– Det er en film. Ikke en rettssak, sier Andrej Nekrasov.
En solvarm lørdag i juni står den spedlemmede russiske regissøren i foajeen til Filmens hus i Oslo og mingler litt nervøst med noen nyvunne forbundsfeller. Det uflidde håret og litt utpinte ansiktet gir ham et nærmest ikonisk oppsyn.