Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Hverken Britney Spears eller hennes familie har stilt opp i «Framing Britney Spears». Hva om hun egentlig bare vil være i fred?

Hverken Britney Spears eller hennes familie har stilt opp i «Framing Britney Spears». Hva om hun egentlig bare vil være i fred?

Anmeldelse: Ofringen av Britney Spears

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyvind Holen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Et sjokkerende innblikk i pressens «Battle of Britney».

Det er mange rystende øyeblikk i «Framing Britney Spears», men det sterkeste er da fotografen Daniel Ramos og Brittain Stone, tidligere fotosjef i US Weekly, forsvarer sin jakt på Britney Spears-blinkskudd.

Fakta: «Framing Britney Spears»

NRK TV fra torsdag 18. februar.

Vises torsdag kl. 22.55 på NRK2 og fredag kl. 21.35 på NRK3, tilgjengelig i nettspiller i tre år.

USA 2021, regi: Samantha Stark, produsert for New York Times/Hulu/FX.

Spilletid: 74 minutter.

Med: Dave Holmes, Wesley Morris, Felicia Culotta med flere.

Stone forklarer at målet med bildene var å glede leserne med glimt fra celebritetenes liv, «på et aspirerende/gjenkjennelig vis». Blader og billedbyråer kunne betale opptil én million dollar for de beste bildene. Mellom januar 2006 og juli 2007 var Spears på forsiden av US Weekly, People, In Touch, Life & Style, OK! og Star 175 ganger.

– Vi hadde et flott forhold. Vi trengte henne, og hun trengte oss, sier paparazzifotograf Ramos.

Offentlig sammenbrudd. Kildene i denne New York Times-produserte dokumentaren, konfronteres sjelden, men det trengs egentlig ikke. Ikke når vi ser fotografer jage Britney Spears i flokk, de får henne til å gråte og flykte i panikk. I 2007 barberer hun av seg håret, og går til angrep på bilen til Daniel Ramos med en paraply. Sammenbruddet blir en vits for komikere, programledere og ender opp som spørsmål i et gameshow: «Hva mistet Britney i år?» Svar: vettet. Psykisk helse blir aldri noe tema.

Bildene til Ramos gikk verden rundt, og i 2017 auksjonerte han bort paraplyen Spears slo om seg med, delvis for å finansiere egne filmdrømmer.

– Hun ga oss aldri noe hint om at hun ikke ønsket oss der, sier Ramos om artisten som alt i 2003 hadde varslet sin «death by paparazzi» i musikkvideoen «Everytime».

– Hva med når hun sa «la meg være i fred»? kontrer intervjueren.

Les også: Vår tids Elvis

Pappa Spears

Idet du setter deg ned med denne New York Times-produserte dokumentaren, er det tilsynelatende én skurk i sikte: artistens far, James «Jamie» Spears. Siden datteren ble lagt inn på psykiatrisk og umyndiggjort i 2008, har pappa Spears styrt datterens karriere og økonomi gjennom et rettslig formynderskap.

De siste årene har grasrotbevegelsen (eller konspirasjonsteorien, hvis du spør faren) #FreeBritney vokst frem, fans som mener Spears sender skjulte signaler om hjelp fra egen Instagram-konto. Formynderskapet går også runden i det amerikanske rettssystemet.

Musikkbransjen har mange eksempler på artister som kontrolleres av sine foreldre, fra Brian Wilson til Macaulay Culkin, men det går ikke mange minutter før du innser at dokumentaren egentlig handler om noe annet. Farens kontroll fremstilles som et stygt eksempel på umyndiggjøring som forretningsmodell, men fordi faren velger å ikke svare i filmen, får vi heller aldri høre hans versjon. Fremstillingen av konflikten er farlig nær det spekulative.

Men den verste og viktigste historien er veien frem til datterens umyndiggjøring.

Britney Spears-fans demonstrerer til støtte for sin heltinne. Emneknaggen #FreeBritney viser til en teori om at popstjernens far, Jamie Spears, kontrollerer, manipulerer og utnytter henne.

Britney Spears-fans demonstrerer til støtte for sin heltinne. Emneknaggen #FreeBritney viser til en teori om at popstjernens far, Jamie Spears, kontrollerer, manipulerer og utnytter henne.

Fjortis og sexsymbol

Allerede som tiåring ble sangeren Britney Spears stilt spørsmålet «har du kjæreste?» på scenen, av den nesten 60 år eldre programlederen Ed McMahon.

Historien om den fattige Spears-familien fra Mississippi er fortalt mange ganger, men her kommer det tydelig frem hvordan underholdningsbransjen behandlet jenter og unge kvinner i 1990- og 2000-årene.

Agenten som begynte å samarbeide med familien Spears, viser ingen betenkeligheter med at Spears ble sendt til New York for å jobbe fulltid med dans, sang og skuespill som tiåring. Kim Kaiman fra Jive Records viser ingen anger over at hun var med på å skape hennes image som sexy skolejente.

Bad girl Britney

Som 17-åring ble Britney Spears en artist tenåringer kunne speile seg i, hun hadde samme håp og drømmer som sine jevnaldrende. Men hun ble også et sexsymbol lenge før hun var myndig.

– Jeg føler at jeg har gått glipp av livet, sier Spears i 2004, da hun forsøkte å ha et normalt kjærlighetsliv.

Da hadde hun gitt ut fire album, gått gjennom et svært offentlig brudd med popstjernen Justin Timberlake, samt svart på alle mulige spørsmål om kropp og seksualitet: om hun var jomfru, om puppene sine, om en guvernørfrue som sa at hun ville skyte henne, om stilen som «sexy lolita». Hun ble slutshamet da forholdet til Timberlake til slutt, fikk rollen som «skolens hore» mot Timberlake som den populære gutten som ble sviktet. Offentligheten har vært sykelig opphengt i Britney Spears' kropp og sexliv siden gjennombruddet.

Dokumentaren viser hvordan Britney Spears' karriere nærmest fra starten var dømt til å grunnstøte, men hvem har skylden? Er det den kontrollerende, griske faren? Eller er det alle oss andre: underholdningsbransjen som dytter tenåringer frem som sexsymboler, vi i mediene som kaster seg over alt de gjør eller alle som sluker saker om skandaløse kjendiser? Siden dokumentarens premiere har Justin Timberlake, komikere og mediefolk stått i kø for å si unnskyld.

Og er det blitt bedre? Dagens celebriteter er riktignok sine egne paparazzi, gjennom sosiale medier, men «Stranger Things»-skuespiller Millie Bobby Brown var bare 13 år da W Magazine omtalte henne som en av skuespillerne som gjør tv «mer sexy enn noensinne».

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.