Dette sier nok altfor mye om mitt syn på popmusikk: Under en humoristisk kavalkade i en av delfinalene av årets Melodi Grand Prix, tok jeg meg i å savne musikken fra gamle dager som ble gjort narr av i de lettere komiske innslagene. De ser jo kanskje litt rare ut men det der var jo en feiende flott melodi?
Her var det svart/hvitt-opptak av sørgmodige sangere fra 1960-årene og mer sveipende orkestrerte, glorete 70-tallsscener i gult, brunt og beige.