Prentesvarten er både intelligent og slu, og den korrekturleser som over en lengre periode unngår alle hans listig oppsatte feller, har trykksakbransjen ennu til gode å møte.
Olav S. Østrem, «Manuskript og korrektur» (1975)
Strengt tatt er det lenge siden han var korrekturleser. Men årene da han hersket over en hel avisredaksjon med rød kulepenn, sitter ennå i Erik Bystads ryggmarg, en slags yrkesskade som preger hans lesing.
–