– Dette er et meget komplisert tema. Jeg vil kalle det vitenskap, sier Hans Geelmuyden.
– Ok?
– Du må utnytte hver millimeter. Jeg har et kompetitivt forhold til å stable i oppvaskmaskinen.
– I 2006 hevdet du i et portrettintervju at du var Norges beste?
– Ja. Den gang tror jeg at jeg var oppe i fire til fem kjøringer i uken. Nå er jeg nede i tre–fire. Jeg har vanskelig for å se hvordan jeg kan bli bedre nå.
OPPHAVET
I høst fortalte filmregissør Bent Hamer om gleden over å ha system på ting. Det gjaldt platesamlingen, bokhyllen, en pent måket oppkjørsel, men fremfor alt: oppvaskmaskinen.
«Det bruker jeg litt tid på,» sa Hamer i et portrettintervju med DN. «Da kan jeg føle, ja, en entusiasme, og så roper jeg på sønnene mine. ’Kom og se!’ roper jeg når jeg får til en ordentlig god stabling,» fortsatte han.
Det viser seg at Hamer ikke er alene. Langt derifra. Juleferien, med alle sine selskapeligheter, er høysesong for stabling i oppvaskmaskin.
– Det er flere skoler innen stabling. Helt opplagt. Det gjelder syn på forberedelser, skylling, hvilken vei bestikket skal stå ..., begynner Hamer.
– Hans Geelmuyden mener han er Norges beste stabler?
– Ikke faen.
STAPPEREN
– Grytene tar jeg for hånd. Resten skyller jeg ganske grundig. Så stabler jeg, forklarer pr-rådgiver Hans Geelmuyden.
Han tilhører én skole blant oppvaskmaskinstablere: stapperne. De mener definisjonen på en godt stablet maskin er at den er så full som mulig. Typiske stappere er ingeniører, miljøvernere og vinnerskaller. De kan godt være rotehuer ellers i livet: Stapperne er eksempelvis mer opptatt av selve stablingen enn å få en god helhet fra måltidet er ferdig til kjøkkenet er blåst.
Geelmuyden står sjelden over kjelene. Han rydder dem bort.
– Denne tendensen har jeg også når min kone lager mat. Jeg tar av grytene og vasker dem mens de er i bruk. Dette blir det veldig mye rabalder av.
Men over oppvaskmaskinen er Geelmuyden i sitt ess. Han har rendyrket stableteknikken over mange år.
– Du må se skjønnheten i strukturene. Men du må også være disiplinert mens du stabler. Det nytter ikke å henfalle i poetisk trance. Du må konsentrere deg, sier Geelmuyden.
– Hvordan går du frem?
– Jeg kjører tallerkener og bestikk tett i tett. Inne i det høyre hjørnet er det alltid litt ekstra rom. Vi har også en liten hems. Der kan man få plass til mye. Gjennom visper kommer vannet opp, slik at jeg kan bygge i to etasjer, og for eksempel legge et lite fat over.
– Det du beskriver, forutsetter vel at ingen andre begynner å stable?
– Jeg lover deg, ingen andre stabler i oppvaskmaskinen hjemme hos oss. Det blir som om det plutselig kommer en amatør og flytter brikkene til Magnus Carlsen, sier Geelmuyden.
– Det vil si: Min yngste datter har akkurat begynt. Hun er 13 år og får nå prøve seg med tallerkenene, tilføyer han.
Geelmuyden har også to voksne barn – en sønn på 30 og en datter på 27.
– Eldstedatteren er litt tapt, men sønnen min er et stort talent. Han kommer til å føre tradisjonen videre.
PRAKTIKEREN
– Det er aldri noe spørsmål om hvor et glass eller en kopp skal stå, sier tv-programleder Synnøve Skarbø.
Hun tufter sitt stablesystem på ett prinsipp: at hun ikke skal grue seg til å ta ut av maskinen. Derfor har alt faste plasser.
– Glass til venstre. Alltid det høyeste bak. Like glass sammen, slik at jeg slipper å gå via benken. Jeg vil helst rykke dem opp, gjerne mange glass i ett grep, og sette dem rett inn i skapet, forklarer hun.
Skarbø tilhører en annen viktig skole innen stabling: praktikerne. Også disse er opptatt av å fylle maskinen, men ikke for enhver pris. Vel så viktig er god logistikk på kjøkkenet. Praktikerne har system i krydderhyllen. Grytene er ikke hulter til bulter. Gammel oppvask står ikke på kjøkkenbenken og tiltrekker seg bananfluer. En praktiker kan godt kjøre en halv maskin, hvis det er det som skal til for å få alt klart til neste måltid. Noe slikt ville aldri en stapper funnet på.
– Jeg er veldig keen på å sette på maskinen hele tiden, slik at det ikke hoper seg opp og spaghettisilen står på benken og irriterer vettet av meg, sier Skarbø.
Om hun har gjester hun vet er dårlige stablere, og de begynner å rydde av bordet, sier Skarbø bare: «Sett det på benken.» Samboeren har hun gitt opp.
– Jeg ommøblerer daglig når han har satt inn i maskinen, sier Skarbø.
– Hvorfor har du ikke tatt opp dette med ham?
– Han synes det er så mange andre regler å forholde seg til.
TROLLMANN
– Du må frikoble deg fra hvordan Siemens-ingeniørene har tenkt, sier Høyres stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas.
Han er en klassisk stapper. Alt skal inn.
– Kona kaller det å trylle. «Nå må du trylle igjen,» sier hun til meg.
– Hva gjør du da?
– Jeg går kunstnerisk og kreativt til verk. Hvor er det rom? En lang stekespade kan godt kjøre slalåm mellom vinglass og sauseskål. Når det er helt fullt, kan du legge ting oppå, sier Løvaas.
Blant ekspertisen finnes det noen allmenngyldige prinsipper for god stabling. Man begynner å stable i én ende. Likt servise står sammen. Man stabler i rette vinkler, ellers straffer det seg i den viktige sluttstablingen. Pulver er bedre enn tabletter. Og enten man er stapper eller praktiker, er alle enige om at matbokser og gryter er særlig vanskelige å stable. Dessuten klistrer de seg ofte sammen, slik at fettet legger seg som en hinne på matboksen.
– Det er viktig å forstå at det må være fri bane i maskinen, slik at vann og vaskepulver kommer til, forklarer Bent Hamer.
Det finnes også en rekke områder der det er faglig uenighet. Her kan også posisjonene gå på tvers av skoleretninger. Det gjelder for eksempel synet på skylling. Noen er kompromissløse på at de aldri skyller. Andre ikke-skyllere fjerner egg-, avocado-, yoghurt- og grøtrester før stabling, siden dette har lett for å stivne. Ikke minst er dette noe stapperne må ta hensyn til, ettersom de venter i det lengste med å sette på maskinen.
Om bestikket skal opp eller ned i kurven, er omstridt i mange hjem. Men dette er en debatt blant ukyndige. Gode stablere er enige om at alt må stå opp for at det skal bli ordentlig rent.
– Men der er det en problematikk ute og går, presiserer Bent Hamer.
– Man tenker kanskje at det kan være smart å stable gafler og skjeer hver for seg. Men da kan skjeene bli liggende inni hverandre, og du får det ikke rent.
AKADEMISK RÅD
– Fyll opp benken først. Når du har gjort dette, kan du danne deg et bilde av hvordan alt skal stables, råder Knut Aarbakke, leder av hovedorganisasjonen Akademikerne.
Aarbakke sammenligner en god stabling med tilfredsstillelsen han føler når bilen er pakket for sommerferien: «Jaggu fikk jeg det til.» Han forklarer sin stablemetode:
– Jeg begynner aldri med de store tingene og aldri de helt små tingene. En oppvaskmaskin er laget for mellomstore ting. Derfor fyller jeg den opp med mellomstore ting først. Så vil du oppdage en del smutthull. Der kan du putte de minste tingene, som smokker på en tåteflaske, barnekopper, sånne småting det passer å dytte nedi. Så, når du har gjort det, opplever du at her får du ikke plass til alle de store tingene, forklarer Aarbakke.
– Det er helt greit, for det å kunne stable i oppvaskmaskin, er også skjønne at noe må du vaske for hånd, utdyper han.
Aarbakke mener at forståelsen av maskinens volum i høyden er blant faktorene som skiller gode stablere fra de gjennomsnittlige.
– Det er mulig å få inn en langpanne eller en stekepanne, men da må du vite hva du holder på med. Å stable for høyt, eller stappe inn småting som går gjennom kurven og stopper propellen, er en av feilene jeg oftest ser at andre gjør, sier Aarbakke.
PÅ MÅFÅ
I høst fortalte representanter fra Miele og Electrolux til NRK at det ikke var nødvendig å skylle oppvasken før man satte den i maskinen. Nyheten spredte seg raskt. Det ble hovert i sosiale medier og kjøkkenkroker landet over. Men noen dager etterpå uttalte representanter for myndighetene at dette slett ikke stemte.
Det blir sagt at oppvaskmaskinen er en av de viktigste kimene til konflikt i et parforhold. I mange par er det én god og én dårlig stabler. Dette kan Anita Dietrichson bekrefte. Da hun tok over som leder av Næringsforeningen i Kristiansand-regionen ifjor, bragte Fædrelandsvennen et langt intervju med henne. Ett av spørsmålene dreide seg om hva hun er dårlig til. «Å stable i oppvaskmaskinen,» svarte den ellers ryddige Dietrichson.
– Hva gjør du galt?
– Jeg er for usystematisk og lite gjennomtenkt, sier hun.
– Hvis du ser en svær stabel som skal inn i oppvaskmaskinen: Hvordan tenker du da?
– Da tenker jeg at jeg bare må få det inn. Så begynner jeg et sted og hiver det inn på måfå.
EN LEGNING
– Det er jo et system inni oppvaskmaskinen, der man ser at alle små vinkler, alle hakkene, er tenkt for et formål, sier NRK-programleder Anne Lindmo.
Når hun en sjelden gang er alene hjemme, kan Lindmo kjenne en dyp tilfredsstillelse av orden og harmoni. Da kommer det ingen og kaster en matboks på toppen av tallerkenene eller dytter en sleiv vilkårlig mellom glassene.
– Jeg blir veldig lei meg, på et mikroskopisk nivå, når noen har satt boller der hvor det skal stå asjetter. Da får man kollapsproblematikken, der alt blandes sammen, og det ender med at tørr pasta kiler seg fast, sier Lindmo.
– Men jeg kan bli glad også, for eksempel når jeg renser avløpet og finner en utvasket sukkerert. Da blir jeg både opprørt og selvtilfreds og tenker: «De skal være glad de har meg», fortsetter hun.
– Hva gjør du når gjester begynner å stable?
– Jeg har en svoger. Når han stabler, slapper jeg av. Han er ingeniør i Kongsberg-gruppen og helt sjukt god, sier Lindmo.
Stablingen hennes passer hverken i stapper- eller praktikerkategorien. Lindmo er mer en systematiker.
– Det er en legning. Jeg elsker også å rulle opp ledninger og sette dem i strikk. Rulle reimer. Rulle tau. Sortere skismøring.
Lindmo gleder seg over det vakre i en godt organisert oppvaskmaskin.
– Når man får inn alt på benken uten at man må kompromisse med uvøren stabling. Det er forbløffende hvor glad man kan bli av det, sier hun.
– Nedturen kommer når du går ut i stua og ser at det står et glass der.
EN GOD LEKSE
Bent Hamer stabler aldri i andres oppvaskmaskiner, selv ikke hos folk han kjenner godt. Hamer hjelper gjerne til med å bære, skylle og ordne, men stopper ved oppvaskmaskinen.
– Det blir for tett på, sier han.
I julen har han huset fullt. Gjestene slipper heller ikke til i hans maskin.
– Jeg passer altfor godt på til det, sier Hamer.
Regissøren frykter det han kaller vandalstabling. En godt organisert maskin har et estetisk tilsnitt, mener han. Tallerkenene bør stå etter størrelse. Ting skal ikke stables oppå hverandre.
– For å få til dette, må du kjenne maskinen: Du må ha et bilde av hvordan sluttresultatet skal bli, forklarer Hamer.
– Hvorfor er det så tilfredsstillende med en godt stablet maskin?
– Det har nok med dypere ting å gjøre. Kanskje det handler om gleden over å lykkes? At du gjør noe på best mulig måte, samtidig som det ser ålreit ut.
Hamer jobber metodisk med å få sønnene interessert i stabling. De snakker om det i hverdagen. Eldstemann er på glid.
– Jeg klarer å få ham entusiastisk ved å vise en god stabling. Men jeg merker jo det, at noen ganger, når sønnene mine skal stable og jeg er i nærheten, tør de nesten ikke sette inn, sier Hamer.
Han prøver blant annet å lære bort hva som må skylles ekstra godt:
– Hvis du plukker ut av maskinen, og 25 prosent er hardt eller svart, er det en god lekse, vil jeg si.
EKSPERTEN
– Det viktigste – det aller, aller viktigste – er god research før du kjøper maskin, sier Yngve Yttredal.
Han jobber som sivilingeniør i Kongsberg-gruppen. Dessuten er han Anne Lindmos svoger.
– Du må ha en maskin der du kan flytte overkurven, slik at du kan stable glass i to høyder. Du bør også ha en liten skuff øverst, der du kan ha barneting og skarpe kniver. Og så må den ha lufttørking, sånn at når du tar ut, er alt helt tørt, fortsetter han.
Yttredal vet også hva som er det optimale stablesystem i hjemmet:
– To oppvaskmaskiner, forklarer han.
– Du sparer masse skapplass. Du kan stable rett fra maskinen til bordet og direkte tilbake i den andre maskinen.
SJAKK MATT
Etter at artikkelen er ferdig, tikker det inn en tekstmelding fra Bent Hamer:
– Bør også nevne en annen viktig variabel innen «the nobel art of stacking» ..., begynner han.
– ... særlig, kanskje utelukkende, i egen maskin på eget kjøkken: planlegging av hva man skal spise og drikke av og med, når maskinen begynner å fylles opp, fortsetter Hamer.
Han konkluderer:
– Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av måltidet, i aller videste betydning, måltidet kommer alltid i første rekke, men gleden over å for eksempel ta en espresso og avslutte stablingen med å lirke på plass den vesle, om enn litt lubne, espressokoppen i det siste mulige hullet, hviske «sjakk matt» idet jeg trykker på på-knappen ...
DN videresender tekstmeldingen til den selvutnevnte norgesmesteren Hans Geelmuyden:
– Jeg har møtt min overmann! fastslår han.
Dessertvognen er bare én grunn til å besøke Brasserie France.
Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.