Det er er sannelig en tilsynelatende evigvarende nittitallsrevival også, men PJ Harvey, et av britisk rocks største ikoner fra det tiåret, har forsvinnende lite å gjøre med akkurat det. Hun er sin egen mester, har sitt eget uttrykk, og har strengt talt gjort sitt beste arbeid dette årtusenet («Let England Shake» fra 2011 er min favoritt).
Underlig men strålende fra ukategoriserbart indie-ikon.