Som de berømte trærne som faller uten lyttere i skogen, er det på sin plass å spørre om popmusikk som ikke når opp på hitlistene fortsatt kan kalles pop. I norsk sammenheng har det ofte vært slik at enten er det pop eller så er det kunst, men i senere år har vi heldigvis sett disse skillelinjene evaporere.
Nothing Personal frembringer gylne elektroniske eliksirer: Thea Emilie Wang (fra venstre), Solveig Wang og Dorothea Økland.
De norske popgruppene Nothing Personal og Hey Love viser at en tredje vei er mulig.