble hyret inn i forbindelse med prosjektet. Han er blitt en kjent skikkelse i korridorene på kommunehuset i Kirkenes sentrum. I fem av de siste store byggeprosjektene har kommunen hyret inn Kvam.

Kommunalsjef og assisterende rådmann Håvard Lund i Sør-Varanger roser fremgangsmåten Kvam har utviklet.

– Det er Kvam-modellen.

Samspill

«Kvam-modellen» er i dag et velkjent begrep i den norske byggebransjen. Flere av landets største entreprenører som DN har kontaktet bekrefter at de kjenner Kjell Kvam og samspillsmodellen han selger inn til norske kommuner. Flere av dem har også levert tilbud og vunnet noen av Kvams konkurranser.

I mer tradisjonelle anbud får kommunene tegnet et prosjekt, og de ulike entreprenørene leverer tilbud på byggingen av dette. I Kvams modell leverer entreprenøren tilbud på både utforming og pris.

Modellen skal i teorien sikre at pris, løsningsforslag og evne til samarbeid settes i sammenheng og til slutt gir en gevinst for kommunene som leier inn Kvam som konsulent. Først får entreprenørene poeng etter pris, laveste pris får full pott med 100 poeng. Siden skal en fagkomité, ledet av Kvam, rangere løsningsforslagene. Til sist gjennomfører Kvam intervjuer med entreprenørene for å kartlegge deres evne til «samspill» med de fremtidige brukerne av bygget. I den siste runden med intervju er det minst to observatører med fra byggherren. De er også med på vurderingen og poenggivningen.

I perioden etter at entreprenøren er valgt, er det en periode på mellom to til ti måneder hvor Kvam leder arbeidet med å tilpasse bygget sammen med entreprenøren, kommunen og brukerne av bygget. I denne samspillsfasen møter Kvam vinneren av konkurransen minst én gang hver fjortende dag, ifølge ham selv.

I Kvams modell teller prisen kun 40 prosent, mens komiteens vurdering av løsningsforslag og Kvams kartlegging av samspillsevne teller de resterende 60 prosentene.

Modellen åpner derfor for mer skjønn enn i tradisjonelle priskonkurranser.

Og skjønnsmessige vurderinger kan det fort bli bråk av. Som med «Skole 9910» i Sør-Varanger.

Tok dissens

Allerede i bedømmelseskomiteen, som vurderte de ulike løsningsforslagene i anbudskonkurransen, startet bråket. Komiteen var tydelig i sin endelige rapport på hva den mente om forslaget fra Egil Grandes selskap Byggmesteran:

• «Skolen fremstår som institusjonspreget og innbyr i begrenset omfang til glede, lek og kreativitet».
• «Prosjektet må i stor grad bearbeides for å oppfylle overordnede forventninger og tildelingskriterier».

Likevel endte firmaet fra Verdal med å vinne anbudskonkurransen om det 200 millioner kroner store prosjektet i Finnmark.

– Det var fremsnakking av den ene leverandøren hele veien.

Det var fremsnakking av den ene leverandøren hele veien

Kjell Beite, arkitekt

De to Oslo-arkitektene Kjell Beite og Grete Jarmund var engasjert som uavhengige rådgivere i bedømmelseskomiteen i Sør-Varanger. Privat er de to gift med hverandre, noe det ble opplyst om da de fikk oppdraget. Arkitektene mener anbudet Byggmesteran leverte på den nye skolen burde vært vurdert avvist, fordi de ikke hadde levert nødvendig dokumentasjon.

– Det manglet vesentlig dokumentasjon fra Byggmesteran, vi påpekte det, de fikk ny sjanse til å levere inn dokumentasjon, men heller ikke dette var tilstrekkelig svar på det som ble etterspurt i anbudsbeskrivelsen, i våre øyne. Likevel fikk de bli med videre i konkurransen, sier Beite.

De mener konsulenten Kvam, som også var leder av bedømmelseskomiteen, har snakket altfor varmt om trønderfirmaet og sørget for at firmaet fikk nok poeng til å vinne.

Beite og Jarmund fikk innsyn i anbudsprotokollen og oppdaget at Kvam – få dager før komiteen møttes for å diskutere de ulike løsningsforslagene – hadde vært med på å åpne konvoluttene med pristilbudene fra entreprenørene. Kvam visste dermed hva Byggmesteran scoret på pris, og hva firmaet trengte av poeng for å vinne konkurransen sammenlagt, da han sammen med komiteen vurderte forslagene.

Også daværende teknisk sjef i Sør-Varanger, som satt i bedømmelseskomiteen, kjente prisen.

Da bedømmelsesrapporten skulle skrives, fremmet de to arkitektene dissens på poenggivningen til tre av prosjektene, blant annet forslaget fra Byggmesteran. De to rådgiverne mente anbudet burde vært vurdert avvist eller rangert helt sist.

Etter at pristilbudet var levert inn, og komiteen hadde rangert forslagene og levert sin rapport, gjennomførte Kvam en intervjurunde med alle entreprenørene om deres «samspillskompetanse». I praksis en subjektiv kartlegging med spørsmål om hvordan entreprenørene så for seg å få til et godt samarbeid med kommunen og brukerne i byggeprosessen. Til stede som observatører under intervjuene var to representanter fra kommuneadministrasjonen.

– Vi mente det ikke var likebehandling. At Kvam visste prisen gjorde at han også visste hvor mange poeng Byggmesteran manglet for å vinne til slutt, sier Beite.

Byggmesteran scoret best på samspill, fikk høyest sammenlagt score og gikk seirende ut av konkurransen.

Middagen

Arkitekt Kjell Beite ble både overrasket og forbauset da han noen uker senere, i november 2017, tok turen fra Oslo til Kirkenes i forbindelse med nok en anbudskonkurranse. Denne gangen var det omsorgsboliger som skulle bygges for 145 millioner kroner. Også nå med Kjell Kvam som innleid prosessleder.

I lobbyen på hotellet i Kirkenes sentrum møtte Beite representanter fra Byggmesteran, som nettopp hadde vunnet kontrakten på skolen og nå også hadde levert tilbud på omsorgsboligene. Folkene fra Byggmesteran fortalte at de skulle ut og spise middag med Kjell Kvam.

Beite trodde knapt det han hørte. Hva i alle dager gjorde kommunens innleide konsulent ute på middag med entreprenøren, midt under en offentlig anbudskonkurranse?

«Middagen ble sikkert hyggelig», skrev Beite i en epost til daværende tekniske sjef Ivar Kaski.

«Men i kjølvannet av det som hendte for Bjørnevatn skole, med valg av Byggmesteran som Kjell Kvam trumfet igjennom, og det nære bekjentskapet som Kjell Kvam har med sjefen for Byggmesteran, så virker det nå som om Byggmesteran nok en gang kan bli foretrukket».

Teknisk sjef Ivar Kaski forsikret Beite om at bekjentskapet mellom Kvam og Byggmesteran var «av rent profesjonell karakter». Det gjorde Kaski selv om han visste noe Beite ikke visste.

– Kjell Kvam orienterte meg om at Grande var hans forlover og arbeidskollega i 1981, skriver Kaski i en sms til DN.

Da Kjell Kvam giftet seg en desemberdag i 1981, var Egil Grande hans forlover.

Kaski er nå pensjonist og vil ikke la seg intervjue av DN, men skriver i en sms at Kvam fortalte at de hadde minimal kontakt etter at Grande var forlover.

– Vi gjorde en vurdering av opplysningene, og kom til at Kvam ikke var inhabil, skriver Kaski.

Han svarer ikke på spørsmål om andre i kommunen var involvert i denne vurderingen.

Lukter

– Hele denne prosessen lukter, sier kommunepolitiker Eilif Johannesen (H) i Sør-Varanger.

To ganger har han tatt opp i formannskapet at de bør se nærmere på hvordan valget av entreprenør til den nye skolen på Bjørnevatn i Finnmark foregikk.

Selv jobbet han for en lokal entreprenør som også deltok i anbudskonkurransen om den nye skolen. Selskapet er nå konkurs.

– Hvorfor skal et ukjent firma fra Trøndelag få dette oppdraget, når vi i tillegg vet at dette forslaget ikke ble vurdert som det beste av flere i juryen, sier Johannesen.

Hvorfor skal et ukjent firma fra Trøndelag få dette oppdraget, når vi i tillegg vet at dette forslaget ikke ble vurdert som det beste av flere i juryen

Eilif Johannesen, Høyre-politiker i Sør-Varanger

– Det er helt uforståelig at det kunne vinne. Mitt inntrykk har hele veien vært at firmaet ble favorisert. Kjell Kvam visste prisen, og jeg mener det ble styrende for resten av prosessen, sier Johannesen.

Da han ble kjent med innvendingene fra arkitekt Kjell Beite og Grete Jarmund som satt i juryen, begynte han å jobbe for at administrasjonen i kommunen skulle ta tak i konflikten.

– Kommunen tok ikke dette alvorlig nok, sier Johannesen.

Sent i 2017, etter gjentatte henvendelser fra de to arkitektene og Høyre-politikeren, engasjerte Sør-Varanger kommune advokat Kjersti Holum Karlstrøm for å få en juridisk vurdering.

Advokaten ble bedt om å undersøke arbeidet med valg av entreprenør til både den nye skolen og de planlagte omsorgsboligene. I tillegg skulle advokaten vurdere Kjell Kvams forhold til en arkitekt som hadde tegnet forslaget for Byggmesteran, etter påstander om at de to angivelig hadde drevet forretninger sammen tidligere.

Advokaten renvasket kommunen. Det var ikke noe å utsette på hverken prosess eller habilitet, går det frem av et notat fra februar 2018. At Kvam visste prisen da han senere ga poeng på løsning og samspillskompetanse, hadde ikke hatt noe å si. Og habil, det var han.

Men kommunens innleide advokat fikk ikke opplyst at eieren av Byggmesteran, Egil Grande, var Kjell Kvams forlover.

– Hadde det vært meg, så hadde jeg opplyst om det. Det er en relasjon som de fleste ville tenke at vil få en betydning når man sitter og vurderer ulike tilbud, sier advokaten, partner Kjersti Holum Karlstrøm i advokatfirmaet Sands.

– Så er spørsmålet om det juridisk er nok til å konstatere en inhabilitet, men det er jo et annet spørsmål.

«Har integritet»

– Vi satt rett overfor hverandre på kontoret.

Dagens Næringsliv møter Kjell Kvam (65) på et hotell i Trondheim. Han forteller om hvordan han ble kjent med eier av Byggmesteran, Egil Grande (64), da de begge jobbet hos Grande Entreprenør fra 1979 til 1981. Det var her Kvam startet i sin første jobb etter ingeniørstudiene.

Kvam sier at han aldri har forsøkt å skjule noe, og at forholdet til forloveren har endret karakter siden begynnelsen av 1980-tallet. Fra å ha vært nære venner, er de to i dag kun profesjonelle bekjente i samme bransje, ifølge Kvam.

– Tenkte du aldri på å fortelle om forholdet mellom dere to til Sør-Varanger kommune da de leide inn en advokat for å vurdere din habilitet?

– Nei, fordi denne vurderingen gjaldt helt andre ting og andre personer. Tanken slo meg ikke engang. I dag er mitt forhold til Egil Grande kun profesjonelt, sier Kvam.

– Har du noen gang fortalt dine oppdragsgivere om ditt forhold til Grande?

– Nei, det har jeg ikke, sier Kvam.

Det var i Kvams første ekteskap at Grande var forlover. Nå er Kvam gift for tredje gang. Mens Grande ble boende i Verdal med kone og etter hvert flere barn, flyttet Kvam til Trondheim og satset på en karriere som prosjektleder.

Kvam hjalp til da Grandes datter skulle konfirmeres, de møttes av og til når Kvam var tilbake på gamle trakter i Verdal og snakket en sjelden gang på telefon, ifølge Kvam.

Han anslår at han har møtt Grande fire-fem ganger fra vennskapet opphørte til Grande og Byggmesteran for første gang deltok i en av hans anbudskonkurranser i 2011.

Ifølge Kvam var det han som den gang inviterte Byggmesteran til å delta. Et nytt kunstgalleri skulle bygges i Nordland og Kvam ønsket større konkurranse på pris. Han ringte Egil Grande og oppfordret ham til å delta – og de vant. Siden har Grande og Byggmesteran spesialisert seg på samspillsprosjekter.

– Hvorfor ringte du akkurat Grande?

– Fordi jeg kunne gjøre det, fordi jeg kjenner ham, sier Kvam.

Etter dette har de to hatt mye kontakt.

– Fra 2011, etter at jeg spurte dem om å delta på en totalentreprisekonkurrranse, startet den profesjonelle kontakten med Egil Grande og Byggmesteran. Dette samarbeidet varte til våren 2017, da Egil Grande gikk av som daglig leder, sier Kvam.

Han sier seg enig i at Byggmesteran har vunnet forbausende mange av hans konkurranser. Ni ganger har selskapet stukket av med seieren. Kun tre ganger har Byggmesteran tapt når Kvam har vært konsulent, ifølge Kvam selv.

– Ja, å vinne ni av tolv prosjekter er mye. Men de har knekt koden, de har engasjert de beste folkene, stiller med A-laget på alle prosjekter og har skjønt hva som skal til for å vinne, sier Kvam.

– Det skapte reaksjoner da du gikk ut og spiste middag med folkene fra Byggmesteran midt under en anbudsprosess i Sør-Varanger. Spiser du ofte middag med entreprenører mens de deltar i dine konkurranser?

– Ja, det har jeg gjort. Men det var helt naturlig at vi gikk ut og spiste sammen når vi begge var i Kirkenes. Byggmesteran hadde vunnet kontrakten med skolen, sier Kvam som ikke ønsker å fortelle hvilke andre entreprenører han går ut med.

– Forstår du at konkurrentene kan reagere?

– Det er fordi de ikke kjenner meg, de vet ikke at jeg har integritet. I alle mine konkurranser følger vi lover om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. I denne prosessen er likebehandling et svært sentralt tema, sier Kvam.

–Når du har gjennomført så mange prosjekter med din gamle venn, er du da habil?

– Ja, og det gjelder for andre også som jeg har gjennomført tilsvarende antall prosjekt sammen med.

Tok av

Etter oppfordringen fra Kjell Kvam om å bli med i anbudskonkurransen i 2011, skjøt forretningen fart for Egil Grande i Byggmesteran.

– Da gikk det sånn, sier byggmester Egil Grande og tegner en kurve med hånden som skrår brått oppover mot taket.

Grande hadde brutt ut av familiebedriften Grande Entreprenør og startet for seg selv under navnet Byggmesteran i 2004, men fra 2010 har omsetningen i selskapet økt fra vel 60 millioner kroner til nærmere 270 millioner. Ifølge Grande skyldes veksten også at de har hatt mange andre oppdrag, både forretningsbygg og leilighetsbygg.

Heller ikke Egil Grande har fortalt noen av kommunene om forloverforholdet til Kjell Kvam i anbudskonkurransene der de begge har vært deltagere.

– Nei, det har jeg ikke. Det er fordi det ikke har hatt noen betydning. Jeg antar at vi har vunnet prosjektene fordi vi har levert de beste anbudene, sier Grande, og føyer til at han ikke deltok i bryllupet da Kvam giftet seg de to neste gangene.

– Vi har ikke hatt mye kontakt, han har av og til kommet innom kontoret når han har vært i området.

– Har dere fått tips fra Kvam om hva som skal til for å vinne samspillskonkurranser?
– Ja, det har vi nok fått, ja. Men ikke mens prosessene har pågått, kun i tiden mellom prosjekter, sier Grande.

Visste ingenting

– Jeg håper ikke det har hatt noen betydning for den konkurransen vi hadde.

Pål Christian Berg var prosjektleder i Steinkjer kommune da en ny barnehage på Søndre Egge ble bygget i 2016. At byggmesteren var forloveren til konsulenten, visste han ikke før DN tok kontakt.

– Hadde vi vært klar over det, hadde vi nok tatt en intern diskusjon i kommunen om habilitet, sier Berg.

I Levanger har kommuneadministrasjonen vært så fornøyd med Kvams tjenester at de har brukt ham som konsulent på fem prosjekter. I tre av dem har Byggmesteran gått seirende ut av konkurransen.

Først da Kvam i forrige uke tok kontakt med kommunens enhetsleder på bygg og eiendom, Håvard Heistad, ble de ifølge Heistad klar over forloverrelasjonen. Men Heistad tror ikke det har hatt noe å si.

– Vi har en ganske stor jury som kommer frem til vinnerprosjektene.

Hvorfor?

På rådhuset i Kirkenes sitter ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen (Ap) og rister på hodet mens han snakker.

– Jeg satt midt i en konferanse i Tromsø da jeg fikk en telefon om dette, forteller Rafaelsen.

Det var rådmann Nina Bordi Øvergaard som var i andre enden. Hun hadde nettopp hatt møte med Dagens Næringsliv og fått vite om relasjonen mellom Kvam og Grande.

– Jeg ble forferdet og lei meg. Hvorfor i all verden har de ikke opplyst om dette før, sier Rafaelsen.

– Vi har brukt masse penger på en advokat som skulle foreta en juridisk vurdering, og så har ikke dette kommet frem?

Rådmannen i Sør-Varanger, assisterende rådmann og nåværende teknisk sjef sier til DN at ingen av dem var kjent med relasjonen mellom Kvam og Grande.

Byggmesteran er i gang med byggingen av skolen på Bjørnevatn, den er snart ferdig. Snart skal selskapet starte byggingen av omsorgsboligene.

– Nå må vi tenke oss om og finne ut av dette, sier Rafaelsen.

En uke senere, onsdag denne uken, ble forholdet tema på kommunestyremøtet i Sør-Varanger.

I mellomtiden har kommuneadministrasjonen vært i kontakt med kommunens representanter i komiteen som vurderte de ulike forslagene, snakket med jurister i KS og fått en redegjørelse fra Kjell Kvam.

Konklusjonen er ifølge rådmannen at det har vært gjennomført en god prosess.

– Vi ser ikke grunn til at disse opplysningene har hatt betydning for de vurderingene som er gjort og det endelige valget av entreprenør, sånn som vi ser saken i dag, sier rådmann Nina Bordi Øvergaard på talerstolen.

Kommunestyret i Sør-Varanger beslutter på møtet å bygge omsorgsboligene som planlagt.

Konkurrenten

I Alta sitter daglig leder og eier i selskapet Harald Nilsen, Halvdan Heggheim. Harald Nilsen hadde ifølge juryen det beste løsningsforslaget for «Skole 9910» i Sør-Varanger. Selskapet tapte konkurransen da prisen deres var høyere, og samspillskompetansen ble vurdert som dårligere enn det Byggmesteran kunne skilte med.

Heggheim hyret advokat og klaget Sør-Varanger kommune inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kofa. Selskapet hans klaget på prosess og på forholdet mellom Kvam og arkitekten som hadde tegnet for Byggmesteran.

Heggheim var ikke klar over relasjonen mellom konsulenten og byggmester Egil Grande da firmaet hans sendte inn klagen.

– Vi hadde hørt rykter om det forholdet i forkant, men fikk avkreftet at det var en habilitetskonflikt i saksgangen for klagen. Vi ser at vår sak er styrket ytterligere når det er bekreftet at det er en så nær relasjon mellom Kvam og Grande, sier Heggheim i dag.

Avgjørelsen har ennå ikke falt i klagesaken.

Vant igjen

Byggmesteran har vind i seilene. I november vant selskapet nok et offentlig anbud. En ny skole skal bygges på Botngård i Bjugn i Trøndelag, til 100 millioner kroner. Også her blir prosessen ledet av Kjell Kvam.

Kvams habilitet ble aldri vurdert.

– Vi var ikke klar over det. Denne relasjonen er helt ny for oss, sier rådmann i Bjugn, Ådne Røkkum.

Vi var ikke klar over det. Denne relasjonen er helt ny for oss

Ådne Røkkum, rådmann i Bjugn

Selve byggingen av skolen har ennå ikke startet. Prosjektet er midt i den flere måneder lange samspillsfasen, hvor Byggmesteran skal justere tegninger og planer i dialog med representanter fra kommunen og de som skal bruke bygget. Her spiller Kvam ifølge rådmannen en sentral rolle som prosjektleder og kontaktperson mellom kommunen, brukerne og Byggmesteran.

Nå vil rådmannen ha flere fakta på bordet og diskutere saken med andre i kommunen før de beslutter hva kommunen gjør videre.

– Vi må rett og slett se hva som kommer frem og foreta en vurdering etter det.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.