I slutten av januar utlyste Regjeringen nye oljeområder i Barentshavet. Det var første gang på 20 år at det ble åpnet helt nye områder for oljevirksomhet på norsk sokkel.

Beate Sjåfjell er professor ved universitetet i Oslo og styreleder i Concerned Scientists Norway. Hun mener tildeling av leteområder til oljeselskaper i dette havområdet vil være grunnlovsstridig.

«Grunnloven sier vi har krav på et levelig klima. Da er det en krenkelse å forutsette en storstilt utvinning av fossile ressurser i sårbare områder», skriver Beate Sjåfjell i en kronikk på NRK Ytring.

- Det virker som om det er manglende vilje til å ta inn over seg konsekvensene av den kunnskapen vi har. Det snakkes mye om omstilling og at vi må finne nye næringer etter oljen, men likevel vil man holde på så lenge som absolutt mulig med business as usual, sier hun til DN.

- Ikke enveisløsninger

Politisk rådgiver i klima og miljødepartementet Jens Frølich Holte (H) er ikke enig i at det er så åpenbart som Sjåfjell mener.

- Grunnlovens § 112 gir de overordnede rammene for vedtakelse, tolkning og anvendelse av regelverk som forvaltningen må forholde seg til. Derfor gir den naturlig nok et betydelig rom for skjønn til å velge hvilke tiltak forvaltningen skal sette inn og når den skal gjøre det, skriver han i en kommentar til DN.

Han mener at også tiltak som trekker i motsatt retning må regnes med.

- Dette er jo ikke snakk om enveisløsninger på klima- og miljøfeltet. Vi har for eksempel høye CO2-avgifter, kvoteplikt og strenge miljøkrav på norsk sokkel, noe som betyr at utslippene er betydelig lavere enn de ellers ville ha vært. I sum viser de mange klima- og miljøtiltakene vi har vedtatt at regjeringen bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet i tråd med Grunnloven § 112, sier Holte.

- Enkelt spørsmål

Sjåfjell reagerer på at det lyses ut nye oljeområder helt opp mot iskanten i Barentshavet samtidig som Regjeringen snakker om omstillingen til lavutslippssamfunnet. Av de 54 blokkene som lyses ut nord for Polarsirkelen, ligger 40 ifølge Polarinstituttet i sårbare områder.

- Det er så veldig langt unna den veien vi skal gå, sier hun, og viser til at det både av hensyn til klima, miljø, menneskeretter og økonomisk forvaltning er en dårlig ide.

«Det er mange vanskelige spørsmål i omstillingen fra å være et oljeavhengig land til å bli et fornybart, fremtidsrettet Norge. Om vi skal satse på å hente opp fossilt brennstoff i Arktis eller ei, er ikke et slikt spørsmål. Det er et enkelt spørsmål, og svaret er opplagt nei», skriver hun i kronikken.

Grunnlovens paragraf om klima og miljø pålegger staten å gjøre det som er nødvendig for å sikre oss og våre barn og barnebarn et levelig klima og miljø, og forbyr staten å gjøre det som hindrer at dette målet kan oppnås, oppsummerer professoren.

Hun mener det er opplagt naturvitenskapelig at det vil være en krenkelse av Grunnloven å fortsette en storstilt utvinning av fossile ressurser i de sårbare nordområdene.

- Mitt samfunnsansvar

- Dette bør politikere og regjeringen ta inn over seg, sier Sjåfjell.

- Er dette politikk eller jus?

- Jeg snakker om overholdelse av Grunnloven. Det er definitivt jus. Samtidig henger jus og politikk sammen. Jusen er det kraftigste verktøyet for å få gjennomført den politikken man ønsker. Stortinget vedtok denne bestemmelsen i 1992 og skjerpet den i 2014. Da var politikerne enige om at dette var så viktig at det skulle inn i vår høyeste nasjonale rettskilde, sier hun.

- Det hører til mitt samfunnsansvar som jusprofessor å si fra når jeg mener at Grunnloven brytes på et område jeg jobber på, sier hun.

Ventre og Krf har varslet kamp om grunnlaget for utlysningen av de nye områdene i Barentshavet. For at det skulle være forenlig med regjeringsplattformen måtte det området som defineres som iskanten flyttes nordover. Det gjorde regjeringen, ved klimaminister Tine Sundtoft, samme dag som utlysningen ble annonsert.

- Vil du prøve dette rettslig?

- Det er min intensjon å klargjøre at det er grunnlovsstridig. Det er opp til andre å ta det videre. Det ligger ikke i min rolle å ta initiativ til et søksmål mot staten, og jeg vil jo trolig heller ikke ha rettslig interesse i det. Men det vil organisasjoner som representerer miljø og fremtidige generasjoner ha. Det er ikke usannsynlig at det vil bli fulgt opp på den måten dersom regjeringen ikke setter i gang med den omstillingen vi har krav på etter grunnloven, sier hun.

Sjåfjell påpeker at omstillingen Sundtoft og Solberg stadig snakker om, ikke er i gang.

- Det var først da oljeprisen falt at statsministeren sa at vi kanskje må begynne med denne omstililngen litt tidligere enn planlagt. Det virker som om man er låst i gammel tenkning, sier hun.

Hun forteller at hun selv veldig ofte møtes med argumenter om at det er urealistisk å slå av oljeproduksjonen over natten.

- Det er jo ikke det vi snakker om. Tvert om er det for å unngå brå skift at vi må starte denne omstillingen nå. Vi må starte omstillingen nå, og det mest opplagte er å ikke åpne nye områder som åpenbart ikke kan utvinnes innen togradersmålet for leting, sier hun.

Nøling

Det er ikke ofte norske jurister peker på grunnlovsbrudd, men Sjåfjell mener det er på sin plass.

- Jeg er ikke den eneste som tenker i denne retningen, men det er blant jurister som blant politikere en viss nøling i å ta konsekvenser av det grunnlovens paragraf 112 bestemmer, og tilsvarende regler på EU-nivå, sier hun.

Hun mener det er noe menneskelig i at man nøler med å ta dramatiske grep.

- Det er allmenn psykologisk motstand mot at vi må snu skuten fullstending. Samtidig er det en gryende erkjennelse og flere og flere som ser i den retningen, både blant jurister og investorer, sier hun.

«Naturvitenskapen har vist at planetens tålegrenser ikke er tøyelige: Vi vet at vi må gjøre alt vi kan for å begrense oppvarmingen globalt til målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader sammenlignet med førindustriell temperatur. Dette målet ble politikerne enige om i Cancún-avtalen i 2010. Avtalen er basert på klimavitenskapelig forskning for å unngå irreversible farlige klimaendringer», skriver Sjåfjell i kronikken.

- At vi skal holde oss innenfor jordas tålegrenser er minimumskravet Grunnloven § 112 stiller. Det er en plikt som Norge har, og ved å følge denne plikten kan vi bli en pådriver for at andre land gjør det samme, sier hun.

 

Les også: Småpartiene danner klimafront

Ap-kamp om iskanten dn+ (krever innlogging) 

På kant med is dn+ (krever innlogging)

Ap kan si nei til olje i nord

Stor tvil om Barents-olje blir lønnsom

På tynnere is

- En totalt uansvarlig klimapolitikk

Venstre og KrF varsler oljekamp i Stortinget  

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.