Dronekursen

Tekst

Luftfartsmyndigheter over hele verden frykter at hobbydroner skal føre til flykrasj og alvorlige personulykker. De vil ha felles kjøreregler for nordmenns nye favorittleketøy.

Fakta: HOBBYDRONER

Remotely piloted air systems (RPAS), unmanned aircraft systems (UAS) og multikoptre. «Drone» brukes som sekkebetegnelse.

Salget tar for alvor av i år. Produsenten Phantom er markedsledende.

Brukes først og fremst profesjonelt til å ta bilder og overvåke åkre og kraftledninger. Etterhvert populært blant hobbyfotografer og modellflyentusiaster.

Reguleres foreløpig av ordinært luftfartsregelverk. Holdningskampanjer og regelverk tilpasset bruken er under utarbeidelse.

20 oppslukte menn har samlet seg i et rom ved Forskningsparken i Oslo. Det piper og blinker i røde og grønne lys, små droner suser rundt i rommet som illsinte veps. Lyden har lokket til seg en kvinne i begynnelsen av 20-årene. Hun blir stående og se på i nesten ett minutt. Ingen ser på henne.

– Denne dronen er laget med tanke på å fly inne og har en ramme rundt propellene som hindrer at noen blir kuttet opp av dem, sier Henning Pedersen og viser frem den selvlagde dronen. Beskyttelsen rundt propellene har han frest ut med en fres til 13.000 kroner, kjøpt på nettet. Det ligger en haug selvlagde droner på bordet. Dronekroppene har droneentusiastene laget selv, elektronikken har de kjøpt på nett.

I et hjørne av rommet står en gryte med grillpølser og trekker. Med en drone styrer Henning Pedersen en pølse til Jørgen Gamre. En av droneentusiastene drar frem mobilen og viser frem siste flytur.

– Du bare se videoen fra den dronen vi krasjet ved Teknisk Museum!

 

EKSPLOSJON

– Det er en enorm interesse for dette i Norge. Salget har eksplodert. Det er snakk om tusenvis av solgte droner, og bare litt over 100 av disse flys av operatører som har søkt og fått godkjennelse av Luftfartstilsynet, sier Tor Iversen, kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet.

Dronene er uvurderlige og lovlige verktøy for en rekke yrkesgrupper, men potensialet for destruktiv bruk er samtidig nærmest ubegrenset. I takt med spredningen har medier over hele verden rapportert en markant økning i nestenulykker, tilfeller av alvorlig selvskading og innovativ luftkriminalitet. I Irland har fengselsvakter rapportert om tilfeller der kriminelle har prøvd å fly narkotika inn i luftegårder. Det franske fotballandslaget måtte i sommer avbryte en trening under oppkjøringen til VM, overbevist om at dronen over gressmatten kartla hele økten. Da det brant i Lærdal i januar, måtte politiet opprette en flyforbudssone for å hindre hobbydroner i å forstyrre redningsarbeidet.

– Mange tar «luften er for alle»-prinsippet veldig bokstavelig. Folk flyr droner nesten overalt, sier Iversen.

Han påpeker nøkternt at det å bli truffet av en drone som får motorsvikt 50 meter over bakken, er omtrent som å få et strykejern i hodet fra samme høyde.

Iversen sukker oppgitt gjennom røret.

– Det er ingen som setter seg på en moped og kjører uten å få opplæring i trafikkreglene først.

MEKKING. For droneentusiaster som Henning Pedersen er det å skru sammen sine egne doninger halve moroa

MEKKING. For droneentusiaster som Henning Pedersen er det å skru sammen sine egne doninger halve moroa

FULL OVERSIKT

At hun kunne bli filmet, slo henne ikke som en mulighet der hun satt i hagen og lot bikini­overdelen falle. Plutselig var det der, et kamera båret av en dings hun aldri hadde sett før, summende stedfast mot en skyfri bergenshimmel, som om den var holdt på plass av usynlige tråder. Kjersti Birkeland Wågsæther løp inn i huset. På kjøkkenet bemerket yngstesønnen at det antagelig var snakk om en drone. Fra vinduet så Wågsæther en mann og en kvinne forlate området, men hun rakk ikke stoppe dem. Da hun et par dager senere så en boligannonse for et hus lenger oppe i gaten, med fugleperspektivbilder som blikkfang, skjønte hun sammenhengen.

– Jeg reagerte veldig på at de ikke informerte om at de sendte den over meg. Det var ubehagelig og ekkelt. Jeg opplevde det som invaderende, sier Wågsæther.

I ettertid har hun stusset over at det ikke er påbudt med opplæring. Datatilsynet har mottatt seks henvendelser i 2014 fra nordmenn som er blitt spionert på med droner. Multikoptre som filmer inn i stuer og baderom, er en gjenganger. I november ifjor omtalte Aftenposten en episode der en kvinne skal ha blitt filmet av en drone mens hun satt i badekaret. Kommentarfeltet kokte med forslag til hvordan droneskeptikere best kan verne om privatlivet sitt. Mange truet med haglskudd. Andre snakket om potetkanon.

Det har vært mulig for folk å løpe rundt med telelinse og oppføre seg som idioter lenge. når jeg ser folk fly droner over andre mennesker, er jeg mer redd for at dronen skal falle ned

eirik solheim droneentusiast og nrk beta-redaktør

På en strand i Connecticut i USA ble 17 år gamle Austin Haughwout tidligere i sommer banket opp av en kvinne som mente han filmet henne med dronen sin. Kvinnen tvang den litt spinkle operatøren i bakken og ringte 911. Dronen hadde vært vendt utover havet, badegjestene kunne knapt sees. Da politiet til slutt dukket opp, var det kvinnen selv som endte opp med å bli siktet.

Angrepet er betegnende for skepsisen som har blomstret etterhvert som droneteknologien er blitt mer og mer tilgjengelig. Knut Jørgen Myre fra Elefun – en Grimstad-basert nettbutikk som etter å ha fått agenturet på det markedsledende dronemerket Phantom i 2012, nå selger rundt 70 prosent av dronene her til lands – mener frykten er blåst ut av proporsjoner.

– Jeg tror problemet er forsvinnende lite i forhold til alle de andre måtene folk kan overvåke naboen på, sier Myre og legger ut om kameratelefoner og spionpenner.

STØDIG. Eirik Solheims hjemmelagde «quadcopter» summer rolig over hundejordet i Maridalen. Hvor mange mekketimer han har brukt på den, tør han ikke tenke på

STØDIG. Eirik Solheims hjemmelagde «quadcopter» summer rolig over hundejordet i Maridalen. Hvor mange mekketimer han har brukt på den, tør han ikke tenke på

FOR LETT?

NRK Betas Eirik Solheim, droneentusiast både privat og profesjonelt, tror overvåkningsfrykten er overdrevet. For ham er det helt andre grunner til å frykte korttenkte dronepiloter.

– Jeg skjønner at jeg er uaktsom hvis jeg vifter med en motorsag på trikken, derfor gjør jeg ikke det. Med droner skjønner ikke folk alltid at de oppfører seg uaktsomt, og det er en utfordring, sier han.

På et hundetreningsområde langt inne i Maridalen i Oslo står Solheim og tripper foran to støtsikre kofferter med et styringssystem og to synlig hjemmelagde droner i seg. Han myser ut over plassen, følger to irske settere og en middelaldrende mann med blikket. Det skal helst være folketomt før man begynner å fly.

– Det har vært mulig for folk å løpe rundt med telelinse og oppføre seg som idioter lenge. Når jeg ser folk fly droner over andre mennesker, er jeg mer redd for at dronen skal falle ned enn hvorvidt de filmer eller ikke, forklarer han.

I fem år har Solheim koblet sammen egne droner – eller multikoptre, begrepet miljøet selv bruker for å unngå assosiasjoner til Hellfire-missiler og fordekt krigføring. På disse fem årene har den teknologiske utviklingen gått rekordfort. I løpet av 2014 har såkalte «plug and play»-droner, som bare krever et minimum av forkunnskap og teknisk innsikt, blitt bransjeledende.

Der pilotene før måtte sette seg grundig inn i teknologi og forsvarlig bruk, kan hvem som helst nå løfte et Gopro-kamera 50 meter opp i været få minutter etter at kjøpesummen forlater kontoen.

– Når brukervennligheten er så stor, bruker mange droner før de vet hvilke skader de kan påføre seg selv og andre. De er tunge nok til å skade deg hvis de detter ned, dessuten kan de kutte deg ganske stygt, sier Solheim.

Han forteller om en kollega som måtte sy åtte sting i hånden etter «et nanosekunds uoppmerksomhet». Selv har han arr på begge hendene etter uventede møter med store og små rotorblader.

Droneveksten er voldsom. vi håper at de som driver med dette, får en oppvåkning

kåre halvorsen avdelingsdirektør i havarikommisjonen

Siim Kallas, leder for transportpolitikk i Europakommisjonen, sier han er personlig bekymret for sikkerheten. Det jobbes på spreng med å få på plass et omfattende europeisk regelverk, men her hjemme har ikke Luftfartstilsynet lyst til å vente. Kommunikasjonsdirektør Tor Iversen forteller at kjøpekraft og nysgjerrighet har ført til spesielt stor utbredelse av droner her til lands. Allerede i løpet av få uker sender Luftfartstilsynet en ny, norsk droneforskrift ut på høring. Håpet er at et nytt regelverk kan tre i kraft i januar 2015. I høst lanseres en informasjonskampanje rettet mot hobbyoperatører. Det haster med å bygge holdninger. I verste fall kan det bli snakk om et totalforbud.

Solheim mener nybegynnerne må bli flinkere til å sette seg inn i gjeldende regler, men håper det norske droneregelverket fortsatt får lav terskel for eksperimentering. Stor aktivitet på hobbynivå vil gjøre det lettere for NRK å rekruttere fremtidens dronepiloter.

– Droner er en lærerik leke og et nyttig verktøy. Det ville vært synd hvis uvettig bruk fører til unødvendige begrensninger, sier han.

Dressurområdet tømmes for mennesker, Solheim begynner å rigge. En av Solheims store kjepphester er farene knyttet til rotorer og motorsvikt i stor høyde. Han oppfordrer til et YouTube-søk på «multicopter accidents» for ytterligere bevis. Å fly over folk uten først å advare dem om farene, er forbudt, men kutt og andre personskader er ikke det største faremomentet.

– Worst case-scenarioet er en kollisjon mellom et fly og en drone.

ØYEKONTAKT. Multikopteret er fininnstilt, men Eirik Solheim holder likevel et vaktsomt øye med doningen. Rotorbladene kan gjøre stor skade hvis man ikke følger med

NESTEN-KRASJET

Onsdag 28. mai 2014 takser et Cessna 207 propellfly med fem passasjerer fra Grenland fallskjermklubb mot rullebanen på Skien lufthavn Geiteryggen. Flyet tar av som planlagt, men under klatringen, flyreisens mest sårbare fase, ser fallskjermhopperne plutselig en flyvende gjenstand. Den befinner seg på 4800 fot og beveger seg i motsatt retning av småflyet, altså nedover. På det nærmeste er det bare 50 meter mellom Cessnaen og det de ombord i ettertid har forstått var en drone.

– I den fasen ville et treff vært svært ugunstig. Flyvingen foregikk i et område der det ikke skulle vært noen drone, sier Kåre Halvorsen, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon for transport.

Halvorsen leder granskningen av hendelsen. Han kan foreløpig si at episoden anses som en «alvorlig luftfartshendelse» og at en kollisjon kunne ført til en ulykke.

Myndigheter over hele verden ser med bekymring på økningen i sivil droneaktivitet. I Australia presenterte luftfartsmyndigheter tidligere i år rapporter om to lignende hendelser – én der et sivilt propellfly unngikk en drone med 20 meters klaring, en annen der et helikopter nesten krasjet med en drone over en fotballstadion. I juli meldte New York Times om pågripelser etter at to droner kom litt vel nær et politihelikopter. 30. juni lette politiet i Vancouver frenetisk etter føreren av en drone som forvillet seg inn i luftrommet over rullebanen på byens flyplass.

Å undersøke denne typen hendelser er viktig for å unngå tilsvarende episoder i fremtiden, mener Halvorsen, og understreker at episoden ved Geiteryggen er den første i sitt slag her til lands.

– Droneveksten er voldsom. Vi håper at de som driver med dette, får en oppvåkning, sier han.

LUFTFARE. I dag finnes det nærmere 10.000 hobbydroner i Norge. Hva skjer når det tallet øker? Luftfartsmyndighetene håper å regulere før det oppstår større ulykker

LUFTFARE. I dag finnes det nærmere 10.000 hobbydroner i Norge. Hva skjer når det tallet øker? Luftfartsmyndighetene håper å regulere før det oppstår større ulykker

Fakta: Regelverket

Det er forbudt å fly over folk, med mindre man har fått godkjennelse fra alle berørte parter og operatøren har godkjennelsene til å fly. Operatøren plikter å informere om farer knyttet til bruk. Å fly over større folkemengder i forbindelse med konserter og andre større arrangementer er forbudt.

Man skal alltid kunne se farkosten. Maksimalt tillatt høyde er 400 fot.

Modellflyging må gjennomføres på en slik måte at det ikke medfører fare for ordinær luftfart eller skade på person eller eiendom.

Personer som vil selge bilder eller tjenester innhentet av eller utført med droner, må søke Luftfartstilsynet om tillatelse. Tillatelser gis for to år av gangen og gjelder bare norsk territorium.

Kilde: Luftfartstilsynet

USIKKER FREMTID

– Jo større dronetetthet, jo større sjanse for at uønskede situasjoner skal oppstå. Med én bil alene på en vei er sjansen for ulykker liten, med 100 biler er den stor. Det samme gjelder for droner, sier Tor Iversen i Luftfartstilsynet.

Det er lite som tyder på at salget flater ut med det første. Elefun regner med å omsette droner og droneutstyr for rundt 40 millioner kroner i 2014, mot ti millioner ifjor. «Dronies», selfies tatt ved hjelp av en drone, er allerede blitt et fenomen. Amazon-sjef Jeff Bezos fabler om en leveringskjede utelukkende bestående av droner. I juli ble det kjent at hoteller i Las Vegas nå tilbyr «drone bottle service» – droneservering av spritflasker – til badegjestene sine, under beskrivelsen «the future of drinking».

– Hadde jeg vært ved et basseng, ville jeg holdt meg minst 20 meter unna en drone, sier Eirik Solheim tørt.

Allerede i januar 2013 ble det rapportert om det som antageligvis er den første nedskytingen av en sivil drone, da et jaktlag i Sør-Carolina i USA så seg lei på en lokal dyrevernsgruppes forsøk på å stoppe en årlig duejakt.

Fra Grimstad melder Elefun-gründerne at de tror teknologien kommer til å bli bedre, mer stabil og enda enklere å bruke. Importøren spår en utvikling som matcher det teknologiske spranget mellom de første smarttelefonene og dagens bransjeledere. Snart kommer modeller som ikke må styres, men som følger etter brukeren.

– Produsentene kommer til å bli flinkere til å få folk til å holde seg innenfor retningslinjene, sier Knut Jørgen Myre.

Han forteller at det er blitt vanligere med innstillinger som begrenser høyde og gjør det umulig å fly inn i visse luftrom, for eksempel rundt flyplasser. Selv vil Elefun fortsette å oppfordre folk til å følge med på regelverket.

– Litt flåsete kan man si at det i utgangspunktet er for enkelt å bruke disse. Det er mye avansert teknologi og mye som kan gå gærent som er utenfor produsentens kontroll, sier Myre.

Han mener likevel at de aller fleste bruker dronene forsvarlig.

– Så lenge du legger til rette for at folk kan drive med dette på en ordentlig måte, er det ikke så mye mer du kan gjøre. De aller fleste følger regelverket. Selger du en bil, har du ikke ansvar for å hindre at folk fyllekjører.

Les også om dronepilotene i USA

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk