På et gamlehjem i Østerrikes indre gokk sitter en oppstilt rad med eldre og synger med den stemmen de har, formodentlig som en del av aktivitetstilbudet. «Ach, wie bald verschwinden frohe stunden» – akk, så fort de glade øyeblikkene forsvinner – lyder det melankolske refrenget.
«Rimini» er en krønike om selvtilfredshetens vekst og fall.