Det startet i mørket. Kveld etter kveld satt hun der, ved sprinkelsengen på et stille barnerom, og ventet på sønnens sovepust. Der satt hun, mens tankene begynte å surre. Et plott tok form. I mørket så hun for seg en ung kvinnelig psykolog, en terapeut, litt som henne selv, kanskje. Godt gift, tilsynelatende. For hva hvis ektemannen bare … forsvinner?
– Da jeg fikk ideen husker jeg at jeg tenkte: «Jeg kan da ikke skrive en sånn bok!» Krim, liksom, sier Helene Flood Aakvaag.
–