Den såkalte Nettavisen-saken har ennå ikke fått sin definitive avslutning i rettsvesenet, seks år etter at de påståtte straffbare forholdene skal ha funnet sted.

Nå skal Høyesterett avgjøre hvilke krav som må være oppfylt for at noe skal kunne regnes som innsideinformasjon etter loven. Kan man stille krav til et visst kursutslag før noe regnes som ulovlig innsidehandel lurer både forsvarer og Økokrim på.

Sommeren 2006 gikk Økokrim til razzia hos Nettavisen etter å ha kommet på sporet av det som kunne være innsidehandel. Etterforskningen avdekket at Thomas Gulbrandsen, en av journalistene i avisen, hadde solgt aksjer i DNO rett før Nettavisen publiserte en artikkel som kunne bidra til usikkerhet rundt verdien av DNOs engasjement i Nord-Irak. Journalistens far, Hallvard Gulbrandsen, hadde også kvittet seg med en større mengde DNO-aksjer rett før artikkelen ble offentlig kjent.

Først frifunnet
Da saken var opp i tingretten i 2009, ble Hallvard og Thomas Gulbrandsen frikjent. Tingretten tolket loven dithen at kurspåvirkningspotensialet i informasjonen måtte være merkbart, noe retten mente minimum måtte ligge mellom to og ti prosent.

Da tingretten konkluderte med at det var umulig å fastslå hvilken effekt den negative artikkelen hadde på aksjemarkedet for en såpass volatil aksje, falt den ned på å frifinne far og sønn for denne delen av tiltalen. Tingrettsdommer Torstein Hellesnes bemerket også i dommen at DNO-aksjen var klart overkjøpt og rent aksjeteknisk så svak ut da Nettavisen publiserte artikkelen. Videre mente tingretten at Nettavisen ikke hadde gjennomslag overfor seriøse investorer.

Så opphevet
Økokrim anket tingrettens lovanvendelse til lagmannsretten. Da saken var oppe i Borgarting høsten 2011, opphevet den høyere rettsinstansen frifinnelsen fra tingretten. Lagmannsretten konkluderte som Økokrim med at kurspåvirkningspotensialet ikke må kunne kvantifiseres så lenge opplysningen er nok til at en fornuftig investor vil benytte seg av informasjonen som en del av grunnlaget for sine investeringer.

- Anvendelsen skal skje uavhengig av hvilken virkning opplysningen faktisk får når innsideopplysningen blir kjent, skrev de tre lagmannsrettsdommere i sin avgjørelse.

Nå er det Høyesterett som skal avgjøre hvordan de felleseuropeiske reglene for straffbar innsidehandel skal forstås. Om Høyesterett konkluderer i tråd med lagmannsretten kan far og sønn Gulbrandsen legge saken bak seg. Men hvis dommerne ved landets høyeste domstol er enig med Økokrim og lagmannsretten, må Hallvard og Thomas Gulbrandsen belage seg på å rykke tilbake til start; i dette tilfellet til Oslo tingrett for en ny vurdering av skyldspørsmålet.

- Nå skal Høyesterett for første gang ta stilling til innsidebestemmelsens materielle innhold. Vi ser frem til å få en endelig avkl#229 på hvordan dette vilkåret skal forstås, sier førstestatsadvokat Hans Christian Koss som er leder for verdipapirteamet hos Økokrim.

Les også: Er det lov være smartere enn en maskin?

<b>Får fremme saken i Høyesterett</b>

<b>Anker til Høyesterett</b>

<b>Misfornøyd med Gulbrandsen-dommen</b>

<b>Økokrim vant frem</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.