Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Modellene som brukes for å vise smittespredningen kalles SIR-modeller: suseptibile, infected, recovered-modeller. Alle starter i den første kategorien av mottagelige og flyttes gradvis over i kategorien for smittede. Recovered er de som er blitt friske eller har dødd, altså de som ikke lenger kan smitte andre.

Modellene som brukes for å vise smittespredningen kalles SIR-modeller: suseptibile, infected, recovered-modeller. Alle starter i den første kategorien av mottagelige og flyttes gradvis over i kategorien for smittede. Recovered er de som er blitt friske eller har dødd, altså de som ikke lenger kan smitte andre.

Koronakurven: Alle modeller tar feil, men noen er nyttige

Tekst

Vil du få varsel hver gang Stine Engen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Statistikere over hele verden prøver desperat å svare på hvordan koronaviruset kommer til å påvirke samfunnene våre over tid, men mange kommer frem til helt forskjellige tall og løsninger. Kan vi stole på tallene og hva skal vi egentlig bruke dem til?

Hver dag blir vi presentert for nye tall over koronavirusets herjinger, ofte med en advarsel om at tallene inneholder stor uvisshet. Større sikkerhet er det derimot for at statistiske modeller aldri har opptatt like stor interesse i befolkningen som nå. Men hva er vitenskap, hva er politikk og hvordan skal vi handle når tallene peker i så forskjellige retninger?

– Det er jo usikre tall.