Ansiktet hans er et selvportrett av en eldre Michelangelo, eller kanskje Arne Arnardo, med kjaker som geologiske folder, hårmanken i praktfull, malerisk uorden. Han er en forlagslegende.
Han er en ordinvestor med periodevis blindhet for avkastningskrav og profittmarginer. En publisist som har omstøpt den radikale forleggerarven i Pax til sine egen versjon av marxismen, eller kanskje snarere en sosialistkapitalisme.