Tatt av vinden

Tekst

Siri Kalvig skammer seg over alle pengene hun har tjent.

Fakta: Siri Kalvig

▶ Alder 44 år

▶ Sivilstatus Gift med finansmannen Kjell-Erik Østdahl og har døtrene Sara (15), Silje (11) og Lilly (snart 3).

▶ Stilling Partner i StormGeo.

▶ Bakgrunn Har studert fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Oslo, utdannet meteorolog ved Universitetet i Bergen. Ble i 1992 værmelder på TV2, før hun i 1997 startet værselskapet StormGeo.

▶ Aktuell Forsvarte denne uken doktoravhandling om offshorevind ved Universitetet i Stavanger.

 

– Jeg kan huske at jeg var ni eller ti år gammel, og skoleavisen spurte meg hva jeg ville gjort om jeg hadde vunnet en million. Jeg svarte, slik alle barn sikkert svarer, at jeg ville gitt halvparten til Redd Barna og den andre halvparten til familien min.

Siri Kalvig lukker døren bak seg. Det er blomsterbuketter overalt der inne, konfekt. Hun er bakfull.

– Og nå har det på en måte skjedd, jeg føler jo at jeg har vunnet i Lotto. Men jeg gir ikke bort halvparten av pengene.

Hun går forbi Teslaen, bort til Mercedesen, peller vekk en parkeringsbot fra frontruten som om det var et høstløv.

– Hvorfor er det sånn? Hvorfor gjør jeg det ikke?

 

SVARTE HULL

Champagne, vin til maten og to Baileys, det er lenge siden hun har drukket Baileys, og så øl. Kvalmen kommer i bølger. Gårsdagens disputas der inne bak murstensveggene på Universitetet i Stavanger gikk strålende, det var gode opponenter, hun fikk applaus, det var til og med latter i det fullsatte auditoriet. Doktorgradsavhandlingen hennes kan effektivisere vindmølleparkene til havs, det betyr mer penger, bedre klima.

– Ikke bare påvirker vinden bølgene, det virker omvendt også. Jeg har sett at den dynamiske havoverflaten påvirker vinden langt oppover i atmosfæren. Og så er det jo sånn at jo mer du lærer, jo mer skjønner du hvor mye du ikke kan. Jeg føler meg rett og slett dummere etter denne doktorgraden, sier hun og kjører forbi den gamle skolen, ned mot sentrum.

Det er mørkt allerede. Blinklysene trommer søvnig. Da hun var 14, satt hun i baksetet i farens bil i en av disse gatene og bestemte seg for å lære relativitetsteorien. Fordi han ikke kunne forklare den til henne. Hun hang opp en plakat av Einstein på pikerommet.

– Pappa hadde noen bøker om spesielle effekter av relativitetsteorien som jeg pleide å lese i. Jeg ville jo egentlig bli kosmolog, jobbe med de store spørsmålene i livet. Hvor kommer vi fra? Hvor går vi? Big Bang, parallelle rom, svarte hull, alt vi ikke forstår. Få kan si at de forstår den generelle relativitetsteorien, men å forstå konseptet rundt, det lærer man ganske raskt.

Hun gulper, følger strømmen av biler med blikket.

– En stund var jeg faktisk medlem av Norges parapsykologiske forening, sier hun.

– Er det sant?

– Ja, jeg var veldig opptatt av de greiene, at det er mer mellom himmel og jord enn vi vet. Telepati, telekinese, jeg forsøkte å bøye skjeer med tankekraft.

– Seriøst?

– Ja.

– Hvordan gjør man det?

– Du holder skjeen mellom fingrene og prøver å tenke hardt på at den skal bøyes.

– Virket det?

– Jeg trodde det en stund, at jeg så en liten respons i skjeen. Men jeg har vel i ettertid landet på at det sannsynligvis var innbilning.

Hun svinger ut blant alle lysene, smiler i bakspeilet.

– Men dette må vi ikke snakke mer om. Jeg er realist, altså, jeg håper ikke jeg mister doktorkredibiliteten min nå.

 

VIRVLER OG LIGNINGER

Vi parkerer i en bakgate. Hun lemper en sykkel i bagasjerommet, forsvinner inn en tung dør og kommer tilbake noen minutter senere med hendene fulle av blomster og gaver. Så lukker hun bildøren, det blir helt stille.

– Synes du vind er vakkert?

– Veldig. Virvelvinder, for eksempel. Jeg synes alle virvler er flotte. Å gå forbi en elv og se hvor den turbulente strømningen er. Luft og vann oppfører seg likt, vet du, det er den samme fysikken, bare en annen tetthet. Og når jeg flyr, da kan jeg sitte og se på virvlene bak vingen.

– Hva ser du da?

– Naturen og fysikken. Som er veldig fascinerende. Jeg har lært mye om strømninger i luft og væske de siste årene. Dette ligner jo meteorologi, det er de samme ligningene.

Hun legger hodet tilbake i setet. Fire år med doktorgradsstudier er over. Hun skal tilbake til jobben i StormGeo, kanskje holde flere foredrag, kanskje jobbe med vindmølleparkene langt der ute i det mørke havet.

– Stemmer det at du kan gråte bare av å tenke på FNs klimapanel?

– Det er en fantastisk forskningsinnsats som verden ikke har sett maken til, så ja, det kan jeg gråte av, det er fint. Men jeg kommer ikke til å gråte nå, sier hun og starter bilen igjen.

– Før kunne jeg bli deprimert av hvor sent utviklingen går, men det handler om perspektiver. Ser du på historiens store revolusjoner, på kvinnefrigjøring og avskaffing av slavehandel, er det endringsprosesser som tar hundrevis av år. Den grønne bevegelsen er ganske ny. Vi har fått til mye. Vi bygger vindmøller til havs, folk kjører rundt i elektriske biler, husstandene resirkulerer søppelet sitt, klimaet er blitt basiskunnskap i skolen. Det har skjedd litt, er du ikke enig?

 

USYNLIGE BOKSTAVER

Et hvitt hus blant andre hvite hus. Far var elektroingeniør, han lærte Siri og søsknene å planlegge hva de skulle ha i kjøleskapet før de åpnet det. De sparte på strømmen ved å hente pålegg i en lynrask manøver. Mor hadde et avskrivingsfirma i kjelleren, folk sendte inn håndskrevne manuskripter eller kassetter de hadde lest inn, fulle av ord som mor skrev inn på en gammeldags skrivemaskin der nede. Siri, derimot, fikk aldri tak i bokstavene, de fløt utover eller ble stående tause og uforståelig ved siden av hverandre. Mor fikk henne til å sitte inne i timevis med leksene, dag etter dag, år etter år, men når hun ble bedt om å lese høyt foran klassen, stotret hun. Da snudde bokstavene ryggen til henne igjen, stirret stumme tilbake. «Neste gang gjør du leksene dine», sa lærerne og tegnet røde streker, mens Siri leste og leste, innbitt. Så, en gang på slutten av 70-tallet, meldte mor seg inn i det nystiftede Dysleksiforbundet. De tok Siri med til et kontor i sentrum og testet henne.

– Fortsatt kan jeg kjenne den vonde, urettferdige følelsen i brystet. Jeg har alltid jobbet hardt, jeg tåler å ha det vondt, men det var ikke godt nok. Til slutt lærte jeg det av meg selv på et vis. Når jeg leser nå, leser jeg ikke bokstavene, jeg tror bare jeg har lært meg å gjenkjenne ordene.

Hun kjører til en kafé hun likte da hun var yngre, ser seg om etter en parkeringsautomat før hun trasker i høye støvletter oppover brostenen.

– Det var noe av det jeg var stoltest over igår, at opponentene sa at avhandlingen min var «well written». Det var veldig kjekt for en som pleide å sovne på norsktentamen.

RELATIVT. Arbeidsmoralen mener Siri Kalvig hun har fått av pappa Stein. Det var han som fikk henne til å studere relativitetsteori som 14-åring. <font color="#b9b1b1">Foto: Privat</font>

RELATIVT. Arbeidsmoralen mener Siri Kalvig hun har fått av pappa Stein. Det var han som fikk henne til å studere relativitetsteori som 14-åring. <font color="#b9b1b1">Foto: Privat</font>

DEN SIRI

Etterhvert sluttet folk å sende håndskrevne notater, mor kjøpte seg pc.

– Du vet det er jeg som er Siri?

Hun titter opp fra den knuste Iphone-skjermen. Hun har fortalt om hvordan far lærte henne å programmere i ungdommen, selv fikk hun ta førerkortet gratis da hun utviklet noen enkle programmer for kjøreskolen. Siri er en talestyrt virtuell personlig assistent som finnes i alle verdens Iphoner. Steve Jobs kjøpte teknologien av norskamerikaneren Dag Kittlaus for 200 millioner dollar.

– Jeg hørte et rykte om det, så jeg sendte ham en mail og spurte.

– Hvorfor gjorde han det?

– Det var et seminar. Han jobbet i Djuice, og vi leverte en værtjeneste og, ja … eh … Jeg har innsett at jeg i min ungdom var en ganske populær værdame.

Hun ler.

– Og etterpå har jeg sittet og håpet at ingen ser meg mens jeg har spurt telefonen min: «Who is Siri Kalvig?» Jeg håpet jo at det var lagt inn noe om meg, men det skjedde ingenting. Og jeg ga meg ikke: «Who is værdamen Siri?» Jeg prøvde alt.

Hun ser seg rundt i kafeen.

– Han sendte meg en mail for ikke så lenge siden og fortalte at de har begynt å oppkalle babyer etter meg. Navnet Siri er blitt mye mer populært i USA etter dette.

 

DUMME BLONDINER

Hjemme på loftet er det fortsatt sekker med gamle fanbrev. Hvor lenge har de ligget der nå? Et tiår? Hun har aldri svart på noen av dem. Siri Kalvig hadde egen fanklubb. Hun var landets første kvinnelige værmelder, den første med stavangerdialekt på skjermen, med miniskjørt. Norsk Ukeblad trykket et intervju med henne under overskriften: «Jeg er ikke dum.»

– Vi ble stemplet som dumme blondiner. Men dette var i 1992, vi gikk inn i en mannsbastion av statsmeteorologer, alle så på oss.

– Likte du oppmerksomheten?

– Ja, det må jeg si at jeg gjorde. Men den var aldri viktig for meg, den var bare der.

– Da du ble gravid, var det nyheter i avisene.

– Ja, men jeg har alltid gått med skylapper. Jeg skjønner at jeg var veldig populær en stund, og den graviditeten ville folk uansett se på skjermen.

– Da du og mannen din nesten gikk fra hverandre for noen år siden, satte Se og Hør deg på forsiden med tittelen «Singel, søkkrik og sexy».

– Ja, da ble jeg lei meg. Mannen min og jeg var i en veldig vanskelig periode, jeg var helt i kjelleren og kjente på de innerste følelsene av hva som er viktig for meg i livet, og så later de som om jeg har stilt opp i et intervju. Heldigvis hadde vi allerede snakket med ungene om problemene våre, men det fantes et lite håp i bakhodet. Sånn sett er det fint at det er lov i Norge at du skal ha en separasjonsperiode før du blir skilt. Men oppslaget skulle jeg gjerne vært foruten. Bortsett fra den biten med «sexy».

Hun flirer.

– Mannen min og jeg kom styrket ut av det, altså. Og jeg har tilgitt Se og Hør. De var på disputasen igår. Det er vel første gang i historien de har dekket noe sånt.

STUDENT. – Jeg ser jo litt rar ut på dette bildet, men jeg var en ivrig fysikkstudent, sier Kalvig. Åtte år senere skulle hun starte StormGeo. &lt;font color="#b9b1b1"&gt;Foto: Privat&lt;/font&gt;

STUDENT. – Jeg ser jo litt rar ut på dette bildet, men jeg var en ivrig fysikkstudent, sier Kalvig. Åtte år senere skulle hun starte StormGeo. <font color="#b9b1b1">Foto: Privat</font>

ET SPØRSMÅL OM PENGER

Kalvig var 27 da hun skrev en meget ambisiøs forretningsplan og investerte sparepengene i det som skulle bli StormGeo. Dette var 1997. I vår ble værselskapet kjøpt av det svenske oppkjøpsfondet EQT for 1,5 milliarder kroner. Styreleder Erik Langaker fortalte at de rundt 50 meteorologene som jobber der, ble sjokkskadet da de skjønte hvor rike de var blitt. Kalvig solgte mesteparten av aksjene sine i 2011 og innkasserte rundt 20 millioner. Den lille prosentandelen hun sitter med nå, skal være verd omtrent det samme.

– Du solgte aksjene dine litt for tidlig.

– Nei, jeg … Jo, egentlig gjorde jeg kanskje det, men jeg var uansett kjempefornøyd med den investeringen.

– Og nå har dere kjøpt dere nytt hus.

– Må vi snakke om det? Jeg synes det er flaut at det er så dyrt.

– Det dyreste i Stavanger, ifølge avisene.

– Nja. Jeg vet ikke det.

Hun synker ned i stolen.

– Penger er komplisert. Jeg har et intenst ønske om å bidra positivt i denne verden. Det høres jo patetisk ut, men det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal gjøre det, være et godt medmenneske. Å gi vekk mange millioner og ikke se dem igjen, jeg klarer ikke det heller. Det er en dårlig egenskap. Egentlig er det forkastelig at jeg sitter på alle disse pengene.

– Du har dårlig samvittighet fordi du har mye penger?

– Ja. Hele tiden.

Hun rister på hodet.

– Og en ting til når det gjelder dette med pengene, og dette er viktig å få sagt: Jeg betaler i alle fall min skatt med glede. Jeg hater folk som klager på skatten.

Fakta: 12 tette

1. Leser daglig Mailen min.

2. Ser på «Game of Thrones».

3. Tror på Aliens.

4. Hører på Døtrene mines spillelister.

5. Favorittbok «Engler og demoner» av Dan Brown. Har akkurat startet på en bok om Nikola Teslas oppfinnelser. Virker veldig bra. Mannen Tesla burde vært vel så kjent som bilen.

6. FavorittnettstedStorm.no.

7. Kjører Sykkel og av og til Tesla.

8. God til Å gjøre utrolig mange ting samtidig, jeg er et multitaskingtalent!

9. Dårlig til Å skrive reiseregninger.

10. Skulle bli som 12-åring Politidame.

11. Kan ikke fordra Ekstremister og silikonpupper.

12. Redd for Klimakaos.

 

Å BEGRAVE EN HUND

Av en eller annen grunn begynner hun å fortelle denne historien: De var på en forretningsmiddag i Oslo, hun og mannen, hadde barnevakt i Stavanger. Politiet ringte i titiden på kvelden. Dette var i februar.

– De sa at Pia var død.

– Pia?

– Hunden vår. Påkjørt.

– Å, ja.

– Ja, og vi hadde drukket litt, så vi kunne ikke kjøre, og siste flyet var gått, nattoget også. Ungene visste det ikke, og vi tenkte at vi måtte komme oss hjem, vi kunne jo ikke fortelle det på telefonen, så vi bestemte oss for å ta taxi.

– Til Stavanger?

– Ja.

Hunden lå i en fryseboks i kjelleren på politihuset. I en svart søppelsekk. De begravde den i hagen, plantet noen blomster i jorden over den, satte opp et trekors.

Kalvig blir blank i øynene.

– I sted spurte du meg om vind er vakkert. Jeg tror jeg har et bedre svar, sier hun og lener seg frem mot stearinlyset på bordet.

– Klimaendringene blir først et problem for barna våre. Det knytter verden sammen, over landegrenser og over generasjoner. Den luften vi puster inn, har vært her siden tidenes morgen. Det er molekyler vi puster inn som Cæsar pustet inn i sin tid, en slags livsnerve som sirkulerer i alt levende på Jorden. Kanskje kan vi si at vinden er denne nerven som sprer seg.

Hun blir sittende og se ut på butikkvinduene som lyser opp byen.

– Det er noe vakkert i det. En trøst.

Litt lenger ned i gaten har hun allerede fått en ny parkeringsbot. Den ligger under vindusviskeren, blafrer i vinden.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk