I Norge er omtrent 20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på en eller annen form for trygd.
Uføretrygd, arbeidsavkl#229spenger og sykepenger legger nå beslag på fem prosent av verdiskapingen i Norge. Det er ille nok, og det skal bli verre. De trygdede skal bli flere og de yrkesaktive færre de kommende årene, skrev Dagens Næringsliv forrige uke.
Les også: Uføre på jobb
Nå har to nederlandske og én amerikansk forsker publisert ny trygdeforskning, som kan være relevant for Norge.
For etter å ha studert effektene av innstrammingen i uføretryden i Nederland i 1993, fant de tre forskerne Lex Borghans Anne C. Gielen og Erzo F.P. Luttmer at lavere trygdeutbetaling førte til økt arbeidsinnsats blant trygdemottakerne.
Nesten ingen inntektstap
Frisch-forsker Simen Markussen har forsket mye på temaer knyttet til trygd og sykepenger, og mener forskningen er svært interessant.
- Forskerne har sett på en reform i uførepensjonen i Nederland, der det strammes inn i hvor mye uførepensjonister får utbetalt. Man ser at for de uføretrygdede der, ble det nesten ingen inntektstap, sier han.
I Norge har uføredebatten rast i flere år. Norge bruker omtrent ti prosent av hele statsbudsjettet på å betale folk i arbeidsfør alder som ikke jobber (se faktaboks).
- Burde man gjøre en slik innstramming i Norge også?
- Å gjøre en slik innstramming blir en politisk vurdering, sier Markussen.
Skjerpet kravene
Innstrammingen i Nederland innebar blant annet at de medisinske kravene ble skjerpet, samtidig som at utbetalingene ble redusert.
To år etter reformen ble implementert var 93 prosent av dette inntektsbortfallet erstattet. 31 prosent ble erstattet av andre stønader, mens 62 prosent ble erstattet av mer arbeidsinntekt.
Les hele rapporten her (ekstern lenke).
- Omtrent seks av ti kroner ble erstattet av mer arbeid, mens tre av ti kroner ble erstattet av andre stønader. Sistnevnte har vi også sett i Norge med innføringen av AFP, sier Markussen.
Mindre penger, færre uføretrygdede
Et av hovedfunnene, ifølge forskerne selv, er at det kan være betydelig kapasitet blant de uføretrygdede. Forskerne konkluderer med at arbeidsinnsatsen ikke bare begrenses av sykdommen, men også av økonomiske insentiver.
- Det som er viktig i denne forskningen er at det blant mange langtidsuføre finnes en betydelig arbeidsevne, sier Markussen.
- Tror du folk jobber mer fordi de i virkeligheten ikke har vært uføre i så stor grad som trygden tilsier, eller tvinges de til å utføre arbeid de egentlig er for syke til for å opprettholde livssituasjonen sin?
- Det at de fleste i snitt greier å skaffe tilbake mesteparten av inntekten betyr at de har noe arbeidsevne, men det betyr ikke nødvendigvis at det er juks. Det kan imidlertid være problematisk for noen å gå tilbake og jobbe, og det vil alltid være noen som taper på en slik innstramming. Men det er klart at dersom ordningen er mindre sjenerøs, vil man også få færre uførepensjonister.
Les også:
<b>Bruker 370 milliarder på å lønne 1,3 millioner som ikke jobber </b>
<b>- Vi har kastet hundretusenvis ut av arbeidslivet</b>
<b>- Det har oppstått en uførepanikk</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.