Pilene peker så smått USAs vei, men dagens amerikanere vil være den første på flere generasjoner som vil få det tøffere enn sine foreldre, mener sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets.
- Vi begynner å se en generasjon som ikke har hatt en høyere levestandard enn sine foreldre, snarere tvert imot, og der sosial mobilitet lider. Det er veldig alvorlig, både sosialt sett og for å få frem talenter. Hvis ikke intelligente barn av fattige foreldre får muligheter, og det blir dumminger av pappagutter som tar høyere utdanning, får man et problem. For noen er jeg redd at drømmen blir et mareritt, sier Mork til DN.
- For tidlig å juble
Amerikanske nøkkeltall har vist seg sterke tross i at flere har vært preget av en uvanlig kald vinter. Arbeidsledigheten trekker gradvis nedover fra høye nivåer, boligmarkedet fortsetter å bedre seg og inflasjonen er lav. Torsdag oppjusterte så også myndighetene den økonomiske veksten i fjerde kvartal 2013 fra 2,4 til 2,7 prosent, drevet av en konsumjustering på 0,7 prosentpoeng fra de opprinnelige tallene, til en oppgang på 3,3 prosent.
Mork mener imidlertid at det er for tidlig å juble, og viser til at det fortsatt er et betydelig gap mot vekstbanen fra før finanskrisen og tidligere gjeninnhentingsperioder fra dype resesjoner, som i 1974-75 og 1981-82.
- Det er noe her som foregår som ikke er slik det var før. En mulighet er en resesjon i forbindelse med en finanskrise, som forsåvidt er riktig, men Larry Summers' (amerikansk økonomiprofessor, hedgefondtopp og Obama-rådgiver, journ.anm) poeng er litt mer enn det, nemlig at de eneste begivenhetene som har gitt vekstrater som USA hadde på 60- og 80-tallet har vært bobler, sier sjeføkonomen.
Fattigdommen øker
Det er også noe underliggende i dagens utvikling som er verdt å holde øynene på, mener Mork. Veldig mange arbeidsplasser betaler ikke stort. Samtidig har bankene begynt å kreve nedbetaling på lån som amerikanerne tok opp for ti år siden gjennom å spise av verdiene i boligene sine.
Fattigdommen i verdens største økonomi er også langt fra å bli utryddet, femti år etter at president Lyndon Johnson erklærte den krig. En rapport fra US Census Bureau i januar i år avslørte at nærmere en av tre amerikanere opplevde å ha levd under fattigdomsgrensen i minst to måneder under den globale resesjonen mellom 2009 og 2011. Og i 2012 levde 47 millioner amerikanere, hvorav 13 millioner barn, i fattigdom.
Det voksende gapet mellom fattige og rike rammer ikke bare amerikanerne selv men tynger den amerikanske økonomien, ifølge et flertall av 36 økonomer Associated Press var i kontakt med i desember 2013.
- Jeg vil ikke si at alt er vel, selv om jeg er glad for å se at det går fremover som det gjør, sier Mork.
Usikker vekst
Den mye kritiserte ukonvensjonelle pengepolitikken fra Den amerikanske sentralbanken (Fed), der man bare ifjor pumpet mer enn 1000 milliarder dollar inn i markedet, har faktisk fungert, og gitt vekst uten overdreven inflasjon, påpeker økonomen.
Spørsmålet er hvor veksten skal komme fra. Det store etterspørselssuget uteblir fordi folk har mindre penger mellom hendene, og frykten for at fremtiden ikke blir som man tidligere så for seg øker.
På den annen side kan ny teknologi gi grunnlag for investeringer og inntjeningsgevinst. Handelsbanken-økonomen peker på fornybar energi og nyvinninger innen batterikapasitet, som to eksempler.
- Det er ennå litt tidlig og vanskelig å si. Vi har blitt gledelig overrasket før over teknologiske fremskritt, men også skuffet, sier Mork.
- Kan hjelpe på utjevningen
Selv om han er tydelig på at dagens amerikanere vil ha dårligere leverstandard enn sine foreldre, finnes det også lyspunkter. Obamas helsereform har gitt svakerestilte amerikanere uten jobb rett til helseforsikring, og antas bedre landets helsesituasjon og arbeidsevne. Det til tross for forventning om noe frafall blant dem som kun har vært i jobb på grunn av de tilknyttede helserettighetene, ifølge Mork.
- Jeg tror Obamacare kan hjelpe noe på utjevningen, og at ikke drømmen skal bli ødelagt av et sykdomstilfelle, sier sjeføkonomen.
Han ser imidlertid ikke for seg en snarlig bedring, men at amerikansk økonomi vil vokse sakte, trolig i en takt på 2-2,5 prosent i året. Det vil også by på utfordringer for en fersk amerikansk sentralbanksjef, ifølge Mork, som skal bremse opp stimulitiltak uten å bremse økonomien.
- Yellens oppgave blir vanskelig nok, når hun nå skal normalisere alt sammen, og vite nå hun skal ta hvert skritt og få kommunisert det uten at det skremmer folk, sier han.
Les også: Mork om Yellen: - Fullstendig ekko av Ben Bernanke og Sjeføkonom om Bernanke: - Han som reddet verden fra undergang
- Det er svake forventninger
Mork støttes av investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management, som ser en svak utvikling i inntjeningen blant amerikanske bedrifter de neste årene.
- Man skal være glad om man får en 3-5 prosent inntjeningsvekst de neste årene, sier han til DN.
Dels fordi inntjeningen allerede er rekordhøy, som har vært drevet av massive kostnadskutt, men også fordi en eventuell konsumbedring vil bli spist opp av økte investeringer og høyere kostnader gjennom økte lønnskrav, påpeker han. Samtidig vil en eventuell bedring i økonomien øke rentene, og dermed bedriftenes rentekostnader.
- Det er svake forventninger til vekst, og selskapene har vært forsiktige med kostnader og forsiktige med å investere. Det ironiske er at med beskjedne forventninger så er det egentlig perfekte forhold for bedriftene, med lav rente og begrenset konkurranse, sier Næss.
Markedets forventninger til amerikanske selskapers inntjening fortsetter også å falle, og ble senest nedjustert i forrige uke.
- Det virker som om at man gjentar mønsteret fra ifjor, da man begynte å tro på en 12-13 prosent inntjenningvekst og så endte det opp med beskjedne 4-5 prosent. Det virker som at vi er på samme vei nå, sier investeringsdirektøren.
Makrorush
Senere denne uken kommer det en rekke viktige nøkkeltall fra amerikansk økonomi. Tirsdag slippes aktivitetsindeksen ISM for industrien, som blir sett på som en god indikator for å avsløre endringer i konjunkturutviklingen.
Onsdag og fredag ettermiddag slippes dessuten de månedlige arbeidsmarkedsrapportene.
Onsdagens rapport fra ADP Employer Services, som viser endringer i privat sysselsetting, blir sett på som en pekepinn på den offisielle og langt mer omfattende jobbrapporten fra myndighetene på fredag.
Les også:
Toppanalytiker frykter ny aksjenedtur
- En forsnakkelse
Mener Fed er delt i synet om fremtidsguiding
Dette vil markedet ha svar på
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.