Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Stig Bech er aktiv i Bipolarforeningen, som styremedlem og likeperson. «Flokken» han møter i foreningen er viktig for ham.

Stig Bech er aktiv i Bipolarforeningen, som styremedlem og likeperson. «Flokken» han møter i foreningen er viktig for ham.

Wiersholm-advokat Stig Bech forteller om livet som bipolar

Tekst

Vil du få varsel hver gang Benedicte Ramm publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Advokat Stig L. Bech har ledet børsnoterte Solon Eiendom, ryddet opp i Boligbygg og toppet kåringer av de beste eiendomsadvokatene i Norge. Men fortsatt synes han det er vanskelig å si at han er bipolar.

Tidligere i år ville et søk på «Stig Lorentz Bech» på en opplysningsside som Proff.no ha resultert i rundt 100 treff på hans roller i næringslivet. Som konsernsjef i Solon Eiendom inntil i høst var han involvert i en skog av underliggende prosjektselskaper.

Fra nyttår går Bech tilbake til advokatrollen, som partner i Advokatfirmaet Wiersholm, og nå er listen over roller krympet til et knippe styreverv i investerings- og eiendomsutviklingsselskaper.

Men nederst på listen over Bechs roller står fortsatt et verv som ikke har noe med eiendom eller finans å gjøre: «Styremedlem Bipolarforeningen Norge».

Personer med bipolar lidelse opplever kraftige variasjoner i sinnsstemninger, mellom to poler. Fra depresjon til unaturlig oppstemthet, karakterisert som mani eller hypomani, avhengig av alvorlighetsgraden. Rundt 160.000 mennesker i Norge lever med en bipolar lidelse.

Stig L. Bech (55), som i en årrekke har toppet kåringer over både de beste og de best betalte eiendomsadvokatene i Norge, er en av dem.

Fakta: Stig Lorentz Bech

Født 1965 i Oslo.

Utdannet jurist ved UiO i 1987.

Rangert blant Norges beste eiendomsadvokater i norske og internasjonale kåringer i en rekke år.

Erfaring som partner i advokatfirmaene Bahr og Wikborg Rein, som inspektør i Kredittilsynet (Finanstilsynet) og advokat i Kreditkassen (Nordea).

Ledet oppryddingen i Boligbygg som styrelder i det kommunale foretaket.

Konsernsjef i den børsnoterte eiendomsutvikleren Solon Eiendom fra 2019 til august 2020.

Partner i Advokatfirmaet Wiersholm fra 1. januar 2021.

Gift, tre barn, to fra tidligere ekteskap.

Høyt og lavt

Det er ett år siden jeg kontaktet Bech for første gang, for å høre om han kunne tenke seg å fortelle om sykdommen. Om hvordan det er å kombinere bipolar lidelse med en krevende, høyt profilert karriere i næringslivet.

Det er mange å ta hensyn til. Familien, først og fremst. Det tok tid før han sa ja. Men nå sitter vi i Bechs pendlerleilighet på Tjuvholmen. Den føles litt som en hotellsuite: ikke noe henslengt rot, blanke, rene flater. På én vegg henger kunst av Håkon Gullvåg, en smal, sterk bronseskulptur av Jan Groth lener seg mot en annen vegg. Gjennom store vinduer er det utsikt mot Filipstad, et havneområde i Oslo som ennå ikke er utviklet.

– Dette er en fantastisk tomt. Som byutviklingsprosjekt er Filipstad utrolig spennende. Kombinasjonen av bolig, næringsbygg og offentlige bygg. En sjelden pakke av muligheter, sier Bech.

Som advokat og rådgiver har han vært involvert i kjøp, salg og utvikling av andre store områder rundt Oslo, som Fornebu, Hasle Linje og Sjølyst. Solon Eiendom, hvor han var konsernsjef i halvannet år, er en stor boligutvikler i hovedstadsområdet.

Sist DN skrev om Bech, handlet det om hva som vil skje med signeringsbonusen på 27,9 millioner kroner han fikk da han begynte i Solon halvannet år tidligere, en bonus som skulle reduseres om han sluttet før det var gått fem år.

Nå handler det om noe annet.

Fra nyttår går Stig Bech inn som partner i Advokatfirmaet Wiersholm.

Fra nyttår går Stig Bech inn som partner i Advokatfirmaet Wiersholm.

Skam

Han har vært oppe siden klokken 4.42, som vanlig.

– Hvordan føler du deg nå?

– Jeg er ikke vant til dette som tema. Jeg er vant til å snakke med journalister, men ikke om meg selv på denne måten. Det er ukomfortabelt, sier han.

Men han er opptatt av at holdningen til psykiske lidelser må endres. Av hensyn til alle de som har en lidelse, og av hensyn til de pårørende.

– I Norge har vi en lang tradisjon for å være liberale når det gjelder religion, politikk, kjønn og seksualitet. Men jeg har opplevd at det er et lite unntak for mentale lidelser. Det er noe som henger igjen, sier han.

I Norge har vi en lang tradisjon for å være liberale når det gjelder religion, politikk, kjønn og seksualitet. Men jeg har opplevd at det er et lite unntak for mentale lidelser

Stig Lorentz Bech

– Det er noe skambelagt, som det er vanskeligere å snakke om.

Selv har han vært heldig, synes Bech. I advokat- og eiendomsbransjene har det vært raust og «høyt under taket». Han sier han ikke har opplevd så store utfordringer med stigma og fordommer, selv om han i liten grad har snakket om sin situasjon.

Men likevel. Han sier han har skammet seg «så lenge han kan huske».

– Hva er det du har skammet deg over?

– Over å ha mentale utfordringer.

Han ler litt. Forteller om hvordan det føltes da han begynte å oppsøke de åpne møtene i Bipolarforeningen for et par år siden. Hvilken bøyg det var å delta på den innledende presentasjonsrunden.

– Å si høyt at jeg er bipolar, med andre mennesker til stede … Det var kjempevanskelig. Det er det fortsatt.

Å si høyt at jeg er bipolar, med andre mennesker til stede … Det var kjempevanskelig. Det er det fortsatt

Stig Lorentz Bech

Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. For noen er det ikke mulig å kombinere bipolar lidelse med jobb, men for Stig Bech er jobben en måte å mestre sykdommen.

Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. For noen er det ikke mulig å kombinere bipolar lidelse med jobb, men for Stig Bech er jobben en måte å mestre sykdommen.

Fakta: Bipolar lidelse

En psykisk lidelse som gjør at humøret og aktivitetsnivået svinger mer enn hva de fleste mennesker opplever.

Bipolar betyr «to poler». De to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet). Lidelsen arter seg forskjellig fra person til person

I Norge opererer man med to hovedkategorier av bipolare diagnoser: type 1 og type 2. Begge typene har sykdomsepisoder med oppstemthet og nedstemthet. Det som skiller typene, er graden av oppstemthet. Mellom sykdomsepisodene er det ofte lange, symptomfrie perioder.

Rundt 160.000 mennesker i Norge lever med en bipolar lidelse.

Kilde: Bipolarforeningen og Helsenorge.no

Råkjører

Stig L. Bech brukte litt over to år på jusstudiet. Normert tid var fem år. «Råkjøring gjennom jusstudiet», skrev Asker og Bærums Budstikke om unge Bech fra Vollen. «Selvdisiplin og selektivitet har gjort det mulig», uttalte han, nyutdannet jurist og ennå ikke fylt 23 år.

Han kjøpte nesten ingen lærebøker i løpet av studiet. Tok med en notatbok og gikk på manuduksjonene, de eksamensrettede forelesningene, noterte det som ble sagt og lærte seg det. Ved siden av det heseblesende studiet, jobbet han. Som programleder i nærradioen Radio Ung og som konferansier og dj, blant annet for «Bechs Disco og Trendshow».

Men sosial var han ikke, han kjente knapt en eneste medstudent.

– Det var en veldig rar studietid. Humøret svingte og jeg var ofte irritabel.

I løpet av studietiden skaffet han seg informasjon om bipolar lidelse. Eller «manisk depressiv lidelse», som det tidligere ble kalt. Det han fant ut, var skremmende gjenkjennelig.

– Det var mye som virket kjent, men jeg la det bort. For jeg syntes det var så ubehagelig.

Genetisk

Allerede på Hippokrates tid, 460 år f. Kr, beskrives tilfeller av det som nå kalles bipolar lidelse. Sykdommen har høy arvelighet. Forskere mener å ha identifisert en genetisk sårbarhet som gir økt risiko for å utvikle sykdommen. Den kan ligge latent, kanskje aldri slå ut.

Men et traume, som dødsfall i familien, samlivsbrudd, kanskje et inngripende skifte i jobbsituasjonen, kan bidra til å utløse sykdommen.

Bech ønsker ikke å si noe mer om når og hvordan sykdommen oppsto hos ham. Det skulle ta mange år før han fikk en diagnose og behandling. Medisinering ville han ikke tenke på, i stedet skrudde han opp tempoet og kravene til seg selv.

Som nyutdannet jurist i 1988, 23 år gammel, var han allerede gift og snart far. Han fikk jobb i Finanstilsynet, senere med eiendom og finans i Kreditkassen. Men de store advokatfirmaene fristet. Han likte tanken på å jobbe som rådgiver. Dessuten var han tiltrukket av dynamikken i de store firmaene, de klare forventningene til innsats og inntjening.

I 1991 begynte han i advokatfirmaet Wikborg Rein. Han gikk "all in", sier han, tempoet var høyere og et stort antall klienter krevde at han hele tiden var a jour.

Det passet han utmerket. Samtidig virket det som en fin måte å holde sykdommen i sjakk.

Kontroll

Psykologer og psykiatere kaller det «mestringsstrategier»: Tiltak som bidrar til økt grad av stabilitet og som kan bidra til å forhindre eller minske nye episoder av mani eller depresjon.

– For egen del har jeg brukt jobb som mestringsstrategi, sier Bech.

Jobb, i tillegg til kontroll på alle detaljer. Han bodde tidligere på en gård i Nannestad med kona, det er hans andre ekteskap, og deres datter. En gang han kjørte til Oslo, snudde han på Helsfyr da han kom på at han ikke hadde vasket ordentlig i gangen før han dro hjemmefra. Han hadde vært i stallen før han dro, satt fra seg noen sølete støvler.

– Jeg visste at om jeg ikke hadde snudd og vasket i gangen, ville resten av dagen ha vært preget av uro. Da var det bedre å miste den tiden det tok å snu, sier han.

– Jeg får ro av å ha kontroll, og uro om jeg ikke har kontroll.

Så lenge han kan huske, har han passet på å ha det ryddig i alle former. I gangen, i skapene, med økonomien og på jobb. En gang våknet han midt på natten og lurte på om han hadde glemt å melde fra til skattemyndighetene at huset deres i Spania hadde vært utleid en periode syv eller åtte år tidligere.

– Da var det bare å stå opp og dra ned på kontoret og finne frem de gamle papirene. For å få uroen ut av kroppen, sier han.

Det viste seg at han hadde regnet 4700 kroner feil. Han meldte det inn til myndighetene med en gang.

– Dette kontrollbehovet er ikke noe jeg er spesielt stolt av. For meg er det stort sett en ulempe. Men jeg vet at hvis jeg ikke gjør det, skaper det en uro, og de gjenværende stemningsforskyvningene blir større, sier Bech.

Alle disse handlingene kan hver for seg være uhensiktsmessige. Men hvis de bidrar til ro på et overordnet nivå, kan de være hensiktsmessige for hans situasjon likevel.

– Hvis jeg har kontroll på alt, er jeg ganske rolig, sier Bech.

– Som advokat er det enormt mange detaljer å ha kontroll på? Er det ikke lett på bli urolig da?

– Jeg er jo urolig. Men jeg er blitt veldig god på å holde det for meg selv. Jeg kan ikke la min uro gå ut over andre. I tillegg er jobbutøvelse noe av det tryggeste jeg gjør. Det er min arena.

Jeg er jo urolig. Men jeg er blitt veldig god på å holde det for meg selv. Jeg kan ikke la min uro gå ut over andre. I tillegg er jobbutøvelse noe av det tryggeste jeg gjør

Stig Lorentz Bech

I intervjuer med aviser og næringslivstidsskrifter har Bech snakket om sine smånevrotiske sider, som en slags kuriositet. «Jeg har gleden av å være utrustet med mye energi», sa han til Ukeavisen Ledelse i 2008. I Kapital har han fortalt om positiv angst, nitid listeføring og et nevrotisk nivå som var «helt klart stigende med alderen».

I et portrett med Finansavisen beskrev han sitt detaljerte system for sortering av skjorter. Først de blå, så de med mønster, så de med mansjetter. For hvis en hvit skjorte henger blant de blå, kan det skape uro. «For mange sklir dette over i diagnoser etter hvert, men jeg håper det ikke gjør det for min del.»

Advokatfirmaet Wiersholm har kontorer på Aker Brygge. Stig Bech har vært fascinert av advokatyrket siden han så «Lov og rett i L.A.». – Når du er advokat, har du på en måte hele verktøykassen i hodet, sier han.

Advokatfirmaet Wiersholm har kontorer på Aker Brygge. Stig Bech har vært fascinert av advokatyrket siden han så «Lov og rett i L.A.». – Når du er advokat, har du på en måte hele verktøykassen i hodet, sier han.

Åpenbar

Han vil ikke tidfeste når det skjedde, men på et tidspunkt skjønte han at han måtte ta tak. Hans egne mestringsstrategier og systemer var ikke nok.

Bech oppsøkte en psykolog og forsto at han sannsynligvis var bipolar, men skjøv det til side. Tenkte at dette skulle han fikse. Men et par år senere ble han ordentlig dårlig.

– Jeg ville være for meg selv. Akkurat da ønsket jeg bare å trekke ned gardinen, og forbli på soverommet. Da var jeg langt nedi her, sier han og peker ned i en dyp bunn på et diagram han har tegnet for å illustrere et bølgete stemningsleie.

Denne gangen fikk han «behandling og full pakke». Og diagnosen: bipolar lidelse.

– Jeg husker at selve diagnoseerkjennelsen var en tung opplevelse, sier han.

Jeg husker at selve diagnoseerkjennelsen var en tung opplevelse

Stig Lorentz Bech

«Vi»

Et par dager før vi møtes, har Stig Bech vært på årsmøte i Bipolarforeningen og blitt gjenvalgt som styremedlem.

Han fant selv frem til et åpent møte i foreningen en stund etter at han hadde fått diagnosen. Tenkte at miljøet kanskje kunne bidra til stabilitet, fellesskap og trygghet.

Den første gangen han kom til et møte, litt forsinket på grunn av jobb, snudde han i døren.

– Jeg så en gjeng som satt der, fikk helt angst og tenkte «dette kan jeg ikke være med på».

– Hvorfor ikke?

– Det ble rett og slett for personlig. Jeg fant en dårlig unnskyldning om at jeg hadde gått feil eller noe. Jeg lukket døren og gikk ut igjen. Dette var noe jeg ikke ville identifisere meg med.

Litt senere var han i kontakt med Tonje Fjeldstad Smith, daværende styreleder i Bipolarforeningen, angående et heldagsseminar på Gardermoen, som han vurderte å delta på.

– Hun la ut med stor entusiasme. Jeg var mest opptatt av om det var gjennomsiktige glassdører. Om vi hadde navnelapper på brystet. Om det sto på døren hva slags møte det var.

Smith svarte ifølge Bech at: «Det tenker vi på alle sammen. Mange av oss tenker på det hele tiden, noen glemmer det etter første gang. Det må du bare føle på. Vi er ulike.»

– Da hun hadde brukt «vi» i to setninger ble jeg ganske varm. Jeg ble rørt, ikke sant? Det var en fin opplevelse.

Tidlig diagnose

For Bech er det forsonende at sykdommen mest sannsynlig har en genetisk årsak. Noen får epilepsi, andre får bipolar lidelse. Han mener skillet mellom somatisk sykdom og psykiatriske lidelser er «litt kunstig».

– Det er vondt å se 26-åringer som har mistet hele utdannelsesløpet. Som ikke får en diagnose før de er 30, som ikke har fått den kompetanseutviklingen sosialt og kognitivt som de skulle hatt.

Derfor er Bipolarforeningen, og Bech, opptatt av at diagnosen må stilles så tidlig som mulig. For ifølge Bech er bipolar en av de mentale lidelsene man har flest gode verktøy til å håndtere. Det finnes effektive medisiner, som mange kan ha nytte av. Terapi kan ha god effekt.

Men det er viktig at barn og unge som sliter psykisk, observeres over tid. At en utagerende gutt som går i klinsj med alle, danser på bordet og eksperimenterer med rus ikke raskt får adhd-diagnosen, og at den deprimerte jenta ikke diagnostiseres med depresjon før de begge er observert over tid, lenge nok til å se dem i den motsatte enden av skalaen.

Kanskje lider de ikke av adhd eller depresjon, kanskje har de bipolar lidelse.

– Samfunnsøkonomisk er det naturligvis store fordeler med tidlig diagnostisering. Men viktigst er det at en stor gruppe mennesker får et bedre liv, sier Bech.

Han fullførte jusstudiet på litt over to år. Etter halvannet år som sjef i Solon Eiendom skal Bech nå tilbake til advokatbransjen.

Han fullførte jusstudiet på litt over to år. Etter halvannet år som sjef i Solon Eiendom skal Bech nå tilbake til advokatbransjen.

Liker

Stig Bechs venner og kolleger, i hvert fall en god del av dem, fikk vite om diagnosen hans ved en glipp for noen år siden. Det var et møte i Bipolarforeningen som så interessant ut. Bech kom over det på Facebook, trykket at han var «interessert».

– Jeg hadde ikke fått med meg at det da ble registrert på min tidslinje eller vegg eller hva det heter.

Han gikk inn i et møte, og så begynte mobilen å ringe. Var han oppmerksom på at det her var noe alle fikk med seg?

– Jeg rakk å se at det var en del hyggelige kommentarer der. Applaus for åpenheten og sånn. Men jeg var helt skjelven, det var jo ikke planlagt. Jeg bare slettet det med en gang.

De seneste årene har han fått en del henvendelser fra folk han kjenner som vil snakke litt om egne eller andres utfordringer. Det er bare hyggelig.

– Når jeg har gitt uttrykk for mine utfordringer, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har møtt noen skepsis, sier han.

Kanskje skyldes det at han har vært åpen om sykdommen først i voksen alder, etter at han har rukket å bevise mye.

– Men at jeg synes det er så vanskelig å ha denne samtalen med deg, er i seg selv et uttrykk for at det er noe der som jeg fortsatt synes er vanskelig. Som jeg egentlig ikke vil ha eksponert.

At jeg synes det er så vanskelig å ha denne samtalen med deg, er i seg selv et uttrykk for at det er noe der som jeg fortsatt synes er vanskelig. Som jeg egentlig ikke vil ha eksponert

Stig Lorentz Bech

Han er usikker på om han vil råde nyutdannede jobbsøkere til å være åpne om en diagnose som bipolar.

– Jeg har en grunnfestet tro på at det å være ærlig er riktig. Men du vet aldri hvem du møter på den andre siden av bordet.

Han skulle ønske det var like naturlig å fortelle om en psykisk lidelse som om en somatisk lidelse. Og med dagens kunnskap, inklusive god medisinering, kan svært mange bipolare fungere helt normalt i jobb, sier han.

– Jeg har selv vært arbeidsgiver i mange år og opplevde at jeg kunne få veldig tillit til de som tok sjansen på å gi ærlig info om seg selv.

Travelt

2020 har vært et år med stor aktivitet for Bipolarforeningen. Antallet henvendelser økte etter Ari Behns selvmord. Nedstengningen har vært tøff for mange, som vanligvis har foreningens åpne møter som viktige holdepunkt i hverdagen. Og nå, i førjulstiden, øker det på igjen.

– Det er en vanskelig tid for mange. Helligdagene, spesielt. Å se på omverdenens glorifisering av hvordan man skal feire jul, er en ekstra stor utfordring når man er ensom. Vi prøver å kompensere med digitale treff og telefonkontakt én til én. Det krever ekstra oppfølging og bemanning, men er en del av den dugnaden vi alle tar del i for øyeblikket.

I flere år har Stig Bech vært aktiv som såkalt «likeperson» i Bipolarforeningen. En likeperson har selv erfaring med bipolar lidelse og bruker sin kunnskap og erfaringer til å støtte andre som står i en lignende situasjon. Samtalene foregår én til én, over telefon eller i et fysisk møte.

– Det fine med de samtalene, er at det blir så lav terskel for å ta kontakt. La oss si du er en 27 år gammel nyutdannet jurist som har en diagnose og sliter med å forholde deg til arbeidslivet. Du kan gå til bedriftspsykologen eller fastlegen. Men alle de profesjonelle aktørene jeg snakker med, sier at terskelen for å gjøre det er høy. Mange synes det er skamfullt. Det å snakke med en person med samme eller likeartet utfordring, kan være enklere.

Mange av samtalene Bech har, handler om hvordan man kan håndtere utfordringene ved å være bipolar i yrkeslivet.

– Kan det virke litt avskrekkende at du topper lister over eiendomsadvokater og inntekt? Er du likevel en likeperson, tror du?

– Jeg ser den. Men min person er underordnet i slike samtaler og de færreste vet hvem Stig Bech er. Det handler først og fremst om å lytte og danne et bilde av personen man møter. Om jeg likevel kommer inn på egne erfaringer, er det mest positivt. For noen kan det kanskje være et eksempel på at dette er håndterbart.

Han kaller de bipolare han treffer gjennom foreningen for «flokken». Akkurat som venner, familie og kolleger utgjør ulike flokker. Grupper av mennesker man føler seg trygg blant.

– Den flokken er like sammensatt og nyansert som alle andre. Det er næringslivsledere og avisbud, journalister og skuespillere. Noen er ikke i jobb i det hele tatt, noen er i litt jobb, noen har vært i jobb og vil tilbake. Noen har vært i jobb hele livet. Den siste gruppen hører man kanskje litt lite om. Derfor er det viktig at vi som er løpende aktive, stikker hodet frem innimellom og gir det et ansikt.

Det fungerer

En flink psykiater, mestringsstrategier og aller viktigst: medisiner. Medisinene gjør at svingningene ikke blir så voldsomme. Dette er jo kjemi, som Bech sier. Men fortsatt er han høyere oppe og lenger nede enn de som ikke har sykdommen, selv om han ikke kommer like høyt og lavt som før.

– Jeg blir deprimert. Det er først og fremst vondt for meg. Det jeg kan gjøre da, er å jobbe. Oppfylle alle mine forpliktelser. Energien er selvfølgelig litt lavere enn ellers, men det er der mestringsstrategien kommer inn.

Jeg blir deprimert. Det er først og fremst vondt for meg. Det jeg kan gjøre da, er å jobbe. Oppfylle alle mine forpliktelser

Stig Lorentz Bech

Han lager lister, gule lapper, agendaer og tidslinjer som må følges.

– Når stemningsleiet er lavere, er kontrollbehovet høyere. Da må jeg passe på at jeg alltid gjør det som er planlagt å gjøre. Men kanskje jeg ikke planlegger like mye nytt.

I de «høye» periodene blir han mer produktiv enn ellers.

– Jeg jobber fortere og mer. Jeg snakker kanskje litt fortere, sier han, ler litt.

– Og ikke minst, jeg setter i gang ting. Markedsføring, initiativer, foredrag, nye relasjoner.

Nylig leide han et studio, et sted hvor han kan jobbe med kunst. Siden han var ung har tegning, maling og andre kreative prosjekter vært en måte for Stig Bech å koble av.

Andre ville kanskje tenkt på å finne et studio i et par år, kanskje aldri gjort noe med det. Men i løpet av én dag fant Bech en leilighet i tiende etasje ved Stovner senter, med «veldig fint lys», signerte leiekontrakt, hadde overtagelse, skaffet dreiebenk, keramikkovn og staffeli.

– Som advokat kan du ha klienter som kommer til deg med store verdier på spill. Hva er utfordringen, med tanke på at du er bipolar?

– Det er ikke noen utfordring. Det er noen ganger en fordel, hvis det er store, tunge, komplekse ting som skal prosesseres. Noen ganger har jeg litt ekstra kapasitet utover det vanlige. Jeg tror de som har jobbet med meg, vet at jeg gjennomfører alltid. Det som har vært ekstremt viktig for min del, er at jeg alltid har hatt veldig gode team rundt meg. Flinke, solide, hardtarbeidende personer, som også kan leve med at det kommer noen rykk hos meg innimellom, med mye aktivitet.

Sovehjerte

Gi Stig Bech ti minutter, og han kan sovne på flekken. På gulvet, om nødvendig. Hvis kollegene ser et bøyd hode i en litt rar positur bak glassveggen til kontoret hans, vet de at han sover.

Men samme hvor hardt han prøver, klarer han ikke sove lenger om morgenen enn til 4.42, til nød 4.43. Han våkner av seg selv, uten vekkerklokke.

– Men tiden på morgenen er veldig fin. Da er jeg skjerpet. Det blir utbytterikt og produktivt. Nesten alt jeg skriver, skriver jeg før klokken 6. Så trener jeg klokken 6. Det er også en viktig del av mestringsstrategien.

Han våkner av seg selv klokken 04.42 – hver morgen. Stig Bech liker de produktive timene før alle andre våkner.

Han våkner av seg selv klokken 04.42 – hver morgen. Stig Bech liker de produktive timene før alle andre våkner.

Han har personlig trener på Studio Jobbsprek på Aker Brygge, sannsynligvis Norges dyreste treningssenter.

– Der er det veldig eksklusivt, har jeg hørt?

– Det ligger noen bananer på disken og sånn. Men det viktigste er at det er flinke pt-er. Og så er det en fin ting, utbryter han, og forteller hvordan han slipper å vaske treningsklær, for det ligger alltid et rent skift klar i skuffen hans.

Nye joggesko også, når et par er blitt slitt.

– Jeg liker alt som er praktisk og betaler gjerne for det.

Et lignende opplegg har han her i leiligheten: Det kommer en og henter og leverer skjorter og dresser. Når han ser at en dress begynner å bli slitt, skaffer han en ny av samme type. Bech har i flere år figurert på Finansavisens liste over «Best kledd i business». I år kom han på åttende plass med følgende begrunnelse fra juryen: «Den tidligere advokaten har gjort sorte dresser til sitt varemerke. Har en liten James Bond i seg. God passform og eksklusive dresser.»

– Jeg tenker kvalitet og er ganske konservativ, sier Bech.

«Kvalitetsfascinasjonen», som han kaller den, gjelder også kunst, klokker, biler og arkitektur. Han er opptatt av skikkelig håndverk, og er villig til å betale for det.

– Noen ganger tenker jeg at det er en svakhet. Men det er bedre for samfunnet at jeg jobber i Wiersholm, tjener noen millioner i året og kjøper noen fine klokker, laget av fagfolk. At jeg bruker pengene på å skape omsetning på arbeidsplasser. Med mine forutsetninger er det best at jeg jobber, tjener penger og betaler masse skatt.

Det er bedre for samfunnet at jeg jobber i Wiersholm, tjener noen millioner i året og kjøper noen fine klokker, laget av fagfolk. At jeg bruker pengene på å skape omsetning på arbeidsplasser

Stig Lorentz Bech

Team

Fra leiligheten kan Stig Bech så vidt se ned til båten sin, den eneste som fortsatt ligger ute i fritidsbåthavnen under The Thief. Sammen med kona har han vært ute og fisket hummer flere ganger denne høsten.

Han drikker kaffe, barbent i jeans og t-skjorte. «In between jobs», som han sier. Etter nyttår begynner Bech som partner i Advokatfirmaet Wiersholm, hvor han skal jobbe med eiendomsutvikling og eiendomstransaksjoner.

– Jeg har alltid likt å være advokat. Jeg liker å være rådgiver, i grenselandet mellom det kreative, kommersielle og det rettslige. Når du er advokat, har du på en måte hele verktøykassen i hodet. En del av oss har dessuten plukket opp en del økonomi.

– Vurderte du å starte for deg selv da du skulle tilbake til advokatbransjen?

– Jeg tenkte at jeg fungerer best i et miljø. Wiersholm har det jeg trenger for å kunne gjøre det jeg er best til. For at jeg skal funke bra, må jeg ha kvalitet rundt meg, ikke bare når det gjelder vin og klokker, men også når det gjelder juridisk fagkompetanse.

Med eller uten

Den britiske skuespilleren og komikeren Stephen Fry er bipolar. I dokumentaren «The Secret Life of the Manic Depressive» fra 2006 fortalte han sin historie og reiste rundt og snakket med en rekke andre personer med bipolar lidelse. På spørsmål om de ville vært sykdommen foruten, svarte flere nei. De ville ikke gått glipp av de «høye» periodene.

– Jeg vet at jeg har brukt energien på en måte som har vært en fordel mange ganger opp gjennom årene. Det vet jeg, sier Stig Bech.

Men om han fikk velge, ville han vært sykdommen foruten. Fordelene veier ikke opp for ulempene. Men spørsmålet er helt teoretisk, egentlig helt uinteressant, mener han. Det eneste han kan gjøre, er å finne en god måte å håndtere sykdommen på. Det føler han at han har klart. Og det er det han ønsker å formidle. At det går an å håndtere denne sykdommen.

– Jeg har lurt på om det er bra å være så personlig. Om det blir for mye føleri. Men jeg håper alle drypp av alminneliggjøring, inkludert min historie, kan bidra til å fjerne det stigmaet mange med bipolar lidelse opplever som en ekstra belastning.

***

Tre om Stig Bech:

Camilla Wahl, styreleder og deleier i Wahl Eiendom as:
– Jeg har kjent Stig i over 20 år. Vi har sittet overfor hverandre som advokater i forhandlinger og de siste tre årene har han vært styremedlem hos oss. Han er en veldig strukturert person, flink til å få frem viktigheten av systemer, rutiner og dokumentasjon. Han er veldig «på»; jeg vet ikke om noen som svarer så raskt som Stig gjør. Jeg fikk vite at han er bipolar for noen år siden. Det er ingenting i sykdomsbildet som har påvirket hans arbeid for oss i negativ retning.

Nina Antonov, daglig leder i Bipolarforeningen:
– Hans bidrag som styremedlem i Bipolarforeningen har vært uvurderlig. Han er en fremoverlent type som er god på å se muligheter for vekst og for å påvirke. Men det viktigste er at Stig er et kjempeforbilde for åpenhet i næringslivet. Det er bemerkelsesverdig at det ikke er flere i næringslivet som er åpne om at de har bipolar lidelse. Vi vet at de finnes, det er 160.000 mennesker som lever med lidelsen i Norge. I et samfunnsperspektiv bør det være et mål at folk skal kunne være ulike og at det er greit. Jeg tror man går glipp av store ressurser hvis alle skal passe inn i én boks.

Tom Rune Lian, partner i Advokatfirmaet Wiersholm:
– Jeg har kjent Stig som bransjekollega i over 20 år og har aldri sluttet å la meg imponere av ham. Han evner alltid å finne positive løsninger, slik at ikke bare oppdragsgiver, men også motparten blir fornøyd. Stig er ærlig, særdeles ryddig, og en lagspiller som gir alle rundt seg muligheten til å vise hva de er gode for. Åpenheten hans viser dessuten at han er et genuint medmenneske og et forbilde også utenfor virket som advokat.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.